Nå regnes UiT som et bedre universitet enn NTNU

Det er en av de mest betydningsfulle årlige rangeringene av de beste universitetene i verden som offentliggjøres i dag fra Times Higher Education (THE). Nok en gang er Universitetet i Oslo (UiO) høyest rangert av de norske, på 7. plass blant de nordiske, men samtidig et stykke unna de aller beste i nabolandene.

For NTNU er listen derimot lite lystig lesning.

I flere år har universitetet dalt på rangeringen og er nå nummer 31 av 35 rangerte i de nordiske landene. NTNUs uttalte mål er å være blant de beste i Norden, og det er også et mål at dette skal reflekteres i rangeringene.

Nå må de i stedet se at også UiT - Norges arktiske universitet går forbi. UiT rangeres nå som nummer 25 blant de nordiske.

— Ikke fornøyd, sier prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, til Khrono.

I Tromsø er stemningen naturlig nok bedre etter at beskjeden kom om at universitetet klatret på rangeringslisten.

— Viktig for rekruttering

— Det var glede da resultatet ble kjent for oss, ja, sier prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud.

Han ønsker ikke å vektlegge konkurransen med NTNU eller andre norske universiteter. Rangeringene bør også tolkes med en viss forsiktighet, mener han. Samtidig er han ikke tvil om at plasseringen påvirker omdømmet.

— Vi ser at det er viktig når universiteter velger samarbeidspartnere og at det kan være positivt for studentrekruttering, særlig internasjonalt. For oss er det klart at dette er veldig positivt, også med tanke på at vi skiftet navn, og at det tar tid å etablere dette, sier han.

I verdenssammenheng er NTNU i samme kategori som i fjor, blant de 401-500 beste. Universitetet havnet der i 2019, etter å ha falt to år på rad, fra kategorien blant de 251-300 beste i verden i 2017. UiT har på sin side rykket opp fra 401-500-kategorien til 351-400. Det er særlig siteringene av vitenskapelige publikasjoner som trekker opp.

Karolinska institutet i Stockholm topper lista blant de nordiske, og rangeres som nummer 36 i verden, opp fra 41.-plass i fjor. Deretter følger Universitetet i København som nummer 84 i verden og Universitetet i Helsinki som nummer 98 i verden.

Mens Sverige har 12 universiteter på lista, har Finland 9, Danmark 7, Norge 5 og Island 2. Begge de to islandske ligger over NTNU på lista. Det gjør også 11 svenske, 8 finske, 6 danske og altså 3 norske.

Universitet i Oslo klatrer opp fire plasser, fra 131. til 127. Universitetet i Bergen kom i 2018 inn på listen over de 200 fremste universitetene, men falt i fjor til kategorien 201-250, der de også er på årets rangering.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) regnes som nummer 33 blant de nordiske, og er i kategorien 601-800, ned fra 501-600 på fjorårets rangering.

Europa ut — Asia inn

Britiske University of Oxford holder topplasseringen for femte år på rad. Men Storbritannias stormaktsposisjon innen høyere utdanning utfordres, slår Times Higher Education fast, og viser til at bare fem av de britiske universitetene som gjør det best, holder plasseringen. Det har heller aldri vært færre europeiske universiteter blant de 200 på topp hos THE.

Mens europeiske universiteter faller ut av topp 200-lista, kommer flere asiatiske universiteter inn.

Det kinesiske Tsinghua-universitetet er det første asiatiske blant de 20 på topp hos THE. I alt har Fastlands-Kina doblet antallet universiteter blant de 100 på topp, fra tre til seks. Totalt er det 16 asiatiske universiteter blant disse hundre.

India har et rekordhøyt antall universiteter på lista.

USA dominerer med åtte universiteter blant de ti på topp, men bare halvparten av de 20 amerikanske universitetene som gjør det best holder på posisjon. Samtidig er USA fortsatt det landet med flest universiteter blant de 200 øverste, med 59, etterfulgt av Storbritannia (29) og Tyskland (21).

NTNU: — Moser er ikke sovepute

Bjarne Foss sier NTNU jobber målrettet med å bedre kvaliteten og mener det kommer til å vise seg på THE-rangeringen etter hvert. Samtidig peker han på grunner til at universitetet gjør det dårligere på THES rangering enn både universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.

— Det er grunn til å tro at THES' rangering vektlegger grunnforskning i noe større grad enn anvendt forskning. NTNU er spesielt store på anvendt forskning og profesjonsutdanning selv om vi har eksellente grunnforskningsmiljøer som Moser-miljøet og våre seks sentre for fremragende forskning.

— Dette er en forklaring, ikke en unnskyldning, legger Foss til.

— Dette er jo en struktur NTNU vil fortsette å ha, hvordan skal dere da kunne klatre på rangeringen?

— Det er krevende for oss å skulle klatre veldig mye med den strukturen vi har selv om vi målrettet utvikler våre grunnforskningsmiljøer. Og så er det faktisk slik at vi har klatret på noen rankinger slik som Shanghai-rangeringen. Husk at ulike rangeringer bedømmer universitetet på noen ulike måter.

— Nobelprisene er ikke blitt en sovepute?

— Definitivt ikke. Den inspirerer hele NTNU og hele forskning-Norge.

Rektor Svein Stølen ved Universitet i Oslo sier han tar rangeringen med «stoisk ro».

— Men det er hyggelig at vi holder oss og til og med går litt opp. Det er det samme som skjedde i Shanghai-rangeringen, der vi holder stand mens en del andre europeiske og nordiske synker, sier han til Khrono.

Flere har uttrykt skepsis til slike rangeringer, men de regnes som viktige fordi de påvirker det internasjonale omdømmet.

Les mer om debatten i denne saken: Ride, ride ranking på Harvards fang