Universitetet i Oslo skal lage ex.phil-bok med flere kvinnelige filosofer

Faget ex.phil, som er obligatorisk for alle studenter på de fleste universiteter, har ofte blitt kritisert for å ha få kvinner på pensum. På Universitetet i Oslo er det nå en ny ex.phil-bok på vei - der en tredjedel av bidragsyterne vil være kvinner.

— Mange av oss har nok tenkt at «Jaja, da var det vel ingen kvinner som bidro til tenkningen». Jeg har skjønt at dette er feil, sier fagleder for ex.phil og en av forfatterne, Ingvild Torsen til Khrono.

I den gjeldende læreboken til UiO «Exphil I» fra 2015 er kvinneandelen i personregisteret på 9,4 prosent - nå jobber de altså med en som skal ha oppimot 33 prosent kvinnelige tenkere.

1800-talls konstruksjon

Ingvild Torsen, fagansvarlig for ex.phil på UiO forklarer at de ønsket en ex.phil-bok som gjør mer enn å bare presentere den tradisjonelle historien.

— Vi vil presentere ex.phil på en måte som er tilgjengelig for alle.

Torsen forklarer at i den nye ex.phil-boken har forfatterne valgt å ikke lage en kronologisk framstilling av filosofihistorien. Nesten halvparten av tenkerne er faktisk fra det 20. og det 21. århundet.

— Vi blander nye og gamle perspektiver. Av originaltekstenes 24 forfattere er 8 kvinner. Det vil være flere tekster fra tenkere som Aristoteles og Kant, men vi har også inkludert Maria von Herbert som har brevvekslet med Kant for eksempel, sier hun.

Torsen mener det er viktig at studentene har vært borti noen av de mest innflytelsesrike tenkerne, men at det også går an å gi noen smakebiter fra mindre kjente tenkere.

— Vi vil ikke skrive om historien og kvoterer ikke inn kvinner, sier hun.

Torsen trekker fram at det er menn som tidligere har valgt ut dem de anså som viktige.

— Den klassiske filosofihistorien er delvis en 1800-talls konstruksjon. Det har nok vært en større utsiling av kvinner enn det som har vært nødvendig. Det er ingen tvil om at det opp igjennom historien også har vært kvinnelige intellektuelle, men disse har ikke fått bli med i «kanon», sier hun og fortsetter:

— Dette handler også om hvilken type filosofi man tenker er viktig. Bidragene fra kvinner passer kanskje ikke inn i et etablert felt, og blir derfor ikke tatt like seriøst.

Har vært et konservativt fag

— Ex.phil har lenge vært et veldig konservativt fag, sier hun.

— Det viktigste for oss er studentenes opplevelse av faget. Vi må ha et godt opplegg for dem, sier hun.

— Det er jo få kvinner i filosofifaget generelt. Tror du det er en sammenheng mellom antall kvinnelige ansatte og antall kvinner på pensum?

— Det er et empirisk spørsmål og vanskelig å måle. Det har nok noe å si at man ser andre som man kjenner seg igjen i. Dette slår nok verst ut for minoriteter. Hva slags spørsmål som stilles er viktig. Kjenner studenten igjen erfaringer, beskrivelser og spørsmål som stilles, spør hun.

Torsen påpeker at på alle introduksjonskursene på filosofi på UiO er det kun menn som holder de store fellesforelesningene.

— Det er ikke bra. Førsteinntrykk er viktig, sier hun.

NTNU vurderer ny pensumbok

Klassekampen har skrevet om den nye ex.phil-boken på NTNU, «Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn», skrevet av Dagfinn Døhl Dybvig, Magne Dybvig og Truls Wyller. I denne læreboken er åtte kvinner nevnt, mot 96 menn. Det gir en kvinneandel på 8,3 prosent. I tillegg blir 33 mannlige filosofer navngitt i innholdsfortegnelsen, og ikke en eneste kvinne.

— Pensum avspeiler hvordan filosofihistorien er definert i fagmiljøet og er en videreføring av rådende nasjonal konsensus om hvem som skal være inkludert i pensum og ikke, sier en av forfatterne, Dagfinn Døhl Dybvig til Klassekampen.

Dekan Anne Kristine Børresen sier at det nå er diskusjoner på NTNU om man skal gjøre en ytterligere revidering av den nye ex.phil-boken og om man eventuelt skal skrive en helt ny pensumbok.

Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen (UiB), Lars Fredrik Svendsen, sa nylig til Khrono at det er flere innfallsvinkler man kan ta når man skal skrive lærebøker.

— Man kan skrive mer tematiske eller systematiske innføringsbøker, men skal man skrive om filosofihistorie, hvor målet er å få fram de tenkerne som har hatt sterkest virkning på historien, følger det at det blir en betydelig overrepresentasjon av menn, sa Svendsen.