Advokat mener leder av Felles klagenemnd bør vurdere å trekke seg

«Proposisjonen er alvorlig lesning for Felles klagenemnd. Realiteten er at departementet tar et kraftig oppgjør med nemndas lovforståelse og saksbehandling i slike saker.»

Det skriver advokat Magnus Stray Vyrje i et leserinnlegg i Khrono i dag. 

Debatten om såkalt selvplagiering har vakt mye engasjement den siste tiden. En student ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt i ett år for å gjenbruke sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Studenten gikk til sak, men tapte i tingretten.

Stray Vyrje er advokaten til den utestengte studenten, som har anket dommen. 

Debatt ● Magnus Stray Vyrde

Viktige føringer fra departementet om selvplagiat — hva nå?

— Mer nyansert tilnærming

Bakgrunnen for innlegget hans er at statsråd Ola Borten Moe (Sp) på fredag la fram forslag til ny universitets- og høgskolelov. I lovproposisjonen kom Kunnskapsdepartementet også med presiseringer og føringer når det gjelder hvordan selvplagiat skal forstås og straffes. 

Proposisjonen understreker blant annet det er forskjell på å gjenbruke egne og andres tekster, og at dette bør gjenspeiles i reaksjonsmåten. Det samme gjelder skillet mellom tekster som har gitt uttelling for studenten, for eksempel på en eksamen, og tekster som ikke har gjort det.

Dessuten bør det framover være «en noe mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid enn det som følger av gjeldende rett og praksis», skriver Kunnskapsdepartementet. 

Felles klagenemnd er klageorganet som behandler fuskesaker, inkludert saker om selvplagiering. Advokat Marianne Klausen har vært leder for nemnda siden 2018.

Ny lov

Borten Moe vil øke maks­straffen for studenter som fusker

— Bør vurdere å fratre 

Magnus Stray Vyrje mener  at Klausen, etter fredagens fremleggelse, bør vurdere å trekke seg som leder. Det bør også ledere av lokale klagenemnder ved institusjonene:

«Felles klagenemnd må nå endre praksis i saker om selvplagiat. Rettsanvendelsen må legges om, gjøres mer nyansert, konkret og i samsvar med forskningsetikken. Saksbehandlingen må styrkes, slik at man får hensyntatt alle relevante forhold», skriver han.

Og videre: 

«Det er vanskelig å se for seg at denne viktige snuoperasjonen bør ledes av Klausen. Dersom ikke departementet bytter henne ut, bør hun vurdere å fratre. Det samme gjelder lederen for alle lokale eksamensnemnder som ukritisk har fulgt Felles klagenemnd. Også her har rettsanvendelsen gått autopilot.»

Vyrje ønsker ikke å utdype synspunktene i intervju med Khrono, men viser til innlegget. 

Slik svarer Marianne Klausen 

Marianne Klausen har imidlertid ingen planer om å trekke seg. 

— At noen mener at jeg skal fratre som leder viser at de har liten kunnskap om hvordan Felles klagenemnd er sammensatt og hvordan nemnda arbeider, skriver hun til Khrono. 

Hun viser til at medlemmene er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og har et definert samfunnsoppdrag. De er et kollegialt organ med én stemme hver. Leder og nestleder er jurister. I tillegg er det tre representanter for universitets- og høgskolesektoren og to studentrepresentanter. Sekretariatet består utelukkende av jurister, framholder hun.

 — Nemnda har derfor gode forutsetninger for å behandle de klagesakene den får seg forelagt, skriver Klausen.

— Jeg er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og har påtatt meg ansvaret for å lede Felles klagenemnd. Denne jobben vil jeg fortsette å gjøre frem til min periode utløper, fortsetter hun. 

Hun skriver videre at nemnda må forholde seg til gjeldende lover og forskrifter når de behandler klagesakene. Nemnda har ikke anledning til å vektlegge personlige meninger om hvorvidt en regel er god eller ikke.

— En viktig presisering 

Klausen har en ganske annen tolkning av departementets uttalelser enn  Stray Vyrje. Hun ikke enig i at departementet kritiserer nemndas lovforståelse og saksbehandling. 

— Departementet viderefører tvert imot gjeldende regler for fusk, sier hun, og viser også til at Borten Moe i tillegg vil øke doble maksstraffen for fusk i de alvorligste sakene.

 — Også gjenbruk av eget materiale uten tilstrekkelig henvisning, skal anses som fusk dersom institusjonene har regulert dette i sitt lokale regelverk. Dette siste er en viktig presisering etter de siste ukenes debatt om selvplagiat, skriver hun. 

— Ikke en «stor snuoperasjon»

At departementet nå kommer med føringer om hva som skal vektlegges når «fuskestraffen» skal utmåles, er noe hun ønsker velkommen. Men hun sier også: 

 — At departementet ønsker en større nyanse i reaksjonsfastsettelsen i saker om gjenbruk er ikke det samme som å si at Felles klagenemnd har gjort en gal vurdering frem til nå. Presiseringene fra departementet vil derfor ikke medføre en «stor snuoperasjon» slik noen synes å hevde. Til det skiller ikke vår praksis seg så mye fra signalene departementet nå har kommet med.

Fusk

Professor ut mot selv­plagieringsdom: — Saken virker helt vill