Filosof Melsom: «Min karriere hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde hatt flere kvinnelige professorer»

Khrono har skrevet om filosofimiljøet på NTNU, hvor man lyste ut ti faste vitenskapelig stillinger i filosofi og ex.phil og endte opp med å ansette ti menn.

En av begrunnelsene som ble gitt for dette var at filosofifaget fortsatt er et av de mest mannsdominerte fagmiljøene i landet. Hvorfor er det sånn?

— At det er få kvinner i filosofi har ingenting å gjøre med at kvinner er dårligere filosofer enn menn. Det viser bare at det finnes mekanismer i faget som gjør det svært vanskelig for kvinner å bli anerkjente, sier professor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), Tove Pettersen til Khrono.

Det materialet Inga Bostad og jeg gjennomgikk i 2015 viste at tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i filosofi ofte har møtt har hard motstand i mange fagmiljøer.

Tove Pettersen

— Min karriere hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde hatt flere kvinnelige professorer, sier Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver hos Human-Etisk forbund til Khrono.

Under en tredjedel av de ansatte er kvinner

Khrono har hentet inn tall fra de fire største filosofiutdanningene i Norge ved NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO). De har mellom 24 -30 prosent kvinnelige ansatte på sine filosofiutdanninger.

UiT har lavest kvinneandel. Av de 34 ansatte er kun 8 kvinner, eller 24 prosent. UiB har flest kvinner relativt sett. Av deres 30,45 årsverk på filosofi er 7,75 kvinner, eller 30,4 prosent.

Den samme kjønnsfordelingen gjenspeiler seg også i studentmassen.

Andelen kvinner på bachelor og master på de fire utdanningsstedene varierer fra UiTs som er lavest med sine 19 prosent kvinner på bachelorutdanningen, mens UiO har registrert litt over 40 prosent kvinner på sin masterutdanning.

• Les også: NTNU lyste ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn

Filosofi skiller seg ut

Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norge. I 1985 var det for første gang flere kvinnelige enn mannlige studenter, og kvinneandelen har siden da økt jevnt. Menn utgjør i dag 40,5 prosent av studentene i høyere utdanning i Norge.

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD) viser også at antallet kvinnelige professorer nasjonalt har gått jevnt oppover siden 80-tallet, fra 2,13 prosent kvinnelige professorer i 1988 til 30,74 prosent i 2018.

Men kjønnsbalansen varierer likevel sterkt mellom fag. Mens fag som psykologi, sosiologi og litteraturvitenskap nå har et flertall av kvinner, skiller fagene filosofi og historie seg ut ved at de fortsatt er mannsdominerte.

Inga Bostad og Tove Pettersen skriver i en forskningsartikkel fra 2015 at kvinneandelen i filosofifaget utgjør «et betydelig avvik sammenlignet med den generelle utviklingen av kjønnsfordelingen ved de norske universitetene».

— I denne artikkelen beskriver vi situasjonen for kvinner og feministisk filosofi i Norge ved ulike universiteter fra 1950 tallet og frem til i dag. Situasjonen bærer helt tydelig preg av en sterk manndominans når det gjelder ansatte ved de filosofiske instituttene, samt at pensumlistene i liten grad inkluderer tekster skrevet av kvinnelige filosofer, sier Tove Pettersen til Khrono.

Hun sier at det også er få pensumtekster som adresserer kjønnsperspektiver – selv om kjønn har vært et tema i filosofen siden antikken. Dette er et problem som har blitt tematisert og diskutert mange ganger, både ved de enkelte instituttene og i media.

— Vi viser også hvordan flere generasjoner av kvinnelige filosofer har arbeidet iherdig for å endre dette, men uten varige resultater. Arbeidet med å øke andelen kvinner i filosofi har pågått i mange tiår, og siden vi skrev artikkelen har det ikke skjedd noen substansielle endringer i positiv retning. Tvert i mot.

Pettersen mener ansettelsen av de 10 mannlige filosofene ved NTNU er et alvorlig tilbakeskritt.

— Det øker og befester mannsdominansen i det norske filosofimiljøet, og vil ha langsiktige virkninger for fagmiljøet. Kjønnsubalansen i filosofifaget er et velkjent problem. På den bakgrunnen er det som har skjedd i Trondheim egentlig ikke så overraskende, men selvsagt svært forstemmende, sier hun.

Valgte annerledes

Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver hos Human-Etisk forbund sier at da hun studerte filosofi på Universitetet i Oslo var det et veldig mannsdominert miljø og at det til tider kunne være litt vanskelig.

Les også:

Dette tenker jeg fordi jeg er kvinne

— Når man er ung kvinne i et miljø hvor alle professorene er menn som pusher 50 eller mer, er det noe i den relasjonen som kan bli litt anspent. Det var få kvinnelige forbilder som jeg kunne hente inspirasjon fra og jeg kunne ofte føle meg litt som en liten jente i det miljøet, sier hun.

Hun tror det inntreffer et glasstak på ett eller annet tidspunkt.

— Guttene går videre til doktorgrad og stillinger på universitetet. Selv tok jeg bare hovedfag. Hvorfor gikk jeg ikke videre? Jeg fikk jo A på hovedoppgaven min og hadde ambisjoner, sier hun og fortsetter:

— Jeg har også lagt merke til at guttene jeg tok hovedfag med kanskje var mer taktiske. De valgte seg temaer for oppgaven som var i tråd med forskningsområdet veilederen var interessert i. Jeg, og flere kvinner valgte mer utradisjonelt, sier hun.

Melsom forteller at hun skrev om franske filosofer og at det ikke var noen som hadde kompetanse på det feltet ved Universitetet i Oslo, da hun studerte. Hun sto derfor uten mentorer, som hadde forutsetning for å hjelpe henne videre oppover.

Tror fokus på kjønn kan fungere

UiT Norges arktiske universitet skårer dårligst på kvinneandel på filosofi. Dekan ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning på UiT Norges arktiske universitet, Sonni Olsen, sier til Khrono at filosofi er det eneste instituttet på fakultetet som har en stor overvekt av menn.

— På de andre instituttene er det enten ca 50/50 eller overvekt av kvinner. Jeg tror det handler om at dette fagområdet har vært mannsdominert over lang tid. Det har trolig med fagets historie og tradisjon å gjøre, sier Olsen.

Hun forteller at fakultetet har hatt en svært aktiv politikk på å rekruttere kvinner inn i toppstillinger, at de benytter seg av letekomiteer ved ansettelser og moderat kjønnkvotering.

— Jeg tror vi kommer til å se et skifte snart. Filosofi har også blitt et fag som tar opp globale samfunnsutfordringer. Fagmiljøet i miljøfilosofi og etikk hos oss er blant annet involvert i en tverrfakultær satsing på fornybar energi. Dette appellerer til kvinner, sier Olsen og fortsetter:

— Vi har også etablert en forskningsgruppe i feministisk filosofi og et eget emne i feministisk filosofi på bachelornivå. Vi ønsker å rekruttere flere kvinnelige studenter. Jeg tror et fokus på kjønn er et viktig grep.

Befolkning er sammensatt av både kvinner og menn. Man vil få et skjevt perspektiv på både forskning og utdanning hvis ett kjønn dominerer.

Sonni Olsen

Vil kunne hjelpe med fokus på kjønn og feminisme

— Du tror et større fokus på kjønn og feminisme vil tiltrekke seg flere kvinner?

— Ja, jeg tror det. I hvertfall når det gjelder studentrekruttering, sier Olsen.

— Er det viktig å ha jevnt kjønnsbalanse innenfor filosofi, og forsåvidt også andre fag?

— Ja jeg mener det er viktig innenfor alle fag. Befolkning er sammensatt av både kvinner og menn. Man vil få et skjevt perspektiv på både forskning og utdanning hvis ett kjønn dominerer, sier hun.

Filosofene Inga Bostad og Tove Pettersen peker også på faget selv som en viktig løsning på skjevheten.

De mener mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget i Norge og den lave andelen kvinner i faget henger nøye sammen. Og de mener at den skjeve kjønnsbalansen trolig ikke vil endre seg så lenge feministisk filosofi og bidrag av kvinnelige filosofer er marginalisert eller fraværende.

— Når studentene stort sett bare møter mannlige lærere og forskere, og får forelagt pensumlister som nesten utelukkende består av tekster skrevet av mannlige filosofer, skaper dette inntrykk av at det ikke finnes kvinnelige filosofer som er gode nok til å bli lest eller ansatt, sier Tove Pettersen.

— Og siden ansettelsene foretas av fagkyndige komiteer, og pensumlistene settes sammen av fagfilosofer, så er studentene i god tro, legger hun til.

Hun mener mannsdominansen i filosofi er høyst uberettiget siden det i alle historiske epoker i Europa har vært kvinnelige filosofer, og det i dag finnes mange dyktige kvinnelige filosofer.

— Det er derfor svært viktig at de som ansetter og utarbeider pensumlister, ikke viderefører filosofifagets tradisjonelle ekskludering og nedvurdering av kvinner. Marginaliseringen av kvinner i filosofifaget er et alvorlig problem. Det handler om rettferdighet, om studiekvalitet, om rekruttering, og om filosofifagets utvikling og legitimitet, sier hun.

• Les også: Dette tenker jeg fordi jeg er kvinne

I realiteten dårligst på NTNU

UiT kom riktignok dårligst ut med den nåværende fordelingen, men etter ansettelsen av ti nye menn på NTNU vil deres prosentandel av kvinner gå ned fra rundt 29 prosent til rundt 18 prosent.

— Etterspillet av dette resultatet er at vi i større grad må være påpasselige med de miljøene med lav andel av det ene kjønnet, sa Gøril Thomassen Hammerstad, medlem av tilsettingsutvalget på Det humanistisk fakultet på NTNU til Khrono i forrige uke.

Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice mener det vil ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette.

I mange andre land er kjønnsbalansen dårligere enn i Norge, og andelen med flerkulturell bakgrunn er mye lavere enn andelen kvinner.

Forklaringer

Det er ingen entydig forklaring på hvorfor kvinner holder seg borte fra filosofifaget, men det har ikke skortet på teorier, som:

• at menn fra naturens siden har en sterkere interesse for abstrakte spørsmål
• at kvinner ikke velger filosofi fordi det er en usikker karrierevei
• at det er et hardt debattklima innenfor filosofi som gjør at kvinner faller fra
• at filosofifaget har en ubevisst partiskhet overfor menn
• og at kvinner faller fra på grunn av få kvinnelige rollemodeller.

Uten en klar teori om hvorfor det er så få kvinner, er det vanskelig å vite hvordan man skal bedre kjønnsbalansen.

Jesse Tomalty

I 2005 gjennomførte studenter på Humanistisk prosjektsemester en undersøkelse av den skjeve kjønnsfordelingen på filosofi ved Universitetet i Oslo, som de kalte «En av gutta». Studentene bak undersøkelsen identifiserte tre mulige årsaker til den lave kvinnelige andelen:

1. Manglende kvinnelige rollemodeller på pensum og blant vitenskapelig ansatte.

2. Et maskulint miljø som ubevisst ekskluderer kvinner.

3. Fagfilosofiens sterke analytiske karakter bidrar til at kvinner med en interesse for andre retninger innenfor filosofifaget kan mistrives.

Professor Tove Pettersen mener én forklaring er at den allerede eksisterende kjønnskjevheten gir inntrykk av at kvinner ikke er gode nok. Hun mener det kan bidra til at kvinnelige søkere vurderes – bevisst eller ubevisst – som mindre kompetente enn menn.

— Dessuten, kvalifikasjonskrav og utvelgelseskriterier er ikke nøytrale. De kan være utformet slik at bestemte gruppers forskning og erfaringer favoriseres. I ansettelsesprosesser er det mennesker som vurderer og tolker andre menneskers kvalifikasjoner, og det er lett å tenke at de som gjør filosofi på lignende måte som en selv er de best kvalifiserte, sier hun og fortsetter:

— Denne selvforsterkende mekanismen lar seg ikke så lett dokumentere når det bare skal tilsettes én person. Men når utfallet av en ansettelsesprosess er at det tilsettes 10 menn i 10 utlyste stillinger, burde alarmklokkene ringe. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke var nok kvalifiserte kvinner blant de mange søkerne til stillingene ved NTNU, sier hun.

• Les også: Curt Rice: — Vil ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette

Omfattende nettverk på UiB

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de et eget Bergensnettverk for kvinner i filosofi, med formål om å styrke kvinneandelen innen filosofifaget. Førsteamanuensis, Jesse Tomalty, leder nettverket.

— Uten en klar teori om hvorfor det er så få kvinner, er det vanskelig å vite hvordan man skal bedre kjønnsbalansen. Likevel har vi flere tiltak for å prøve å fremme kvinner i akademisk filosofi, sier hun til Khrono.

Tomalty forteller at nettverket har jevnlige seminarer for å vise fram arbeidet til kvinnelige filosofer og sporadiske lunsjer hvor kvinnelige filosofer kan diskutere opplevelsene sine, få støtte og utvide nettverket sitt.

Nettverket har også arrangert flere konferanser de siste årene hvor viktige kvinnelige filosofer har deltatt og hvor unge kvinnelige filosofer har fått mulighet til å presentere sitt arbeid, og de har og bidratt med finansiering til forskningsaktiviteter for kvinnelige filosofer, tidlig i karrieren.

Flere kvinner må ta doktorgrad

Tomalty mener noe av det viktigste man kan gjøre for å få flere kvinnelig ansatte innenfor filosofi er å få flere kvinner til å ta en doktorgrad i filosofi.

— Dette betyr at vi må prøve å øke andelen kvinner som tar Phd og passe på at de får god nok oppfølging til å fullføre. Min erfaring er at vi pleier å få relativt få kvinnelige søkere til både Phd-stillinger og postdoktor-stillinger. Et grep vi kan ta er å prøve å finne måter å oppfordre flere kvinner til å søke, sier hun.

Tomalty nevner og kvotering som et mulig tiltak, hvis kandidatene er noenlunde likt kvalifisert.

Les også:

Samfunnsforsker: Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn

— Jeg mener og det er viktig at filosofiinstitutter skaper likestilte miljøer hvor kvinner vises respekt. Dette er viktig for å både for å støtte kvinnelige ansatte og for å tiltrekke seg nye. Det er ikke nødvendigvis så lett å forklare hva dette går ut på, men det burde inkludere ting som å bekjempe trakassering og mobbing og å informere ansatte om ubevisst diskriminering, og jobbe mot dette, sier hun.

Angår ikke bare de enkelte filosofiinstituttene

Tove Pettersen sier hun er redd for at det ikke kommer til å skje store endring dersom dette problemet overlates til de enkelte filosofi-instituttene.

— I flere tiår har kjønnskjevheten i faget vært kritisert, og konkrete forslag til tiltak har vært fremmet. Det materialet Inga Bostad og jeg gjennomgikk i 2015 viste at tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i filosofi ofte har møtt har hard motstand i mange fagmiljøer. Flere diskusjoner, utarbeiding av nye planer og strategier innad ved de enkelte instituttene gir ikke nødvendigvis konkrete resultater, sier hun.

Hun mener det som trengs er handling. At instituttene må ansette folk som forstår problemet, og viser vilje og evne til å bidra til forandring. Hun mener mangelen på kjønnsbalanse i filosofi ikke bare et problem som angår de enkelte instituttene.

— Den langvarige og markante mangelen på kjønnsbalanse svekker både studiekvaliteten og forskningen. Det bryter også med norske universiteters eksplisitte likestillingspolitikk. Derfor er det kanskje på tide at universitetenes øverste organer nå ser nærmere på kjønnsubalansen i filosofi, og sørger for at denne skjevheten faktisk blir rettet opp, avslutter hun.

(Journalisten har selv en master i filosofi fra Universitetet i Bergen, fra 2018. Red.mrk.)

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Khronos store julequiz

Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

Nøttesteik — på godt og vondt