Filosof Melsom: «Min karriere hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde hatt flere kvinnelige professorer»

Khrono har skrevet om filosofimiljøet på NTNU, hvor man lyste ut ti faste vitenskapelig stillinger i filosofi og ex.phil og endte opp med å ansette ti menn.

En av begrunnelsene som ble gitt for dette var at filosofifaget fortsatt er et av de mest mannsdominerte fagmiljøene i landet. Hvorfor er det sånn?

— At det er få kvinner i filosofi har ingenting å gjøre med at kvinner er dårligere filosofer enn menn. Det viser bare at det finnes mekanismer i faget som gjør det svært vanskelig for kvinner å bli anerkjente, sier professor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), Tove Pettersen til Khrono.

Det materialet Inga Bostad og jeg gjennomgikk i 2015 viste at tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i filosofi ofte har møtt har hard motstand i mange fagmiljøer.

Tove Pettersen

— Min karriere hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde hatt flere kvinnelige professorer, sier Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver hos Human-Etisk forbund til Khrono.

Under en tredjedel av de ansatte er kvinner

Khrono har hentet inn tall fra de fire største filosofiutdanningene i Norge ved NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO). De har mellom 24 -30 prosent kvinnelige ansatte på sine filosofiutdanninger.

UiT har lavest kvinneandel. Av de 34 ansatte er kun 8 kvinner, eller 24 prosent. UiB har flest kvinner relativt sett. Av deres 30,45 årsverk på filosofi er 7,75 kvinner, eller 30,4 prosent.

Den samme kjønnsfordelingen gjenspeiler seg også i studentmassen.

Andelen kvinner på bachelor og master på de fire utdanningsstedene varierer fra UiTs som er lavest med sine 19 prosent kvinner på bachelorutdanningen, mens UiO har registrert litt over 40 prosent kvinner på sin masterutdanning.

• Les også: NTNU lyste ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn

Filosofi skiller seg ut

Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norge. I 1985 var det for første gang flere kvinnelige enn mannlige studenter, og kvinneandelen har siden da økt jevnt. Menn utgjør i dag 40,5 prosent av studentene i høyere utdanning i Norge.

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD) viser også at antallet kvinnelige professorer nasjonalt har gått jevnt oppover siden 80-tallet, fra 2,13 prosent kvinnelige professorer i 1988 til 30,74 prosent i 2018.

Men kjønnsbalansen varierer likevel sterkt mellom fag. Mens fag som psykologi, sosiologi og litteraturvitenskap nå har et flertall av kvinner, skiller fagene filosofi og historie seg ut ved at de fortsatt er mannsdominerte.

Inga Bostad og Tove Pettersen skriver i en forskningsartikkel fra 2015 at kvinneandelen i filosofifaget utgjør «et betydelig avvik sammenlignet med den generelle utviklingen av kjønnsfordelingen ved de norske universitetene».

— I denne artikkelen beskriver vi situasjonen for kvinner og feministisk filosofi i Norge ved ulike universiteter fra 1950 tallet og frem til i dag. Situasjonen bærer helt tydelig preg av en sterk manndominans når det gjelder ansatte ved de filosofiske instituttene, samt at pensumlistene i liten grad inkluderer tekster skrevet av kvinnelige filosofer, sier Tove Pettersen til Khrono.

Hun sier at det også er få pensumtekster som adresserer kjønnsperspektiver – selv om kjønn har vært et tema i filosofen siden antikken. Dette er et problem som har blitt tematisert og diskutert mange ganger, både ved de enkelte instituttene og i media.

— Vi viser også hvordan flere generasjoner av kvinnelige filosofer har arbeidet iherdig for å endre dette, men uten varige resultater. Arbeidet med å øke andelen kvinner i filosofi har pågått i mange tiår, og siden vi skrev artikkelen har det ikke skjedd noen substansielle endringer i positiv retning. Tvert i mot.

Pettersen mener ansettelsen av de 10 mannlige filosofene ved NTNU er et alvorlig tilbakeskritt.

— Det øker og befester mannsdominansen i det norske filosofimiljøet, og vil ha langsiktige virkninger for fagmiljøet. Kjønnsubalansen i filosofifaget er et velkjent problem. På den bakgrunnen er det som har skjedd i Trondheim egentlig ikke så overraskende, men selvsagt svært forstemmende, sier hun.

Valgte annerledes

Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver hos Human-Etisk forbund sier at da hun studerte filosofi på Universitetet i Oslo var det et veldig mannsdominert miljø og at det til tider kunne være litt vanskelig.

Les også:

Dette tenker jeg fordi jeg er kvinne

— Når man er ung kvinne i et miljø hvor alle professorene er menn som pusher 50 eller mer, er det noe i den relasjonen som kan bli litt anspent. Det var få kvinnelige forbilder som jeg kunne hente inspirasjon fra og jeg kunne ofte føle meg litt som en liten jente i det miljøet, sier hun.

Hun tror det inntreffer et glasstak på ett eller annet tidspunkt.

— Guttene går videre til doktorgrad og stillinger på universitetet. Selv tok jeg bare hovedfag. Hvorfor gikk jeg ikke videre? Jeg fikk jo A på hovedoppgaven min og hadde ambisjoner, sier hun og fortsetter:

— Jeg har også lagt merke til at guttene jeg tok hovedfag med kanskje var mer taktiske. De valgte seg temaer for oppgaven som var i tråd med forskningsområdet veilederen var interessert i. Jeg, og flere kvinner valgte mer utradisjonelt, sier hun.

Melsom forteller at hun skrev om franske filosofer og at det ikke var noen som hadde kompetanse på det feltet ved Universitetet i Oslo, da hun studerte. Hun sto derfor uten mentorer, som hadde forutsetning for å hjelpe henne videre oppover.

Tror fokus på kjønn kan fungere

UiT Norges arktiske universitet skårer dårligst på kvinneandel på filosofi. Dekan ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning på UiT Norges arktiske universitet, Sonni Olsen, sier til Khrono at filosofi er det eneste instituttet på fakultetet som har en stor overvekt av menn.

— På de andre instituttene er det enten ca 50/50 eller overvekt av kvinner. Jeg tror det handler om at dette fagområdet har vært mannsdominert over lang tid. Det har trolig med fagets historie og tradisjon å gjøre, sier Olsen.

Hun forteller at fakultetet har hatt en svært aktiv politikk på å rekruttere kvinner inn i toppstillinger, at de benytter seg av letekomiteer ved ansettelser og moderat kjønnkvotering.

— Jeg tror vi kommer til å se et skifte snart. Filosofi har også blitt et fag som tar opp globale samfunnsutfordringer. Fagmiljøet i miljøfilosofi og etikk hos oss er blant annet involvert i en tverrfakultær satsing på fornybar energi. Dette appellerer til kvinner, sier Olsen og fortsetter:

— Vi har også etablert en forskningsgruppe i feministisk filosofi og et eget emne i feministisk filosofi på bachelornivå. Vi ønsker å rekruttere flere kvinnelige studenter. Jeg tror et fokus på kjønn er et viktig grep.

Befolkning er sammensatt av både kvinner og menn. Man vil få et skjevt perspektiv på både forskning og utdanning hvis ett kjønn dominerer.

Sonni Olsen

Vil kunne hjelpe med fokus på kjønn og feminisme

— Du tror et større fokus på kjønn og feminisme vil tiltrekke seg flere kvinner?

— Ja, jeg tror det. I hvertfall når det gjelder studentrekruttering, sier Olsen.

— Er det viktig å ha jevnt kjønnsbalanse innenfor filosofi, og forsåvidt også andre fag?

— Ja jeg mener det er viktig innenfor alle fag. Befolkning er sammensatt av både kvinner og menn. Man vil få et skjevt perspektiv på både forskning og utdanning hvis ett kjønn dominerer, sier hun.

Filosofene Inga Bostad og Tove Pettersen peker også på faget selv som en viktig løsning på skjevheten.

De mener mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget i Norge og den lave andelen kvinner i faget henger nøye sammen. Og de mener at den skjeve kjønnsbalansen trolig ikke vil endre seg så lenge feministisk filosofi og bidrag av kvinnelige filosofer er marginalisert eller fraværende.

— Når studentene stort sett bare møter mannlige lærere og forskere, og får forelagt pensumlister som nesten utelukkende består av tekster skrevet av mannlige filosofer, skaper dette inntrykk av at det ikke finnes kvinnelige filosofer som er gode nok til å bli lest eller ansatt, sier Tove Pettersen.

— Og siden ansettelsene foretas av fagkyndige komiteer, og pensumlistene settes sammen av fagfilosofer, så er studentene i god tro, legger hun til.

Hun mener mannsdominansen i filosofi er høyst uberettiget siden det i alle historiske epoker i Europa har vært kvinnelige filosofer, og det i dag finnes mange dyktige kvinnelige filosofer.

— Det er derfor svært viktig at de som ansetter og utarbeider pensumlister, ikke viderefører filosofifagets tradisjonelle ekskludering og nedvurdering av kvinner. Marginaliseringen av kvinner i filosofifaget er et alvorlig problem. Det handler om rettferdighet, om studiekvalitet, om rekruttering, og om filosofifagets utvikling og legitimitet, sier hun.

• Les også: Dette tenker jeg fordi jeg er kvinne

I realiteten dårligst på NTNU

UiT kom riktignok dårligst ut med den nåværende fordelingen, men etter ansettelsen av ti nye menn på NTNU vil deres prosentandel av kvinner gå ned fra rundt 29 prosent til rundt 18 prosent.

— Etterspillet av dette resultatet er at vi i større grad må være påpasselige med de miljøene med lav andel av det ene kjønnet, sa Gøril Thomassen Hammerstad, medlem av tilsettingsutvalget på Det humanistisk fakultet på NTNU til Khrono i forrige uke.

Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice mener det vil ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette.

I mange andre land er kjønnsbalansen dårligere enn i Norge, og andelen med flerkulturell bakgrunn er mye lavere enn andelen kvinner.

Forklaringer

Det er ingen entydig forklaring på hvorfor kvinner holder seg borte fra filosofifaget, men det har ikke skortet på teorier, som:

• at menn fra naturens siden har en sterkere interesse for abstrakte spørsmål
• at kvinner ikke velger filosofi fordi det er en usikker karrierevei
• at det er et hardt debattklima innenfor filosofi som gjør at kvinner faller fra
• at filosofifaget har en ubevisst partiskhet overfor menn
• og at kvinner faller fra på grunn av få kvinnelige rollemodeller.

Uten en klar teori om hvorfor det er så få kvinner, er det vanskelig å vite hvordan man skal bedre kjønnsbalansen.

Jesse Tomalty

I 2005 gjennomførte studenter på Humanistisk prosjektsemester en undersøkelse av den skjeve kjønnsfordelingen på filosofi ved Universitetet i Oslo, som de kalte «En av gutta». Studentene bak undersøkelsen identifiserte tre mulige årsaker til den lave kvinnelige andelen:

1. Manglende kvinnelige rollemodeller på pensum og blant vitenskapelig ansatte.

2. Et maskulint miljø som ubevisst ekskluderer kvinner.

3. Fagfilosofiens sterke analytiske karakter bidrar til at kvinner med en interesse for andre retninger innenfor filosofifaget kan mistrives.

Professor Tove Pettersen mener én forklaring er at den allerede eksisterende kjønnskjevheten gir inntrykk av at kvinner ikke er gode nok. Hun mener det kan bidra til at kvinnelige søkere vurderes – bevisst eller ubevisst – som mindre kompetente enn menn.

— Dessuten, kvalifikasjonskrav og utvelgelseskriterier er ikke nøytrale. De kan være utformet slik at bestemte gruppers forskning og erfaringer favoriseres. I ansettelsesprosesser er det mennesker som vurderer og tolker andre menneskers kvalifikasjoner, og det er lett å tenke at de som gjør filosofi på lignende måte som en selv er de best kvalifiserte, sier hun og fortsetter:

— Denne selvforsterkende mekanismen lar seg ikke så lett dokumentere når det bare skal tilsettes én person. Men når utfallet av en ansettelsesprosess er at det tilsettes 10 menn i 10 utlyste stillinger, burde alarmklokkene ringe. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke var nok kvalifiserte kvinner blant de mange søkerne til stillingene ved NTNU, sier hun.

• Les også: Curt Rice: — Vil ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette

Omfattende nettverk på UiB

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de et eget Bergensnettverk for kvinner i filosofi, med formål om å styrke kvinneandelen innen filosofifaget. Førsteamanuensis, Jesse Tomalty, leder nettverket.

— Uten en klar teori om hvorfor det er så få kvinner, er det vanskelig å vite hvordan man skal bedre kjønnsbalansen. Likevel har vi flere tiltak for å prøve å fremme kvinner i akademisk filosofi, sier hun til Khrono.

Tomalty forteller at nettverket har jevnlige seminarer for å vise fram arbeidet til kvinnelige filosofer og sporadiske lunsjer hvor kvinnelige filosofer kan diskutere opplevelsene sine, få støtte og utvide nettverket sitt.

Nettverket har også arrangert flere konferanser de siste årene hvor viktige kvinnelige filosofer har deltatt og hvor unge kvinnelige filosofer har fått mulighet til å presentere sitt arbeid, og de har og bidratt med finansiering til forskningsaktiviteter for kvinnelige filosofer, tidlig i karrieren.

Flere kvinner må ta doktorgrad

Tomalty mener noe av det viktigste man kan gjøre for å få flere kvinnelig ansatte innenfor filosofi er å få flere kvinner til å ta en doktorgrad i filosofi.

— Dette betyr at vi må prøve å øke andelen kvinner som tar Phd og passe på at de får god nok oppfølging til å fullføre. Min erfaring er at vi pleier å få relativt få kvinnelige søkere til både Phd-stillinger og postdoktor-stillinger. Et grep vi kan ta er å prøve å finne måter å oppfordre flere kvinner til å søke, sier hun.

Tomalty nevner og kvotering som et mulig tiltak, hvis kandidatene er noenlunde likt kvalifisert.

Les også:

Samfunnsforsker: Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn

— Jeg mener og det er viktig at filosofiinstitutter skaper likestilte miljøer hvor kvinner vises respekt. Dette er viktig for å både for å støtte kvinnelige ansatte og for å tiltrekke seg nye. Det er ikke nødvendigvis så lett å forklare hva dette går ut på, men det burde inkludere ting som å bekjempe trakassering og mobbing og å informere ansatte om ubevisst diskriminering, og jobbe mot dette, sier hun.

Angår ikke bare de enkelte filosofiinstituttene

Tove Pettersen sier hun er redd for at det ikke kommer til å skje store endring dersom dette problemet overlates til de enkelte filosofi-instituttene.

— I flere tiår har kjønnskjevheten i faget vært kritisert, og konkrete forslag til tiltak har vært fremmet. Det materialet Inga Bostad og jeg gjennomgikk i 2015 viste at tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i filosofi ofte har møtt har hard motstand i mange fagmiljøer. Flere diskusjoner, utarbeiding av nye planer og strategier innad ved de enkelte instituttene gir ikke nødvendigvis konkrete resultater, sier hun.

Hun mener det som trengs er handling. At instituttene må ansette folk som forstår problemet, og viser vilje og evne til å bidra til forandring. Hun mener mangelen på kjønnsbalanse i filosofi ikke bare et problem som angår de enkelte instituttene.

— Den langvarige og markante mangelen på kjønnsbalanse svekker både studiekvaliteten og forskningen. Det bryter også med norske universiteters eksplisitte likestillingspolitikk. Derfor er det kanskje på tide at universitetenes øverste organer nå ser nærmere på kjønnsubalansen i filosofi, og sørger for at denne skjevheten faktisk blir rettet opp, avslutter hun.

(Journalisten har selv en master i filosofi fra Universitetet i Bergen, fra 2018. Red.mrk.)

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia

  1 dag siden Joar Hystad

  Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

  Det skriver Times Higher Education.

  I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

  Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

  NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

  

• Skal samarbeide med Oxford

  1 dag siden Joar Hystad

  Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

  Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

  Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

  — Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

  Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

  — Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

  

• UiO-topp går til PST

  2 dager siden Mats Arnesen

  De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

  Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

  

  – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

  Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

  Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

  – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

• Skal drøfta høgare løn med direktøren

  2 dager siden Hilde Kristin Strand

  Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

  Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

  

• Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

  2 dager siden Njord V. Svendsen

  Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

  «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

  

  – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

  Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

  Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

  Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

  Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

• Kan miste retten til å drive fagskole

  2 dager siden Joar Hystad

  Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

  Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

  Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

  Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

  Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

  

• Disse to får Fridtjof Nansens belønning

  2 dager siden Joar Hystad

  Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

  Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

  I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

  — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

  Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

  Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

  Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

  

• Sverige skal styrke vernet om forsking

  4 dager siden Njord V. Svendsen

  Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

  «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

  – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

  – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

  Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

  

kunstig intelligens

Dette er forskerne som har  mest KI-generert tekst

Høgskulen i Volda

Dropper planer etter at NTNU lanserte sykepleie­utdanning i samme fylke

Debatt ● 15 tillitsvalgte i Forskerforbundet

NTLs nedrakking av andre fag­foreninger — et like sikkert vårtegn som tariffoppgjøret

likestilling

Her er fråfallet dobbelt så høgt hos mannlege sjukepleie­studentar

• Siste
• Mest lest

Nylige artikler

KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?

15. mars 2026 - 09:07

Bedre for deg, bedre for kunnskaps­samfunnet

15. mars 2026 - 09:05

Dropper planer etter at NTNU lanserte sykepleie­utdanning i samme fylke

15. mars 2026 - 09:03

Disse forskerne leverer mest KI-generert tekst

15. mars 2026 - 09:01

— Ein skal ikkje gå i gang om ein ikkje er motivert

14. mars 2026 - 09:16

Mest leste artikler

Klart best kvalifisert, ifølgje fagekspertane. Vraka til fordel for intern kandidat

13. mars 2026 - 06:26

10 av 13 som mister jobben her er kvinner: — Mange er overrasket

9. mars 2026 - 00:07

Professoren som hjelper akademikere ut av konfliktområder på fritiden

12. mars 2026 - 16:34

Sensor reagerte på «uvanlig utsmykket og sterkt polert» språk

12. mars 2026 - 19:59

Langt flere får A i Oslo enn i Bergen og Tromsø. — Sensureres snillere

12. mars 2026 - 06:49

Debatt ● Jan Frode Haugseth

KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?