Studiekvalitet er viktigere enn økt antall begrunnelser på eksamen
Automatisk begrunnelse. Vi er ikke uenige i at begrunnelser kan være bra for studiekvaliteten, men til en viss grad. Økningen i antall begrunnelser som vi opplever nå synes å være i disfavør av kvaliteten på totalproduktet, skriver Jon Selvik og Eirik Abrahamsen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ønsket om å innføre automatisk begrunnelse på eksamen bør sees i en større sammenheng, og ikke kun fokusere på læring fra eksamen.
Etter vårt innlegg i Khrono 17. mars, hvor vi uttrykte vår bekymring for at ressursbruk på begrunnelser kan gå på bekostning av studiekvalitet, har representanter fra Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger (UiS) skrevet et nytt innlegg, hvor de tydeliggjør at de ikke liker at man stiller spørsmål ved motivene for å be om begrunnelse.
Ifølge dem er det bare positivt at studentene ber om begrunnelse, det er en rettighet de har, og at flere bør be om begrunnelse.
Det er riktignok en del variasjon mellom emnene, men for flere faglærere er endringen såpass stor at den allerede nå utfordrer den pedagogiske kvaliteten på det de leverer.
Jon Selvik og Eirik Abrahamsen
Og bare for å gjøre det klinkende klart: Vi er helt enige i at dette er en rettighet studentene skal ha, og de skal kunne få begrunnelse om de ønsker denne. Vi har ingen problemer med å se at en slik begrunnelse kan ha verdi for studentene. Vi er også enige i at hvis studentene var tydeligere på motivasjonen, kunne dette gjøre det enklere for faglærer å formulere denne begrunnelsen, samt tilføre læring til faglærer.
Men det er ikke det som er vårt fokus her.
Vårt fokus er god studiekvalitet, totalt sett. Og vi er spesielt opptatt av den pedagogiske kvaliteten på undervisningsopplegget. I den forbindelse stiller vi spørsmål ved hvordan det økte antallet påvirker kvaliteten på begrunnelsene, men også de øvrige aktivitetene.
Det burde være ganske opplagt at det å gi begrunnelse til samtlige studenter krever betydelig mer ressurser enn det som brukes i dag. Hvis arbeidet med begrunnelser bidrar til mindre tid til andre undervisningsaktiviteter, slik som for eksempel mindre tid til forberedelse av forelesninger, mindre tid til veiledning eller at gruppeøvinger må gjennomføres uten tilgang til foreleser, så tenker vi at automatisk begrunnelse ikke nødvendigvis er like fornuftig.
I diskusjonen om man bør innføre krav om automatisk begrunnelse, så ser mange studenter ofte bort fra slike ringvirkninger. Ringvirkninger som i stor grad vil kunne påvirke studentenes læring i negativ retning.
Foreløpig så har vi ikke så mye tall. Tallene som vi har tilgang på fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger (UiS) viser at, det høsten 2018 (da den nye ordningen ble innført, hvor studentene kan velge om de ønsker en begrunnelse på eksamen når de sjekker karakter på Studentweb), ble registrert omtrent like mange krav om begrunnelser som i de tre foregående semestrene til sammen.
Gjennomsnittet ved studieprogrammene hadde da økt fra 7,4 høsten 2017 til 24,0 høsten 2018. Det er riktignok en del variasjon mellom emnene, men for flere faglærere er endringen såpass stor at den allerede nå utfordrer den pedagogiske kvaliteten på det de leverer.
Det er forståelig at det kan påvirke kvaliteten på begrunnelsene når man ved enkelte studieprogrammer, slik som for eksempel for Bachelorstudium i matematikk og fysikk, som er blant dem som bruker mye ressurser på dette, høsten 2018 skriver godt over hundre begrunnelser, i stedet for rundt 30 som tidligere var normalt.
Og i dette tilfellet i emner hvor behovet for begrunnelser generelt sett burde være mindre når studentene i tillegg har tilgang på sensorveiledning (løsningsforslag) og har mulighet til å sende inn klage. Man kan også anta situasjonen som enda mer utfordrende ved andre fakulteter, i disipliner hvor det kan være enda mer krevende å formulere begrunnelsene. Resultatet er at i stedet for å gi utfyllende tilbakemeldinger til studentene, legges det opp til at det lages mer og mer standardiserte begrunnelser, eller mer lettvinte måter å gi tilbakemelding på. Spesielt i større kurs. Kurs med muntlig eksamen er også utfordrende.
Vi er ikke uenige i at begrunnelser kan være bra for studiekvaliteten, men til en viss grad. Økningen i antall begrunnelser som vi opplever nå synes å være i disfavør av kvaliteten på totalproduktet, selve begrunnelsene inkludert. Og det er signaler som man bør fange opp. Det er i stor grad et spørsmål om hvordan man ønsker å bruke ressursene.
Slik vi ser det, så handler dette i stor grad om også å forstå hva det å lage begrunnelser til alle studentene som avlegger eksamen går på bekostning av.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!