Borten Moe vil øke maks­straffen for studenter som fusker

Fredag la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fram Kunnskaps­departementets forslag til ny universitets- og høgskolelov. Her omtales også fusk. 

Blant regjeringens forslag er å gjøre det mulig å utestenge studenter som fusker i to år. I dag er det kun mulig å bli utestengt i ett år.

To år kan gis i «særlig grove tilfeller av uredelig opptreden», står det i lovproposisjonen.

Et eksempel kan være gjentagende fusk.

«Selv om man i dag på nytt kan gi ett års utestenging ved gjentagende fusk, mener departementet at gjentagende brudd på disse reglene er alvorlig og bør føre til en kraftigere reaksjon, også av allmennpreventive hensyn», står det. 

To års utestenging kan også gis i tilfeller der studenter har opptrådt grovt uredelig, foreslår departementet. Et eksempel på dette kan være at en student trekker inn en uskyldig part, for eksempel ved å sørge for at en medstudent blir mistenkt for å medvirke til fusk, eller at veiledere, medstudenter eller lærere får signaturen sin forfalsket. Også saker hvor studenten betaler en annen for å utarbeide besvarelsen for seg, kan vurderes som et slikt grovt tilfelle, står det.

«Muligheten for en strengere reaksjon kan virke preventivt, særlig for de studentene som allerede har blitt tatt for fusk tidligere», argumenteres det. 

Betyr ikke strengere praksis 

Departementet anbefaler imidlertid ikke å skrive i loven at det er mulig å utestenge i to år. Dette fordi departementet ikke ønsker å signalisere at man, ved å åpne for to års utestengelse, generelt vil straffe fuskere strengere. Å skrive det i lovteksten kan «signalisere en generell skjerping av reaksjonspraksisen» og «antyde et større handlingsrom for å utestenge for en lengre periode i de mindre graverende sakene», står det.

Kunnskapsdepartementet understreker at det bør foreligge «særlige grunner» for å utestenge i mer enn ett år, og at man bare helt unntaksvis kan utestenges i to år. Studenter  kan ikke utestenges i to år for medvirkning til fusk. 

 – Selvplagiat mindre alvorlig enn annet plagiat 

Debatten om såkalt selvplagiering har vakt mye engasjement den siste tiden. En student ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt i ett år for å gjenbruke sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Studenten gikk til sak, men tapte i tingretten. Selvplagiering blir også omtalt i lovproposisjonen.

Blant annet understreker departementet at det er mer alvorlig å kopiere andres arbeid enn å gjenbruke sitt eget.

Selvplagering bør straffes mildere enn plagiat av andres tekster, mener det.

Felles klagenemnd, som er det nasjonale organet som behandler fuskesaker, har imidlertid i sine avgjørelser ment at selvplagiering skal vurderes likt som annen plagiering.

Men når studenten kopierer andres tekst, blir en ikke prøvd på egen kunnskap og ferdigheter, og en tredjepart har ikke blitt kreditert riktig, argumenterer departementet.

«Ved gjenbruk av eget arbeid gjenspeiles studentens kunnskaper og ferdigheter som har gitt uttelling i en annen, tidligere sammenheng. Selv om det i begge tilfeller kan gi studenten en urettmessig fordel, bør likevel alvorlighetsgraden tillegges vekt når reaksjonen skal fastsettes. Departementet mener derfor at det bør utvises en større nyansering mellom ulike former for plagiering og omfanget av dette, i vurderingen av reaksjonsfastsettelsen.»

Politikk

Selvplagiering tas opp på Stortinget: — Rigid og fordummende

Ikke juks hvis arbeidet ikke er levert

Og det er forskjell på selvplagiering som har gitt uttelling, for eksempel på en eksamen, og det som ikke har gitt uttelling. Dette bør også reflekteres i reaksjonene, ifølge føringene fra departementet. 

«Dersom studenten bygger på eget arbeid som ikke tidligere er innlevert til vurdering, er det ikke snakk om fusk, men utnyttelse av egne notater og forarbeider som også er svært vanlig i forskning», skriver Kunnskapsdepartementet.

I sakene om selvplagiat ser det også ut som det er ulik praksis, skriver departementet i proposisjonen. Det ber institusjonene må få en likere praksis.

Eksempler på fusk

Selve lovteksten i universitets- og høgskoleloven definerer ikke fusk, men overlater til institusjonene å fastsette hva som regnes som fusk i sine regler. Dette er uendret i det nye lovforslaget. Derimot kommer departementet med noen eksempler på hva som kan være fusk.

• Å la noen andre gjennomføre eksamen for seg.
• Å ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler under eksamen.
• Samarbeide med andre i gjennomføringen dersom dette ikke er tillatt. Dette forutsetter at det er tydelig hva som er tillatt ved den enkelte eksamen.
• Plagiering er å anse som fusk, som kan være å framstille andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning, inkludert også parafrasering.
• Selvplagiering kan anses som fusk.

ny uh-lov

Vil at universitetene og høgskolene skal miste rett til å legge ned studiesteder