Debatt ansatte på lovisenberg diakonale høgskole

Ja, takk begge deler – eksamen er både læring og vurdering

Kanskje synet på eksamen som verktøy for læring med tydelig sammenheng med læringsaktiviteter, læringsutbytter og læringsmål i det aktuelle emnet, spør disse ansatte ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Digital eksamen, før koronapandemien. Ansatte ved Lovisenberg diakonale høgskole deler erfaringer med sin integrering av eksamen i utdanningen.
Digital eksamen, før koronapandemien. Ansatte ved Lovisenberg diakonale høgskole deler erfaringer med sin integrering av eksamen i utdanningen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor Kristin Bech har startet en interessant debatt om begrunnelser for eksamenskarakterer med sitt debattinnlegg i Khrono 10. februar. Bech mener at det å gi begrunnelser ikke er bærekraftig og avstedkommer en «hinsides ressursbruk» for institusjonene. Så har debatten tatt en dreining fra ressursbruk, til om eksamen er til for læring eller vurdering.

Student og lektor Christian Lomsdalen mener at studenter lærer av å få begrunnelse og at en karakter ikke er en begrunnelse i seg selv. Bech er uenig og skriver i et nytt debattinnlegg 15. februar at begrunnelse ikke er til for læring. Hun får støtte av førsteamanuensis Are Oust ved NTNU.

Bech og Oust tar dermed et standpunkt ved at de forstår eksamenens funksjon som ensrettet summativ – eksamen skal kun kvalitetssikre kandidater opp mot læringsutbytte. Dette strider mot et konstruktivistisk syn på læring, der studentenes læringsprosess aldri avsluttes, men bygges videre basert på formative tilbakemeldinger og vurdering. Derfor mener vi det ligger et stort læringspotensial i å anvende eksamen som virkemiddel for studentenes læringsprosess, både i forkant og i etterkant av gjennomføring av et emne.

Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) har utviklet et nytt studieprogram for bachelorutdanningen i sykepleie etter innføring av forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. Det pedagogiske rammeverket «constructive alignment» er sentralt for hvordan vi utvikler, planlegger og gjennomfører emnene i programmet. Dette innebærer at vi forstår vurdering og eksamen som kraftfulle virkemidler i læringsprosessen. Studenter er opptatt av eksamen og motiveres av eksamensrelevant læring, fordi det forteller hva som må til for å kvalifisere seg som sykepleiere. Det handler om å gjøre det bra i utdanningen. Derfor vil en tydelig sammenheng mellom læringsutbytter, læringsaktiviteter og hvordan studenter vurderes, fremme læring.

Hvordan bruker vi eksamen som virkemiddel for læring?

Ved hjemmeeksamen får studentene utdelt eksamensoppgave og vurderingskriterier i oppstarten av emnet. På den måten får de innsikt i hva som kreves for å oppnå gode resultater, men også at det krever betydelig innsats, grundig arbeid, kunnskap og gode ferdigheter. Studentene lærer fort at «skippertaksarbeid» fungerer dårlig. Denne eksamensformen er læringsfremmende fordi eksamen i tillegg til å bidra til kvalifisering, også bidrar til å støtte studentenes læringsprosess. Vi kombinerer både resultat og prosess på en annen måte enn om studentene ikke kjenner eksamensoppgaven eller vurderingskriterier før eksamen starter. Ved å gi studentene eksamensoppgaven ved emnets start får de mulighet til å arbeide mot et konkret mål gjennom hele emnet og i større grad oppnå dybdelæring.

Vurderingsmetoden vi har innført er også et tiltak for rettferdig sensur. Sensorer anvender de samme vurderingskriteriene ved sensur som studentene bruker som veiledning for å skrive eksamensoppgaven. Studentene og sensorene har samme utgangspunkt for sitt arbeid. Som Bech, opplevde vi også tidligere at ressursbruken knyttet til begrunnelse etter sensur og påfølgende klagesensur, var stor.

Vi gjorde noen radikale grep. Vi gir nå alle studenter skriftlig vurdering og begrunnelse samtidig som de mottar karakteren. Studentene trenger altså ikke lenger å be om begrunnelse for karakter etter hjemmeeksamen. Det er ikke mer ressurskrevende å gi alle studenter begrunnelse, tvert imot. Det gir mer læring og bedre kvalitet. En hyggelig «bivirkning» av denne vurderingsformen er at sensurperioden er kortere fordi studentene ikke lenger trenger be om begrunnelse. Sensorene slipper å gjennomgå sine vurderinger av en eksamen på nytt flere uker etter sensuren har falt.

En annen konsekvens er at andelen klager på karakter er mindre, noe som ikke har vært et mål i seg selv. Andelen klager etter kull 2020-studentenes aller første eksamen var 5 prosent (14 av 277), etter andre eksamen var andelen 3 prosent (8 av 272). Sammenlikner vi med fjorårets kull og eksamen i første sykepleieemne som fulgte utgående fagplan med «tradisjonell» sensur og mulighet for å be om begrunnelse, var andelen klager 16 prosent (36 av 224).

Det er imidlertid knyttet noen pedagogiske utfordringer til denne vurderingsmetoden, særlig med hensyn til å sikre at alle sensorer tolker vurderingskriteriene likt og vurderer besvarelsene i samsvar med disse. Vi søker å løse disse utfordringene ved at vi har kalibreringsmøter der sensorene vurderer et utvalg oppgaver, diskuterer sine vurderinger og kommer frem til konsensus om vurdering og karakter. Nedgangen i andelen klager fra første til andre eksamen kan indikere at sensorene relativt raskt ble samstemte og forbedret måten å vurdere eksamensbesvarelsene på. Sammenliknet med året før, er det rimelig å anta at det generelt sett har skjedd en kvalitetsforbedring knyttet til hjemmeeksamen og vurdering, forbedret dybdelæring og opplevelse av rettferdighet blant studentene.

Vi anerkjenner at det er forskjeller på å utdanne innen engelskfaget, som Bech representerer, og sykepleierutdanningen. Det siste er en profesjonsutdanning som krever at utdanningsinstitusjonen må sikre at kandidatene oppnår et minimum av en sluttkompetanse som er definert i en egen forskrift. Vi mener likevel at denne metoden er overførbar til de fleste studier som benytter hjemmeeksamen for å vurdere studentenes evne til kritisk analytisk tenking og evne til å tilegne seg kunnskap og forståelse om grunnleggende faglige prinsipper, teorier og perspektiver. Vår erfaring er at en slik vurderingsform fremmer læring, sikrer rettferdig vurdering og gir større forutsigbarhet med hensyn til ressursbruk.

Bech viser til lovverket og mener at dette bør endres om begrunnelser skal være noe annet enn grunnlag for klage. Universitets- og høgskolelovens § 5.3 sier følgende:

  • «Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Institusjonen bestemmer om sensor skal gi begrunnelsen muntlig eller skriftlig.»

Lovverket legger altså ikke føringer som tilsier at begrunnelsene ikke kan bidra til læring. Det som derimot kanskje må endres er institusjonenes, undervisernes og sensorenes syn på eksamen som verktøy for læring med tydelig sammenheng med læringsaktiviteter, læringsutbytter og læringsmål i det aktuelle emnet.

Powered by Labrador CMS