Marlene Lindtner (t.v) og Maia Vige Helle er minoriteter på studiet sitt. — Jeg er eneste kvinne på mitt masterkull. Av og til kan man tenke «hva med meg og mitt perspektiv»? Samtidig kan sånt føles veldig navlebeskuende, sier Marlene Lindtner. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Marlene Lindtner (t.v) og Maia Vige Helle er minoriteter på studiet sitt. — Jeg er eneste kvinne på mitt masterkull. Av og til kan man tenke «hva med meg og mitt perspektiv»? Samtidig kan sånt føles veldig navlebeskuende, sier Marlene Lindtner. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Filosof og kvinne: — Uansett hva man gjør kan det føles litt som en statement

Filosofi. På ordinær bachelor i filosofi på NTNU ble det i år tatt opp 100 prosent menn. Dette skjedde måneder etter skandaleansettelsene av 10 menn til 10 stillinger. Kun en kvinne underviser nå i faget. Hva er det som skjer i filosofimiljøet ved NTNU?

Publisert   Sist oppdatert

Trondheim (Khrono): «Som dere ser er det en fotograf og en journalist her. Det er fordi kvinneunderskuddet på filosofi her på NTNU har blitt et nasjonalt tema.»

Fakta

NTNU lyste ut 10 filosofistillinger og ansatte 10 menn

NTNU lyste ut ti faste stillinger. To førsteamanuensis-stillinger og åtte universitetslektor-stillinger, i forbindelse med den store oppskaleringen og restrukturering av ex.phil etter fusjonen.

Søkerlistene til stillingene viser at det samlet var 97 søkere til stillingene som universitetslektor. 31 av dem var kvinner.

Til stillingene som førsteamanuensis var det 38 søkere. 12 av dem var kvinner.

I ni av de ti stillingene ble det innstilt mannlige kandidater på førsteplass, men kvinnen takket nei til stillingen.

NTNU endte opp med å ansette menn i samtlige av de ti faste stillingene.

Før tilsettingen var det 29,4 prosent kvinner blant de faste vitenskapelig ansatte på filosofi på NTNU. Etter ansettelsen av ti nye menn gikk denne prosentandelen ned til 18,5 prosent.

Det er Solveig Bøe som foreleser. Hun er nå den eneste kvinnelige foreleseren på filosofi på NTNU. Tema for denne bachelorforelesningen er Aristoteles og hans menneskesyn.

Khrono er tilstede. Vi befinner oss i en vindusløs kjeller på Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Instituttet har vært mye i søkelyset den siste tiden.

— Spesielt at studentopprøret ble slått så hardt ned på

Tidligere i år ble det kjent at NTNU hadde lyst ut to stillinger som førsteamanuensis og åtte stillinger som universitetslektor omtrent samtidig og endte opp med å ansette 10 menn.

Hvem er det som når de er 19 år gamle, eller veldig unge bestemmer seg for å studere filosofi? Det er ikke veldig mange.
Roe Fremstedal
Nyansatt førsteamanuensis i filosofi på NTNU

— Da det kom fram var det ganske sterke reaksjoner, sier Marlene Lindtner, masterstudent i filosofi på NTNU.

Studenter, som har valgt å holde seg anonyme, hang opp plakater på instituttet med bilder av mannlige filosofer og teksten «All men are created equal». På trappetrinnene ble det limt opp kvinnenedsettende sitater av kjente tenkere som Aristoteles og Immanuel Kant. Aksjonen har tidligere blitt omtalt av Klassekampen.

Men mini-opprøret ble slått hardt ned på av administrasjonen. Plakatene ble tatt ned med en gang de ble oppdaget. Fem ganger ble plakatene hengt opp på ny og tatt ned.

— Ansettelsene av 10 menn var en overraskelse. Det var nok ingen som hadde dette som intensjon, så det var ingen direkte å være sinte på, men dette ble virkelig en vekker om at det er noe galt med systemet, sier Maia Vige Helle som også tar master på instituttet.

— Derfor var det spesielt at studentopprøret ble slått så hardt ned på. Det virker som om instituttet opplevde det som veldig ubehagelig, sier Vige Helle.

Fra aksjonen på Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU. Plakater med bilder av mannlige filosofer og teksten «All men are created equal» ble hengt opp på instituttet. Foto: Privat
Fra aksjonen på Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU. Plakater med bilder av mannlige filosofer og teksten «All men are created equal» ble hengt opp på instituttet. Foto: Privat

— Ja, det var ingen som sa «åh, så bra at noen engasjerer seg». Det ble en veldig hysj hysj-stemning, sier Lindtner.

— Mange vil jo mene at det er en helt berettiget kritikk. Hva synes dere om at det kom en sånn reaksjon innenfor et fag som handler om å stille spørsmål ved ting og tenke kritisk og selvstendig?

— Det er virkelig overraskende og skuffende. Vi har jo veldig hyggelige professorer og ansatte på instituttet, sier Vige Helle.

— Det var en helt fredelig demonstrasjon. Jeg synes det er trist at aksjonistene må forbli anonyme fordi de blir tatt imot på denne måten. En slik kritikk burde jo egentlig vært positivt mottatt, fordi det åpner opp for en viktig samtale: «Dette har skjedd. Hvorfor har det blitt sånn? Ønsker vi å gjøre noe med det? Hva kan vi eventuelt gjøre?», sier Lindtner og legger til:

— Man får et inntrykk av at administrasjonen ikke vil at vi skal være opptatt av kjønn og snakke om det.

— Nye, unge kvinner må rekrutteres

Noen etasjer opp fra forelesningssalen har professor Solveig Bøe kontor. Khrono møter henne her etter forelesningen. Bøe forteller at hun prøver å legge opp undervisningen så «seminaraktig» som mulig slik at det kanskje blir lettere for kvinner å stille spørsmål. I løpet av den siste timen kom det 12 spørsmål fra menn og to spørsmål fra kvinner.

Solveig Bøe er den eneste kvinnelige foreleseren i filosofi på NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Solveig Bøe er den eneste kvinnelige foreleseren i filosofi på NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Det er noe ved studiet i seg selv som gjør at det blir et større frafall blant kvinnene, sier Bøe til Khrono.

Hun har hentet inn ferske tall fra administrasjonen for anledningen og sier med dyster mine at det kun er 19 prosent kvinner på bachelorstudiet.

— Det er litt bedre på årsstudium og master. Der ligger kvinneandelen på 39 prosent, sier hun.

Nylig kom det en rapport som gikk gjennom ansettelsene av de ti mennene på instituttet. Der kom ikke instituttet spesielt godt ut.

Rapporten konkluderer blant annet med at ansettelsene «ikke bare [har] forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»

I rapporten kommer det også fram at av 26 filosofistudenter som ble tatt opp på ordinær bachelor ved årets opptak, er samtlige menn.

I studieretningen for «anvendt etikk» ble det tatt opp sju menn og tre kvinner. Av 36 bachelorsudenter totalt i filosofi studieåret 2019/20, er altså kun 3 kvinner (8 prosent). På opptaket til master er 2 av 5 studenter kvinner.

— Med de siste ansettelsene i faste filosofistillinger på instituttet: først to og så hele ti i år - til sammen 12 stillinger der alle er menn, har man ikke tenkt godt nok over hvordan situasjonen blir på sikt. Vi er få kvinner her, og mange er på vei til å forsvinne ut. Nye, unge kvinner må rekrutteres, sier Solveig Bøe.

Vil følge opp rapporten

23. september behandlet Det humanistiske fakultet på NTNU rapporten på et styremøte. Det har Universitetsavisa skrevet om.

Fakultetsstyret samlet seg om følgende vedtak:

«Fakultetsstyret viser til rapporten om manglende kjønnsbalanse i tilsettingen av åtte universitetslektorer og to førsteamanuenser i filosofi ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap våren 2019, og ber Det humanistiske fakultet om å følge opp anbefalingene i rapporten for å unngå tilsvarende skjevheter i kjønnsbalansen i framtidige tilsettinger i vitenskapelige stillinger i filosofi og generelt ved fakultetet. Fakultetsstyret ber dekan komme tilbake med retningslinjer for silekomiteenes arbeid samt en redegjørelse for hvordan kjønnsbalanse skal sikres ved framtidige ansettelser.»

— Ikke så unikt at det er problemer knyttet til tilsettinger

Roe Fremstedal er en av dem som ble ansatt i vår som førsteamanuensis i filosofi sammen med en annen mann. Samtidig ble det ansatt åtte menn som universitetslektorer i ex.phil.

— Mange har på ett eller annet tidspunkt opplevd at det ikke bare er gratulasjoner når man får seg jobb, sier Roe Fremstedal. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
— Mange har på ett eller annet tidspunkt opplevd at det ikke bare er gratulasjoner når man får seg jobb, sier Roe Fremstedal. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Alt dette henger sammen med fusjonen og utvidelsen av ex.phil. Man måtte få tilsatt ti medarbeidere som kunne begynne høsten 2019 og hadde ikke tid til forsinkelser. Dette er i alle fall noe av bakgrunnen for problemene, sier Fremstedal til Khrono.

— Hvordan har det vært for deg som mann å bli ansatt når dette med kjønn blir så tematisert?

— På den ene siden kan man si at det kanskje ikke er en helt optimal start for oss nytilsatte, men ingen har kritisert oss og vi føler oss vel ikke spesielt rammet. Kritikken går på andre ting. Jeg tror heller vi nyansatte har en tendens til å sympatisere med dem som ønsker økt kvinneandel blant studenter og ansatte, sier Fremstedal og fortsetter:

— Det er ofte ganske hard konkurranse om jobber i akademia, og det er ikke uvanlig at folk er misfornøyde. Mange har på ett eller annet tidspunkt opplevd at det ikke bare er gratulasjoner når man får seg jobb. Sånn sett tror ikke jeg dette var så spesielt. Det er ikke så unikt at det er problemer knyttet til ansettelser, selv om det vanligvis ikke kommer på trykk.

Ble hekta ved en tilfeldighet

Maia Vige Helle skal etter planen levere masteroppgaven sin til høsten. I såfall vil det være andre året på rad at det er 50/50 kvinner og menn som leverer masteroppgave.

— Det vil være rekord, og første gangen det har skjedd. Nå vil det jo sikkert ikke bli sånn igjen på flere år da, sier Vige Helle.

Da hun begynte på årsstudium i filosofi var det en ganske jevn kjønnsbalanse på hennes kull. Hun skulle bare ta et såkalt breddeår etter studiet i teater og drama, men endte opp med å bli hekta. Det samme skjedde med Marlene Lindtner.

— Det er bare jeg som er igjen fra mitt kull, sier Vige Helle.

Hun skriver masteroppgave innenfor sinnsfilosofi - om hvordan vi erfarer verden. Marlene Lindtner skriver om «subjektdannelse», og «hvordan den kan ivareta et fellesskap som tilbyr trygghet og samtidig individuell frihet».

— Hvis jeg dropper å skrive om kjønn her, skriver jeg bare om menns subjektdannelse. På grunn av det har et feministisk perspektiv blitt en viktig del av det, selv om det ikke var inngangen min, sier Lindtner.

Sårbar situasjon

— Jeg tror ikke jeg har møtt noen som har planlagt å ta master i filosofi når de begynte på studiet. Mange finner ut at det ikke er for dem, men hvis man liker filosofi liker man det ofte veldig godt. Det at vi hadde ledere i linjeforeningen som var opptatt av kvinner i filosofi og en veldig engasjert ansatt som satt i gang tiltak, gjorde at jeg følte denne retningen kunne passe for meg, sier Vige Helle.

Marlene Lindtner (t.v) og Maia Vige Helle er minoriteter på studiet sitt. — Jeg tror ikke jeg har møtt noen som har planlagt å ta master i filosofi når de begynte på studiet, sier Maia Vige Helle. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Marlene Lindtner (t.v) og Maia Vige Helle er minoriteter på studiet sitt. — Jeg tror ikke jeg har møtt noen som har planlagt å ta master i filosofi når de begynte på studiet, sier Maia Vige Helle. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Både Vige Helle og Lindtner trekker fram professor Ingebjørg Seip som en støttespiller på instituttet - en som var opptatt av kvinneandelen. De forteller at hun har hatt en avgjørende rolle i miljøet med å oppmuntre kvinner til å fortsette på studiet og med å sette i gang tiltak, som kvinnelunsj en gang i måneden. Nå er hun sykmeldt. Dermed er det nå få tiltak igjen.

— Ingebjørg har vært viktig for å gjøre det mer legitimt å stille spørsmål ved kjønnsbalansen i filosofi og det å skrive oppgaver som handler om kjønn. Det er ikke alle som synes at det er så imponerende å skrive om det nemlig. Det er ikke der man vinner kulturell kapital for å si det sånn, sier Lindtner.

— Er det ikke litt sårbart når det var én ildsjel som var opptatt av kjønnsmangfold som nå ikke er der lenger? At dette ikke er satt i system?

— Jo, det er veldig sårbart. Nå mangler vi både engasjementet og den kompetansen hun hadde om dette, sier Lindtner.

— På kullene over meg var det flere kvinner - da var det lettere å samles. Å ha et slikt ansvar ved siden av studiet nå kan fort bli en stor jobb, når verken Ingebjørg eller de andre kvinnene er her lenger, sier Vige Helle.

«Kvinnelig filosof»

Mange har en idé om hvordan en filosof ser ut. Han er som regel en hvit mann. Men hvem er den kvinnelige filosofen? Marlene Lindtner sier at det av og til kan være ubehagelig å være minoritet.

— Jeg er eneste kvinne på mitt masterkull. Av og til kan man tenke «hva med meg og mitt perspektiv»? Samtidig kan sånt føles veldig navlebeskuende. Som om jeg bare er opptatt av meg selv og mitt kjønnsorgan. Jeg tror det er viktig at vi og befatter oss med kvinnelige filosofier som Hanna Arendt som ikke er uttalte feministisk filosofer, men tilfeldigvis også kvinner, sier Lindtner.

Vige Helle tror kvinnelige professorer og kvinner på pensum kan komme til å påvirke studentene ubevisst.

— Jeg var med på et seminar der kjønn ikke var tema. Det handlet om å nærlese filosofen Hanna Arendt. På dette seminaret var det påfallende mange flere kvinner tilstede enn på andre seminarer. Kjønn har nok noe å si, sier Vige Helle.

Hun mener det er interessant hvordan kvinner blir framstilt i faglitteraturen.

— De eneste stedene hvor de blir skrevet om er der det handler om feminisme. Som om det ikke finnes kvinnelige bidrag om andre temaer. Dette gjorde at jeg i en periode lurte på om det var riktig at jeg skrev om kjønn. Kvinner kan faktisk jobbe med andre temaer også. Men uansett hva man gjør kan det føles litt som en statement.

Frykter kvalitetsreformen får negative konsekvenser

Roe Fremstedal forteller at mannsdominans både blant ansatte, studenter og på pensum har vært mye diskutert blant de ansatte på instituttet den siste tiden.

— Mitt inntrykk er at det ikke er en sterk uenighet om dette internt på instituttet. De ansatte vil revidere ex.phil. og andre kurs og prøve å øke kvinneandelen, sier han.

— Synes du dette temaet har tatt for mye plass?

Roe Fremstedal mener man nå har en gylden anledning til å ta tak i kjønnsubalansen på filosofi. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.
Roe Fremstedal mener man nå har en gylden anledning til å ta tak i kjønnsubalansen på filosofi. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.

— Nei det synes jeg ikke. Det er jo snakk om underliggende, langvarige problemer som har vært kjent kjempelenge. Dette er beskrevet i Forskningsrådets fagevaluering fra 2010 og disse problemene går veldig langt tilbake i tid, sier han.

Dess lenger tilbake man går, dess verre er det, mener han.

— Går man riktig langt tilbake er det ikke så vanskelig å si at det forekom diskriminering og slikt. Det er viktig å ta tak i dette. Vi har en bra anledning nå, både til å revidere pensum og få ansatt nye folk. Vi må prøve å lære noe av dette, men jeg ser ingen «quick fix». Dette er sammensatt, sier han.

Fremstedal frykter at Kvalitetsreformen har vært uheldig.

— Mistanken min er at det kanskje er typisk at bachelorprogrammet er mer mannsdominerte enn enkeltemner og årsstudium. Hvem er det som når de er 19 år gamle, eller veldig unge bestemmer seg for å studere filosofi? Det er ikke veldig mange. Karriereutsikter og jobbutsikter er ikke kjempegode, sier han.

— Det virker ganske risikofylt å studere filosofi. Det ligner nesten på det å være utøvende kunster. Der det er risikable karriereveier er det gjerne mannsdominans, sier han.

Fremstedal sier han frykter at mannsdominansen er blitt sterkere blant studenter etter Kvalitetsreformen, fordi man skal velge studieprogram så tidlig.

— Det er ikke så fritt som det var før. Det er ikke like lett å endre studiene underveis, sier han.

— Hva så med statsråd Iselin Nybøs omlegging av stipend for studenter?

— Det er ganske vanlig at politikere og ledelse har alle mulige gode målsettinger som ikke henger sammen og at ting får utilsiktede konsekvenser. Det kan godt være det er det som skjer her. Selv om man kan forstå at de ønsker at folk skal bli ferdig med utdannelsen er det langt fra sikkert at slike omlegginger er heldige for kjønnsbalansen og tverrfagligheten, sier han.