Debatt ● Audunson og Breidlid

Et nytt sjikt av reisende i universitetsledelse

Inntil nylig spilte universitetets ansatte en viktig rolle i rektoransettelser. Nå skjer det heller en stollek i lukkede rom.

Er vi i ferd med å få et sjikt med rektorer som først og fremst er lojale til egen lederkarriere – ikke fagmiljøene og institusjonene de skal lede, spør innleggsforfatterne, med utgangspunkt i at bl.a. Curt Rice ved OsloMet (bildet) melder overgang til NMBU før åremålet hans er ute.
Ragnar Audunson
Professor Ragnar Audunson
Anders Breidlid
Professor Anders Breidlid
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Er vi i ferd med å få et nytt sjikt i norsk høyere utdanning og forskning? Et sjikt av reisende i universitetsledelse som når åremålsperioden går mot slutten, forflytter seg til neste universitet? Rektorer som først og fremst er lojale til egen lederkarriere – ikke fagmiljøene og institusjonene de skal lede?

Når Curt Rice gjennom sin overgang fra OsloMet til NMBU nå følger i fotsporene til Dag Rune Olsen – som vandret fra Universitetet i Bergen til Universitetet i Tromsø – eller Ole Petter Ottersen – som vandret fra Universitetet i Oslo til Karolinska instituttet – kan det være grunn til å stille et slikt spørsmål.

Denne stolleken i lukkede rom, der hodejegere fra konsulentfirmaene i Bjørvika og et lite antall styremedlemmer overtar den rollen universitetenes ansatte hadde inntil for få år siden, representerer en uthuling av demokratiet som det er nødvendig å reise en bevegelse mot.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Ledelsesmodellen ved universitetene har vært og må være faglig forankret i det som er verdigrunnlaget til forskning og høyere utdanning. En ledelsesmodell der fagligheten sitter i førersetet er en del av universitetenes DNA. De kan ikke styres av de til enhver tid gjeldende management-trender, nå New Public Management (NPM), der framveksten av reisende i universitetsledelse er i ferd med å gi P’en i NPM tilleggsbetydningen Personal.

Ulike universiteter har noe ulike faglige identiteter. OsloMet har for eksempel en profesjonsvitenskapelig forankring, mens NMBU er historisk forankret i landbruksvitenskapene. Samfunnsoppdraget er knyttet til disse forankringene, og det er viktig at institusjonenes øverste ledelse har en grunnfestet forståelse for det dersom universitetene skal fungere i samsvar med samfunnsoppdraget.

I Norge har denne faglige forankringen blitt sikret gjennom åpne og transparente valg der aktuelle rektorkandidaters fagfeller sammen med andre ansatte og studenter har det avgjørende ordet. Det er viktig å understreke at dette ikke bare har vært viktig for det interne demokratiet på universitetene og høgskolene. De åpne debattene i offentligheten om rektorkandidaters program og kvalifikasjoner har vært viktige for universitetene og høgskolenes rolle som demokratiske institusjoner og kunnskapsinstitusjoner i det hele tatt.

Erfaringene vi har høstet gjennom de årene vi nå har hatt ansatt rektor viser entydig at dette er en ordning som svekker ledelsens faglige forankring, svekker universitetsdemokratiet og svekker universitetenes rolle som demokratiske institusjoner i samfunnet.

«Ordningen svekker ledelsens faglige forankring»

Ragnar Audunson og Anders Breidlid, OsloMet

I den prosessen som skjer ved de universitetene og høgskolene som i likhet med OsloMet har ansatte rektorer, er det ikke nødvendig for aktuelle kandidater å stå i noen åpen dialog med de ansatte og studentene på den institusjonen vedkommende ønsker å bli rektor for, og med den allmenne offentligheten, der hun eller han legger fram et program for sin rektorperiode.

Dette fraværet av dialog mellom den som skal bli leder og de vedkommende skal være leder for, svekker universitetsdemokratiet. Systemet tiltrekker seg ledere med svak tilknytning til den faglige virksomheten de skal lede. Et eksempel er nåværende rektor Curt Rice ved OsloMet. Han kom fra Universitetet i Tromsø uten noen faglig forankring i fag det undervises og forskes i ved OsloMet, og han går til NMBU uten noen faglig forankring i virksomheten som konstituerer det universitetet. I styret ble han ansatt til fordel for nåværende rektor Sjur Baardsen, som nettopp har en faglig forankring ved institusjonen som professor i skogøkonomi.

Det var fem søkere til stillingen, men offentligheten visste ikke at Rice var søker siden hans navn var unntatt offentligheten. Rice ble ansatt under en lukket sak i NMBU-styret, og det viser seg at tillitsvalgte ikke hadde fått være med i arbeidsgruppen som skulle rekruttere ny rektor. Ansettelsen av rektor ved NMBU føyer seg inn i rekken av ledelsesstrategier etter konsernmodellen, som betyr at de ansatte ikke har noen innvirkning på hvem som skal være ledere for universitetene.

Demokratiunderskuddet på universitetsarbeidsplassen betyr at institusjonene styres etter en administrativ snarere enn en faglig logikk, med en top-down ledelsesstil som skaper stor frustrasjon og en følelse av avmakt blant de faglige ansatte. Problemet forsterkes ved at systemet med tilsatt kombineres med ekstern styreleder oppnevnt av departementet.

Styreleder har også en svak tilknytning til institusjonen, og vil nødvendigvis først og fremst kommunisere med og få informasjon fra rektor. Det samme gjelder de øvrige eksterne styremedlemmene. De eksterne i styret har som hovedregel ingen annen tilknytning til institusjonen enn den de har via rektor. Derfor ser vi svært, svært sjelden at eksterne styremedlemmer stemmer annerledes enn det som anbefales i rektors saksframlegg.

At rektor og styreleder, to helt sentrale aktører i beslutningsprosessen, begge har en svak tilknytning til fagmiljøene der styreleder primært står i dialog med rektor, er et stort problem.

Noen av de skarpe konfliktene vi har hatt mellom universitetsledelse og fagmiljøene, for eksempel mellom rektor og styreleder på den ene siden og de ansatte på den andre siden i forbindelse med Nord universitets nedleggelse av Nesna, illustrerer det.

I det siste har både politikere fra den rødgrønne sida, også fra Ap, fagforeningsledere og ansatte fra mange universiteter landet rundt sagt at en reversering av NPM er nødvendig, samt en langt mer demokratisk styring av institusjonene.

De rødgrønne vil kanskje til høsten få en mulighet til å gå vekk fra New Public Management og etablere en styringsstruktur der ansatte på universitetene i langt større grad får kontroll over sin egen arbeidsplass. Tradisjonen med valgt universitetsledelse er blant de trekkene ved den nordiske samfunnsmodellen Pelle Dragsted i den nye boka Nordisk sosialisme mener nordisk venstreside kan bygge videre på i utviklingen av realistiske alternativ til høyrepolitikken.

Mye avhenger imidlertid av om Arbeiderpartiet i praksis virkelig ønsker å gjennomføre en reform som kaster NPM i universitets- og høgskolereformen på skraphaugen.

(Innlegget er først publisert i Klassekampen.)

anders breidlid dag rune olsen debatt rektor ragnar audunson oslomet - storbyuniversitetet new public management meninger universitetsdemokrati ledelse curt rice
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS