studenthelse

Kraftig økning i ensomhet. Digital undervisning pekes på som årsak

Norske forskere har analysert tre SHoT-rapporter for å kartlegge hvordan pandemien påvirket studentenes ensomhetsfølelse.

Dette er et godt bilde på det som ble en vanlig studiehverdag for studentene under pandemien. Nå mener en forskergruppe å ha funnet ut at den manglende tilstedeværelsen på studiestedet, er en av hovedårsakene til at mange sliter med ensomhet. Dette er kun et illustrasjonsfoto.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

— Det er en sammenheng mellom hvor mye studentene er fysisk til stede på studiestedet og følelsen av tilhørighet. Er man ikke til stede, kan følelse av ensomhet oppstå.

Det sier Mari Hysing, professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono.

Sammen med fire andre forskere har Hysing nylig publisert en forskningsartikkel som har undersøkt hvordan ensomhet blant studenter i Norge endret seg under pandemien, og hvordan de ulike restriksjonene som ble innført påvirket studentenes ensomhetsfølelse.

At mye av undervisningen under pandemien foregikk digitalt, pekes på som en av hovedårsakene til at flere fortsatt sliter med ensomhet.

Nedgang

Forskergruppen med Mari Hysing i spissen brukte data fra SHoT-undersøkelsene i 2018, 2021 og 2022 for å studere utviklingen. 

2018 var som kjent før pandemien, 2021 var midt i pandemien, mens restriksjonene som danner grunnlaget for 2022-undersøkelsene, tidvis hadde avtatt noe.

I 2022 meldte fortsatt en av tre studenter at de slet med ensomhet, blant annet som følge av pandemien.

— Vi ser en nedgang i den siste SHoT-undersøkelsen, men samtidig er det tydelig at dette kommer til å ta lengre tid enn det vi kanskje hadde håpet på, før vi er tilbake til 2018-nivå, sier Mari Hysing.

Forskningsartikkelen konkluderer med at det var en kraftig økning i ensomhet fra 2018 til 2021. Det er også slik at kvinner rapporterer om høyere ensomhetsfølelse enn menn, og denne forskjellen var aller størst da pandemien var på topp og restriksjonene var kraftigst.

Det er også tydelige geografiske forskjeller. I områder med høyt antall koronasyke og restriksjoner, ble det meldt om mer ensomhet.

Ikke overraskende

Så til det som av artikkelforfatterne karakteriseres som et av de viktigste funnene: Ensomheten var atskillig lavere blant studenter som ofte var til stede på campus i forbindelse med fysiske forelesninger, enn det som var tilfelle for dem som stort sett fulgte den digitale undervisningen.

— Det er kanskje ikke så overraskende, men det er viktig at vi blir mer bevisste på dette i tiden som kommer. Det er en kjent sak at det å møte andre fysisk og det å skape erfaringer sammen med andre, fører til flere positive opplevelser og mindre følelse av ensomhet. 

— Særlig vil jo dette gjelde dersom man akkurat har flyttet til et nytt sted for å studere, altså tidlig i studieløpet, poengterer Mari Hysing.

Resultatene av forskningene hennes levner liten tvil om at betydningen av åpne campus og fysiske forelesninger fører til økt sosial tilknytning blant yngre.

Mange hensyn

Samtidig innrømmer Hysing at det er mange hensyn å ta, i den grad at flere og flere faktisk ønsker tilpasninger og mulighet for digital undervisning.

— Hovedregelen må være at undervisning i stor grad skal foregå fysisk sammen med andre. Mister vi dette, vil det være problematisk.

— Det finnes selvsagt unntak, men studieprogrammene må legge til rett for gode fysiske møteplasser. Dette kan ikke bare være den enkelte students valg, legger Hysing til.

Hun mener at studentene utgjorde en gruppe som var et «enkelt valg» for myndighetene å ilegge restriksjoner under pandemien, men at vi først nå, med den stadige graden av ensomhet og psykisk uhelse, begynner å se kostnadene.

— Det at studentene har blitt så vant til det digitale, kan kanskje gjøre det vanskelig å prioritere fysisk tilstedeværelse og fellesskap. Slik sett står man kanskje i et slags spenn mellom forventninger til det digitale og det fysiske samholdet, avslutter Hysing.

nyheter ensomhet digital undervisning studenthelse shot psykisk helse mental helse mari hysing
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS