Selvplagiat

Advokat mener leder av Felles klagenemnd bør vurdere å trekke seg

Det er vanskelig å se for seg at Marianne Klausen kan fortsette som leder av Felles klagenemnd, mener advokat Magnus Stray Vyrje etter Kunnskapsdepartementets presiseringer om selvplagiat.  

«Dersom ikke departementet bytter henne ut, bør hun vurdere å fratre», skriver Magnus Stray Vyrje om Marianne Klausen, som er leder av Felles klagenemd.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

«Proposisjonen er alvorlig lesning for Felles klagenemnd. Realiteten er at departementet tar et kraftig oppgjør med nemndas lovforståelse og saksbehandling i slike saker.»

FAKTA

Felles klagenemnd

  • Nemnda består av sju medlemmer valgt av Kunnskapsdepartementet. Disse velges normalt for fire år av gangen. Student­representantene velges for to år av gangen.
  • Nemndas medllemer er Marianne Klausen (leder), Hilde Ruus (nestleder), Fredrik Boksasp (medlem), Liv Sandvik (medlem), Frode Randal (medlem), Tobias Brynildsen Øvstedal (student) og Jens Kristian Øvstebø (student)
  • Felles Klagenemnd behandler klager på enkeltvedtak fattet etter flere paragrafer i universitets- og høyskoleloven.
  • Sakene som behandles omfatter annullering av eksamener m.m., bortvisning, og utestenging på grunn av dokumentfalsk, fusk, uskikkethet eller merknader på politiattest.
  • Felles klagenemnd fatter endelige vedtak, og avgjørelsene vil derfor kunne være retningsgivende for de vurderinger som klagenemnda ved hver enkel utdannings­institusjon gjør i tilsvarende saker.

Kilde: HK-dir

Det skriver advokat Magnus Stray Vyrje i et leserinnlegg i Khrono i dag. 

Debatten om såkalt selvplagiering har vakt mye engasjement den siste tiden. En student ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt i ett år for å gjenbruke sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Studenten gikk til sak, men tapte i tingretten.

Stray Vyrje er advokaten til den utestengte studenten, som har anket dommen. 

— Mer nyansert tilnærming

Bakgrunnen for innlegget hans er at statsråd Ola Borten Moe (Sp) på fredag la fram forslag til ny universitets- og høgskolelov. I lovproposisjonen kom Kunnskapsdepartementet også med presiseringer og føringer når det gjelder hvordan selvplagiat skal forstås og straffes. 

Proposisjonen understreker blant annet det er forskjell på å gjenbruke egne og andres tekster, og at dette bør gjenspeiles i reaksjonsmåten. Det samme gjelder skillet mellom tekster som har gitt uttelling for studenten, for eksempel på en eksamen, og tekster som ikke har gjort det.

Dessuten bør det framover være «en noe mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid enn det som følger av gjeldende rett og praksis», skriver Kunnskapsdepartementet. 

Felles klagenemnd er klageorganet som behandler fuskesaker, inkludert saker om selvplagiering. Advokat Marianne Klausen har vært leder for nemnda siden 2018.

— Bør vurdere å fratre 

Magnus Stray Vyrje mener  at Klausen, etter fredagens fremleggelse, bør vurdere å trekke seg som leder. Det bør også ledere av lokale klagenemnder ved institusjonene:

«Felles klagenemnd må nå endre praksis i saker om selvplagiat. Rettsanvendelsen må legges om, gjøres mer nyansert, konkret og i samsvar med forskningsetikken. Saksbehandlingen må styrkes, slik at man får hensyntatt alle relevante forhold», skriver han.

Og videre: 

«Det er vanskelig å se for seg at denne viktige snuoperasjonen bør ledes av Klausen. Dersom ikke departementet bytter henne ut, bør hun vurdere å fratre. Det samme gjelder lederen for alle lokale eksamensnemnder som ukritisk har fulgt Felles klagenemnd. Også her har rettsanvendelsen gått autopilot.»

Vyrje ønsker ikke å utdype synspunktene i intervju med Khrono, men viser til innlegget. 

Slik svarer Marianne Klausen 

Marianne Klausen har imidlertid ingen planer om å trekke seg. 

— At noen mener at jeg skal fratre som leder viser at de har liten kunnskap om hvordan Felles klagenemnd er sammensatt og hvordan nemnda arbeider, skriver hun til Khrono. 

Hun viser til at medlemmene er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og har et definert samfunnsoppdrag. De er et kollegialt organ med én stemme hver. Leder og nestleder er jurister. I tillegg er det tre representanter for universitets- og høgskolesektoren og to studentrepresentanter. Sekretariatet består utelukkende av jurister, framholder hun.

 — Nemnda har derfor gode forutsetninger for å behandle de klagesakene den får seg forelagt, skriver Klausen.

— Jeg er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og har påtatt meg ansvaret for å lede Felles klagenemnd. Denne jobben vil jeg fortsette å gjøre frem til min periode utløper, fortsetter hun. 

Hun skriver videre at nemnda må forholde seg til gjeldende lover og forskrifter når de behandler klagesakene. Nemnda har ikke anledning til å vektlegge personlige meninger om hvorvidt en regel er god eller ikke.

— En viktig presisering 

Klausen har en ganske annen tolkning av departementets uttalelser enn  Stray Vyrje. Hun ikke enig i at departementet kritiserer nemndas lovforståelse og saksbehandling. 

— Departementet viderefører tvert imot gjeldende regler for fusk, sier hun, og viser også til at Borten Moe i tillegg vil øke doble maksstraffen for fusk i de alvorligste sakene.

 — Også gjenbruk av eget materiale uten tilstrekkelig henvisning, skal anses som fusk dersom institusjonene har regulert dette i sitt lokale regelverk. Dette siste er en viktig presisering etter de siste ukenes debatt om selvplagiat, skriver hun. 

— Ikke en «stor snuoperasjon»

At departementet nå kommer med føringer om hva som skal vektlegges når «fuskestraffen» skal utmåles, er noe hun ønsker velkommen. Men hun sier også: 

 — At departementet ønsker en større nyanse i reaksjonsfastsettelsen i saker om gjenbruk er ikke det samme som å si at Felles klagenemnd har gjort en gal vurdering frem til nå. Presiseringene fra departementet vil derfor ikke medføre en «stor snuoperasjon» slik noen synes å hevde. Til det skiller ikke vår praksis seg så mye fra signalene departementet nå har kommet med.

magnus stray vyrje felles klagenemnd selvplagiat nyheter marianne klausen høgskolen i innlandet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS