Debatt ● bieke gils

Et stort behov for konstruktivt diskusjons­­klima

— Pandemien har gjort at det har blitt mye lettere å holde seg vekk fra samtaler eller diskusjoner man forventer kan føre til konfrontasjoner, som jeg selv har gjort noen ganger, skriver førsteamanuensis ved USN Bieke Gils.
Bieke Gils
Førsteamaunensis Bieke Gils
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dette innlegget følger jeg opp Tony Sandsets kronikk hvor han setter søkelyset på behovet for konstruktive dialoger blant universitets kollegaer for å skape inkluderende miljøer for yngre og mer etablerte forskere og dermed bidra til å skape enda bedre vitenskapelig kunnskap sammen.

På bakgrunn av Tove Lies oppsummering av debattklimaet i akademia akkurat nå, er behovet for en vennligere jobb-atmosfære og kritikk slik Øyvind Kvalnes foreslår, påtrengende i forskningsverdenen. Ut fra egen bakgrunn ved belgiske og canadiske universiteter, og nylige erfaringer i en konkret sak ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), vil jeg her komme med noen supplerende synspunkter på konstruktive dialoger i akademia.

Jeg begynte som førsteamanuensis ved USN for tre år siden og tenkte - naiv som jeg var - at alle temaer og problemstillinger kunne og burde diskuteres, nettopp fordi universitetet som institusjon tilbød meg en plattform til å gjøre det.

Som sosiolog, interessert i kjønn, interseksjonalitet og sosial ulikhet, fikk jeg snart erfare at de temaene jeg lenge hadde omfavnet lidenskapelig, snakket om og undervist i, ble i økende grad vanskelig å ta opp og diskutere i akademiske diskusjoner og i klasserom.

Som Tony Sandset også peker på i sin kronikk om debatten om avkolonisering av akademia, lever vi i en tid med betydelige trusler mot ytringsfriheten samtidig som temaer knyttet til kjønn, LGTBQ, rasisme og klimaendringer og liknende, blir tungt sensurert ved forskjellige skolers og universiteters pensum verden rundt.

Debatter om disse temaene føles ofte som slagmarker for å følge Sandsets metaforbruk. De splitter oss, eller i det minste viser oss at fragmenteringen i perspektiver og erfaringer kan bli skremmende og demotiverende for mange.

I to tidligere engelskspråklige kronikker har jeg rettet søkelyset mot behovet for konstruktive dialoger med studenter og kollegaer. Disse er et resultat av det jeg opplevde som krevende diskusjoner ved mitt eget universitet.

I den første kronikken, og i tråd med noen av Sandsets poenger, etterlyste jeg et debattklima hvor vi kunne se hverandre som samarbeidspartnere hvor vi plasserte uenigheten oss imellom i en større sammenheng. Det er min erfaring at enhver fruktbar diskusjon eller møte må starte utfra premisset at vi er likeverdige partnere og ikke minst at vi vil hverandre vel uansett våre forskjellige perspektiver.

For eksempel, i sammenheng med diskusjoner av avkolonisering av pensum ved mitt eget universitet, har jeg poengtert at systemisk ulikhet aldri er et resultat av enkeltindividet, men en konsekvens av sosiale strukturer og forventningsmønstre som utgjør de institusjonene og samfunn vi lever i.

Det er min erfaring at enhver fruktbar diskusjon eller møte må starte utfra premisset at vi er likeverdige partnere og ikke minst at vi vil hverandre vel uansett våre forskjellige perspektiver.

Bieke Gils, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Dette er spesielt viktig å erkjenne. I tillegg må det understrekes at vi som individer er ikke alene årsak eller løsning på komplekse problemer som diskriminering eller klimaendringer. Bare om vi klarer å jobbe sammen vil vi kunne bli avgjørende bidragsytere for å få i gang fungerende og fruktbare diskusjoner om viktige samfunnsspørsmål.

Kollektive anstrengelser i slike sammenhenger er ikke bare utopi. Det er faktisk mulig å få til. Den andre kronikken oppsummerer og illustrerer nettopp dette, at god dialoger om antatte kontroversielle temaer kan avholdes og de kan til og med bli gjort om til læringsmuligheter som utvikler og forbedrer vår kunnskap fordi de utfordrer oss som lærere, forskere og mennesker generelt. La oss gripe den muligheten.

Vi bør også ta med at koronapandemien har gjort nødvendige ansikt-til-ansikt diskusjoner mer krevende og utfordrende. Min erfaring er at pandemien og isoleringstiltakene har gjort det betydelig vanskeligere å holde kontakten med kollegaer og bli i stand til å ta «temperaturen» på bestemte temaer.

Nyeste artikler

Mest lest

Pandemien har også gjort at det har blitt mye lettere å holde seg vekk fra samtaler eller diskusjoner man forventer kan føre til konfrontasjoner, som jeg selv har gjort noen ganger. Mitt inntrykk er at fraværet av fysisk tilstedeværelse i daglige interaksjoner med kollegaer så vel som klasseromsettinger, gjør det betydelig vanskeligere å takle komplekse problemer konstruktivt.

Hjemmekontor og digital kommunikasjon under pandemien kan også ha spilt en vesentlig rolle i det Tove Lie beskriver som «et stadig tøffere ytringsklima». Sagt på en annen måte, den krasse tonen og skarpe formuleringer mange opplevde i digital fora i form av motinnlegg på Facebook, i eposter og kommentarfelt, har kanskje blir enda mer spisset, sårende og krenkende etter pandemien slo inn over oss?

Mange studenter og lærere vegrer seg derfor for å bli sett på Zoom (svarte skjermer) og å ytre seg og å risikere å bli tatt opp av andre studenter. Hvilke langtidseffekter slik digital kommunikasjon medfører for ytringsmulighet og -frihet i akademia er uavklart.

Hva vi ikke må glemme er at i sosialdemokratier som Norge er ytringsfrihet mulig, det verdsettes, og det fører svært sjeldent til livstruende følger, noe som kan forekomme i land med mindre eller ikke-demokratiske regjeringer.

Det er en viktig grunn til, ikke bare for gang på gang ta ansvar for å ta opp og diskutere en mengde kompliserte spørsmål som f.eks. systemiske former for sosial ulikhet, men også lete etter og anvende måter å føre konstruktive dialoger med studenter og kollegaer på, slik at vi bidrar til å skape det sterke globale samfunnet vi trenger for å kjempe mot de sosiale, økonomiske og politiske utfordringene som er forsterket av klimakrisen.

Alvorlig talt, vi har ikke tid til å la heterogeniteten og fragmenteringen av våre forskjellige perspektiver, følelser og erfaringer lede til lammende konflikter, apati eller ignoranse.

I stedet må vi finne måter å akseptere, til og med omfavne denne fragmenteringen av perspektiver, denne heterogeniteten og potensialet for uenighet, som et fundament som vi bygger opp en sterkere selvfølelse på, samt utvikler vår globale, sosiale og økologiske forbundethet.

Vi trenger sterke universitetskulturer basert på konstruktive dialoger for nåværende og fremtidige generasjoner, og vi trenger dem nå!

Les også:

Følg flere debatten i akademia på Khronos meningsside

tove lie øyvind kvalnes debatt debattklima universitetet i sørøst-norge meninger pandemi bieke gils tony sandset
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS