Debatt Jon Tømmerås Selvik og Eirik bjorheim abrahamsen

Etterlyser tilbakemeldinger fra studentene etter eksamen

Mye fokus har blitt gitt til viktigheten av begrunnelser fra faglærer etter eksamen, men tilbakemeldinger fra studentene for faglærers læring virker å være mindre viktig.

Jon Tømmerås Selvik og Eirik Bjorheim Abrahamsen mener det er viktig for kvalitetsarbeidet at alle studentens synspunkter kommer frem.
Jon Tømmerås Selvik og Eirik Bjorheim Abrahamsen mener det er viktig for kvalitetsarbeidet at alle studentens synspunkter kommer frem.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det pågår for tiden en debatt på Khrono angående bruk av faglærers ressurser og formålet med å gi studenter begrunnelse på eksamen. Blant annet har nylig ansatte ved Lovisenberg diakonale høgskole påpekt viktigheten av at eksamen sees som verktøy for læring med tydelig sammenheng med emnenes læringsaktiviteter, læringsutbytter og læringsmål.

Ved Universitetet i Stavanger og det teknisk naturvitenskapelige fakultetet, hvor vi hører til, har det vært en markant økning i antall studenter som ber om begrunnelser, etter at det fra høsten 2018 ble opprettet en funksjon i StudentWeb hvor studentene blir spurt om de ønsker begrunnelse samtidig som de sjekker sitt resultat på eksamen. Studentene har krav på slike begrunnelse om de ønsker det, og forskjellen fra 2018 er bare at det nå er enklere å be om. For mange kan tilbakemeldingene bidra til læring, og være nyttige for studentens utvikling, selv om en stor andel trolig ønsker begrunnelsen for få informasjon om hvor nær de var en bedre karakter og vurdere en klage. Noen vil nok også tenke at det kan være greit å ta med seg det man kan få. Det er flere som mener at det ikke er opplagt at et ønske om læring ligger bak, ref. for eksempel Are Oust ved NTNU og Kristin Bech ved Universitetet i Oslo.

Men det er ikke kun studentene som lærer og utvikler seg i emnene. For faglærer som må prioritere tid til å skrive slike begrunnelser er det også behov for læring. Begrunnelsene kommer i tillegg til at faglærer gir karakterer og legger ut sensorveiledning hvor løsning og vekting av eksamensoppgavene blir detaljert. Når da rundt 25 prosent av studentene ber ytterligere tilbakemelding, så kan det skyldes at det er vanskelig å følge sensorveiledningen eller at det er oppdaget feil i denne. Uansett så vil årsaken eller grunnlaget være nyttig informasjon for faglærer. For faglærers betraktninger rundt kvaliteten på eksamen og tilhørende sensorveiledning, men også for en tilpasset begrunnelse, er det rimelig at studentene gir en form for argumentasjon for hvorfor og for hvilken del de ønsker begrunnelse. Per nå får faglærer ingenting annet enn et krav om å skrive en formell begrunnelse. Det er lite som kommer tilbake til faglærer.

Det som er interessant i denne sammenheng, er at de manglende brikkene som studentene ikke tar seg tid til å formidle til faglærer, kan gå på bekostning av kvaliteten i kommende kurs.

Jon Tømmerås Selvik og Eirik Bjorheim Abrahamsen

Det samme gjelder for emneevalueringene eller midtveis-evalueringene. Det gis ingen krav om at studentene skal ta seg tid til slike aktiviteter og bidra til faglærers læring og god kvalitet i emnet. Det er riktignok et stort antall studenter som svarer på studiebarometer-undersøkelsen, men denne treffer i liten grad emnene.

Det er en utfordring for faglærers kritiske refleksjon at kun et mindretall av studentene svarer på emneevalueringene. Vi vil ikke gå innpå hvem det er som svarer på disse. Det som er interessant i denne sammenheng, er at de manglende brikkene som studentene ikke tar seg tid til å formidle til faglærer, kan gå på bekostning av kvaliteten i kommende kurs. Det kan være, hvis kun noen få misfornøyde studenter ytrer sin mening, mens de fornøyde tier, at det gir utslag i at faglærer gjør uheldige endringer på et velfungerende emne. Blant annet Fredrik Svartdal Færevaag ved Høyskolen Kristiania poengterer at evalueringene ikke alltid gir et godt bilde, og at det kan stilles spørsmål ved sammenhengen mellom den opplevde kvaliteten studentene rapporterte og hva studentene satt igjen med av kunnskap. Allikevel, studentevalueringer er viktige ettersom studentene er målgruppen for undervisningsopplegget og mye handler om deres opplevelser og erfaringer. Men det handler også om hvordan informasjonen blir hentet ut og hvilke føringer den gir.

Vi som faglærere har i oppgave å tilby studentene emner med god kvalitet, inkludert en hensiktsmessig eksamensgjennomføring. Da er det rimelig at studentene bidrar med konstruktive tilbakemeldinger hvis det stilles spørsmål ved sensorveiledning eller eksamensresultatet. Det er også rimelig at studentene gir sine synspunkter angående innholdet i emnet og bruker tid til å formidle disse til faglærer.

En måte dette kunne vært gjort på er å kreve av studentene at de fyller ut en emne-evalueringen før de får tilgang til eksamensresultatet. Det ville være en enkel mekanisme som ville sikret at i praksis alle studenter gjennomførte evalueringen. Man kunne også kreve at de som ønsket en begrunnelse skulle argumentere for hva og hvorfor. Dette ville være enkle grep.

Nå som faglærere må prioritere tid til å skrive tilbakemeldinger til alle studenter som ønsker det, så bør vel også kunne kreves at studentene gir tilbakemeldinger i samtlige emner de tar. Vi mener det er viktig for kvalitetsarbeidet at alle studentens synspunkter kommer frem.

Powered by Labrador CMS