Debatt ● are oust
Begrunnelse på endelig karakter er ikke til det beste for læring
Det grunnleggende problemet er at vi som underviser har for liten tid til å gi studentene tilbakemeldinger i forkant av eksamen, skriver førsteamanuensis ved NTNU, Are Oust, i dette innlegget.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi kan gjerne snakke om hvordan begrunnelse og klagesensur skal utformes med tanke på at karaktersetting er viktige forvaltningsvedtak, men når det argumenteres med at begrunnelser på endelig karakter er viktig for læringsutbytte så kan en virkelig begynne å klø seg i hode. Det grunnleggende problemet er at vi som underviser har for liten tid til å gi studentene tilbakemeldinger i forkant av eksamen, dette problemet blir større om vi må bruke en større andel av tiden vår på oppgaver etter eksamen.
Vi som underviser har i likhet med studentene et felles ønske om at undervisningen og læringsutbyttet i emnene ved landets universiteter og høyskoler skal være så godt som mulig. Vi har nok også et felles ønske om at myndighetene skal bevilge mer ressurser til undervisning slik at studentene kan få bedre undervisning og flere og bedre tilbakemeldinger.
Men når vi skal diskutere hvordan ressursene skal anvendes er det viktig å huske at ressursene innenfor det enkelte emnet er begrenset. Om faglærer benytter 1 ekstra time på å skrive begrunnelser på eksamen, eller å behandle klagesensur (omsensur) etter eksamen, så vil faglærer få en time mindre til undervisning og tilbakemelding til studentene før eksamen. Spørsmålet er med andre ord ikke om det er et visst læringsutbytte ved å motta en begrunnelse på eksamen, men om dette gir det beste læringsutbyttet gitt den anvendte tiden. Om vi ikke setter den eventuelle verdien av en begrunnelse opp mot hva studentene faktisk må gi fra seg i bytte, så blir diskusjonen meningsløs.
Tenker vi på læringsutbytte av å motta en begrunnelse på eksamen, så blir den svekket av flere forhold. Vi vet at det er bedre for læring at tilbakemeldinger kommer på et tidspunkt hvor studenten kan ta hensyn til tilbakemeldingen og bruke den til å gjøre det bedre. Her kan det muligens argumenteres med at en kan benytte tilbakemeldingen opp mot neste eksamen, men la oss være ærlige, begrunnelser skrives ikke for å støtte læring. Begrunnelser skrives for å argumentere for hvorfor det var rett å sette den karakteren som faktisk ble satt.
Når studentene blir spurt om hvorfor de ønsker begrunnelse svarer de fleste at de ønsker begrunnelse da de vurderer å klage på karakteren. Så begrunnelser på endelig karakter skjer på et tidspunkt som er dårlig egnet for læring, den er skrevet på en måte som er dårlig egnet for læring og blir som oftest lest av en leser som ikke ønsker å benytte den til læring. Om fokuset er på læring er det mye bedre om underviser kan bruke tiden sin på å gi tilbakemelding til studentene underveis i emnet, det vil gi studentene bedre læring og bedre karakterer på eksamen.
Det å be om begrunnelse fordi du vurderer å klage er helt greit, det er det som er formåle ved ordningen. Å be om begrunnelse for læring er derimot uheldig, ikke for den enkelte, men for studentmassen som helhet. Den enkelte student kan tjene på det, men om for mange studenter ber om begrunnelse på eksamen så vil undervisningsressursene flyttes fra før eksamen til etter eksamen, noe som er uheldig for studentene som gruppe. Vi får et allmenningens problem, hvor den enkeltes student interesse går på tvers av interessene til studenter som gruppe.