Ny ranking
Universitetet i Stavanger og NTNU med lik plassering
Universitetet i Stavanger debuterer på ranking med å bli plassert i samme kategori som NTNU. UiT holder seg fortsatt foran begge.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet i Oslo er fortsatt øverst på rankinglisten av de norske universitetene på dagens ranking, med Universitetet i Bergen som det nestbeste norske.
Men bak disse er det endringer. I fjor gikk UiT forbi NTNU. I år plasserer Universitetet i Stavanger seg i samme kategori som NTNU blant de 400-501 beste på listen.
UiT Norges arktiske universitet ligger fortsatt foran begge sistnevnte.
Times Higher Education (THE) regnes som den mest høythengende av de ulike internasjonale universitetsrangeringene. Rundt 1600 universiteter leverer inn data til THE for å bli rangert.
— Jeg er veldig stolt
Universitetet i Stavanger deltar i år for første gang og rektor Klaus Mohn er stolt over debuten.
— Jeg er veldig stolt over at vi når såpass høyt, særlig med tanke på vår unge alder. Her hevder vi oss på en liste med universiteter som har hatt mye lenger tid til å bygge seg opp. Resultatene viser også hvor vi bør strekke oss for ytterligere forbedring. Dette er til stor inspirasjon, sier rektor Klaus Mohn i en pressemelding.
UiS scorer særlig godt på siteringer (239. plass) og internasjonal profil (252. plass). Siteringer er hvor ofte andre forskere refererer til vitenskapelige arbeider fra et universitet, og brukes ofte som et mål på forskningens kvalitet. Internasjonal profil omfatter de ansattes nasjonaliteter, studentutveksling og hvor mange utenlandske forskere man samarbeider med.
Universitetene som er med i THE blir målt på 13 ulike indikatorer innenfor utdanning, forskning, siteringer, internasjonal profil og næringsinntekter. Alle de mest prestisjetunge universitetene i verden er med.
Prorektor for innovasjon og samfunn, Rune Dahl Fitjar, tok initiativ til at UiS skal melde seg på Times Higher Education-rangeringen.
— Vi ønsker å måle oss med de beste i verden. Jeg tror det kan være med på å drive kvaliteten vår enda mer opp, sier Fitjar.
– Kan vi stole på slike rangeringer?
– Det er åpenbart mange utfordringer med slike rangeringer, og man må ta dem for det de er. Mange ser til internasjonale rangeringer for eksempel når de skal søke jobb eller studieplass i andre land. Synlighet i slike sammenhenger kan derfor bidra til å gjøre oss mer attraktive, sier Fitjar.
For NTNU sin del er det ikke stor forskjell fra fjorårets rangering. Annet enn at Stavanger nå er nærmere.
— Vi konstaterer at vi er der vi var i fjor, selv om vi gjerne skulle vært lengre opp på listen. Den umiddelbare refleksjonen er at vi må prøve å bli bedre, sier prorektor for forskning, Tor Grande.
— Hva tenker dere om at Stavanger puster dere i nakken?
— Det har jeg ingen kommentar til egentlig. Det er hyggelig for de, men vi fokuserer på NTNU.
Som hos Stavanger trekker også Grande frem at det er noen utfordringer med slike rangeringer.
— Man må forholde seg til rangeringer, de har kommet for å bli. Men de er ikke et godt styringsverktøy for oss. Det er interessant å gå bak tallene og se hva de de ulike rangeringene benytter av data som grunnlag for rangeringen. Stort sett er det ikke noe vi tenker på i hverdagen. Men med det sagt så må vi prøve å bli bedre, for vi skulle gjerne vært høyere opp, sier han.
Rekord for UiO
Universitetet i Oslo klatrer åtte plasser på rangeringen fra i fjor. 119. plassen er deres beste plassering noensinne.
— Dette er en hyggelig gave på vår 210-årsdag! I fjor klatret vi fire plasser , i år dobler vi fremgangen. Det er selvsagt inspirerende, men slike rangeringer kan svinge og marginene er små, sier rektor Svein Stølen til UiO sine nettsider.
Ifølge rangeringen gjør de det bedre på fire av fem hovedområder i analysen: Utdanning, forskning, internasjonalt samarbeid og inntekter fra næringsliv. Det overrasker ikke Stølen når han ser på tildelingene de får.
— Rangeringen bidrar til å underbygge inntrykket vi ellers får gjennom tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet og andre internasjonale fagevalueringer av norsk forskning. Og dette skjer samtidig som den internasjonale konkurransen blir stadig støttere, sier rektoren.
UiB er plassert som det 121. beste universitetet i verden på siteringer. Det er en liten nedgang fra fjorårets 85-plass, men likevel best i Norge.
— Forskningen ved UiB har internasjonal interesse og internasjonalt gjennomslag. Høy skår på siteringer forteller oss også at det er høy kvalitet på forskningen som gjøres ved Universitetet i Bergen. Vi er selvsagt stolt over at vi er det mest siterte universitetet i Norge, sier UiB-rektor Margareth Hagen til Uib.no
UiS og NTNU likt
Av seks norske universiteter som er med på rankingen, ligger UiS på en delt fjerde plass. På måleparametret for næringsinntekter er UiS nummer to. Her er listen over de norske universitetene som deltar, og deres plassering på rangeringen:
· Universitetet i Oslo (119)
· Universitetet i Bergen (201-250)
· UiT – Norges arktiske universitet (351-400)
· UiS og NTNU (401-500)
· NMBU (601-800)
Oxford University ble kåret til verdens beste universitet for sjette året på rad. Resten av topplasseringene fylles av California Institute of Technology, Harvard, Stanford, Cambridge og andre verdenskjente universiteter.
Listen er utformet slik at de første 200 blir nummerert etter hvor godt de gjør det, deretter blir universitetene delt inn i stadig større grupper. Først 50 om gangen, deretter 100 og så 200. Den siste gruppa består av alle som ligger under 1000. plass.
Kritikk mot rankingene
Nåværende viserektor ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker, kritiserte i fjor Khrono for å publisere ranngeringene, som han mener ryktebørsen styrer.
— I Times-rangeringen utgjør en såkalt «reputational survey» rundt 30 prosent av grunnlaget. Det går kort og godt utpå at de vilkårlig sender e-post til akademikere i øst og vest og spør hvilke universiteter man synes er bra, eller i det hele tatt kjenner til. Om sju-åtte flere respondenter har nevnt Tromsø, kan det være nok til å rykke frem hundre plasser – selv om de andre parametrene er mer eller mindre konstante. En slik survey måler kun kjennskap til lærestedet — ikke nødvendigvis kvaliteten. McDonalds er en restaurant mange har kjennskap til rundt i verden - det betyr likevel ikke at maten er bra, sa Stensaker.