Mener filosofi som fag er på vei til å få et legitimeringsproblem

Trondheim (Khrono): Debatten om mannsdominert pensum i ex.phil har pågått for fullt de siste ukene. I Trondheim diskuteres det også om man bør revidere pensum i de ordinære filosofifagene.

— Det er ikke heldig om tilsettingssaken på NTNU gir et inntrykk av at ex.phil. er reaksjonært, sier førsteamanuensis i filosofi på NTNU, Roe Fremstedal til Khrono.

— Hele poenget er å endre og modernisere ex.phil. Så fikk det en uintendert konsekvens ved at man tilsatte ti menn, sier han.

Legitimeringsproblem

I kjølvannet av fusjonen mellom tre høgskoler og NTNU, til nye NTNU, har man valgt å legge om hele ex.phil.-faget fra 1. august i år. Det innføres ny lærebok, nytt undervisningsopplegg og nye eksamensformer.

Den nye ex.phil-boken på NTNU, «Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn», skrevet av Dagfinn Døhl Dybvig, Magne Dybvig og Truls Wyller har blitt kritisert for å bare nevne åtte kvinner mot 96 menn.

— Det som ikke er nytt ved NTNUs nye ex.phil.-lærebok er innholdet. Det er fortsatt stort sett «det gamle», sier filosofi-professor, Solveig Bøe.

Bøe mener at denne boka bidrar til å bekrefte et syn på ex.phil. som et emne som ikke følger med på utviklingen i samfunnet ellers.

— Det er en form for konservatisme som kan føre til at ikke bare rekrutteringen av kvinnelige studenter går ned, men også at filosofi som sådan får et legitimeringsproblem. Hvordan er et ex.phil. som nesten bare har mannlige tenkere på pensum, og der relevante kvinnelige tenkere ekskluderes, et aktuelt fag, spør hun.

Dekan Anne Kristine Børresen sa nylig at det nå er diskusjoner på NTNU om man skal gjøre en ytterligere revidering av den nye ex.phil-boken, og om man eventuelt skal skrive en helt ny pensumbok.

«Identitetspolitikk»

Les også:

Filosof og kvinne: — Uansett hva man gjør kan det føles litt som en statement

Ingvild Torsen er fagansvarlig for ex.phil. på Universitetet i Oslo (UiO) og forfatter av en planlagt ny ex.phil.-bok som vil inneholde langt flere kvinnelige bidrag enn det som er vanlig. Hele 33 prosent kvinner vil det være. Hun har fått kritikk etter at hun uttalte seg i et intervju med Khrono og blant annet spurte:

«Hva slags spørsmål som stilles er viktig. Kjenner studenten igjen erfaringer, beskrivelser og spørsmål som stilles?»

Hennes kollega på UiO, Jens Saugstad, kritiserer henne for å legge til grunn en «identitetspolitisk standpunktteori i sine sikkert velmente bestrebelser på å revidere Ex.phil. for at kvinner og minoriteter skal kunne kjenne seg igjen i faget».

I et debattinnlegg i Khrono argumenterer Saugstad for at anklagen som stadig fremsettes er at lærebøker i filosofihistorien har utelatt viktige kvinnelige bidrag - også fra 1600- tallet og opp til 1900-tallet.

«I så fall skulle en forvente at påstanden ble belagt med kvinnelige filosofiske forfatterskap av betydelig størrelse og kvalitet. Så når bare et par kvinnelige brevskrivere finner veien inn i pensum, svekker det, snarere enn støtter, Torsens kritikk av den klassiske filosofihistoriske kanon av mannlige filosofer som en «konstruksjon» som gir et feilaktig bilde av kvinnenes bidrag,» skriver han.

Rektor og norsklærer Lill Eilertsen har også slengt seg med i debatten. Hun mener at det sikkert kan finnes gode grunner til å øke kvinne- og minoritetsandelen i den filosofiske kanon, «men behovet for kjønnet eller etnisk identifikasjon bør ikke være hovedgrunn».

— Uheldig formulering fra Wyller

Samtidig har Truls Wyller, som er en av forfatterne bak den nye ex.phil.-boken på NTNU, provosert mange med denne formuleringen i et debattinnlegg i Klassekampen 14. september:

«Det er svært gledelig at kvinner i dag spiller en framtredende rolle i filosofi og vitenskap. Det vil ganske sikkert prege skrivingen av filosofihistorie om la oss si femti år. Men ikke minst for å se betydningen av denne utviklingen synes jeg det er viktig å ikke gi et skjevt bilde av kvinnelig innflytelse på tidligere tiders tenkning».

Formuleringen førte blant annet til en debatt i Dagsnytt 18 på NRK mot samfunnsdebattant og tidligere filosofistudent Anna Kvam.

— Jeg er bekymret for om man rett og slett ikke har lett godt nok etter kvalitet og et stort nok mangfold av tenkere, sa Kvam i debatten.

Roe Fremstedal sier til Khrono at han ikke har møtt noen innenfor filosofimiljøet som er enige med Wyllers formulering i Klassekampen.

— Det var en uheldig formulering fra Wyller, som har provosert mange og jeg kan ikke tilslutte meg den. Det høres veldig passivt ut, som om vi skal sitte å vente på at det kanskje blir bedre 50 år inn i framtiden. Det der var ganske ulykksalig rett og slett, sier han.

Må se alvoret

Solveig Bøe er blant dem som ønsker at NTNU skal gjøre som UiO, og lage ny ex.phil.-bok der kvinner i større grad er representert. Hun understreker at det ikke handler om å kvotere dem inn, men om å inkludere dem fordi de faktisk bidrar med gode argumenter og interessante teorier.

— Det er godt hvis denne situasjonen med mannsdominans på instituttet gjør at bevisstheten skjerpes og man kan starte med blanke ark i pensumspørsmålet. Da må også kvinnelige forfattere inn i lærebokprosjektet, tenker jeg. Det har en verdi i seg selv og kan også bidra til å rekruttere kvinner til instituttet, sier hun.

Les også:

Universitetet i Oslo skal lage ex.phil-bok med flere kvinnelige filosofer

Bøe mener en del menn er blinde for at det at de er menn virker inn på hva de velger ut som relevant.

— Det er nok ikke bare kvalitet som avgjør hvem som kommer inn i pensum, sier hun.

— Jeg er sikker på at hvis det var tre kvinnelige forfattere som hadde skrevet denne boken ville det vært flere kvinnelige forfattere i teksten også. Ubevisst kjenner man seg igjen i det mannlige perspektivet, og man lar det falle sammen med fornuften sitt perspektiv, sier hun.

Bøe sier hun er skuffet over at kvinneperspektivet nærmest har vært fraværende, og at kvinner selv må kjempe for å få det på agendaen.

— Et diskusjonsfellesskap uten kvinner er et kjønnet fellesskap - et mannlig fellesskap. Det er det siste NTNU trenger om ønsket er å få flere kvinnelige filosofer i undervisningsstaben, sier hun, og legger til:

— Hvis en fortsetter med å ikke la kvinnelige tenkere blir inkludert i undervisningen til ex.phil., vil det kunne føre til at filosofi i større grad enn før blir et mannsdominert fag. Det tror jeg ingen ønsker, og jeg håper det har har skjedd endringer allerede neste år.

Sammenheng mellom kvinner i filosofi og kvinner på pensum?

I en forskningsartikkel fra 2015 argumenterte Inga Bostad og Tove Pettersen for at mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget i Norge og den lave andelen kvinner i faget henger nøye sammen.

De mener den skjeve kjønnsbalansen trolig ikke vil endre seg så lenge feministisk filosofi og bidrag av kvinnelige filosofer er marginalisert eller fraværende.

— Når studentene stort sett bare møter mannlige lærere og forskere, og får forelagt pensumlister som nesten utelukkende består av tekster skrevet av mannlige filosofer, skaper dette inntrykk av at det ikke finnes kvinnelige filosofer som er gode nok til å bli lest eller ansatt, sa filosofiprofessor, Tove Pettersen til Khrono i mai.

Khrono har snakket med to filosofistudenter på NTNU, Maia Vige Helle og Marlene Lindtner. De synes det virker merkelig om pensum skal ha mer å si for kvinneandelen i faget filosofi enn i andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Les også:

Dette tenker jeg fordi jeg er kvinne

— Man kan snakke om at det er få kvinner på pensum, men det er det jo i de fleste humanistiske fag. Menn har historisk kommet med flest bidrag. Dette er ikke unikt for filosofi. Det er rart om det bare får utfall her i såfall, sier Maia Vige Helle.

Marlene Lindtner mener det er viktig at filosofistudentene blir møtt i interessene sine.

— Det man har forelest i har holdt seg likt ganske lenge. Det er kanskje litt satt og kan gjøre det vanskeligere å bli møtt hvis man tenker annerledes. Det er samtidig viktig å ikke redusere det å være kvinne og filosof til «feministisk filosofi», sier Lindtner.

Hun mener likevel det skal mye til før de feministiske perspektivene dominerer.

— Jeg har vært i forelesning hvor Simone de Beauvoir ble omtalt som «han» av en student. Jeg skjønner jo egentlig at det kan skje, når det ville stemt i ni av ti tilfeller, sier Lindtner.