studenthelse
Kraftig økning i ensomhet. Digital undervisning pekes på som årsak
Norske forskere har analysert tre SHoT-rapporter for å kartlegge hvordan pandemien påvirket studentenes ensomhetsfølelse.
— Det er en sammenheng mellom hvor mye studentene er fysisk til stede på studiestedet og følelsen av tilhørighet. Er man ikke til stede, kan følelse av ensomhet oppstå.
Det sier Mari Hysing, professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono.
Sammen med fire andre forskere har Hysing nylig publisert en forskningsartikkel som har undersøkt hvordan ensomhet blant studenter i Norge endret seg under pandemien, og hvordan de ulike restriksjonene som ble innført påvirket studentenes ensomhetsfølelse.
At mye av undervisningen under pandemien foregikk digitalt, pekes på som en av hovedårsakene til at flere fortsatt sliter med ensomhet.
Nedgang
Forskergruppen med Mari Hysing i spissen brukte data fra SHoT-undersøkelsene i 2018, 2021 og 2022 for å studere utviklingen.
2018 var som kjent før pandemien, 2021 var midt i pandemien, mens restriksjonene som danner grunnlaget for 2022-undersøkelsene, tidvis hadde avtatt noe.
I 2022 meldte fortsatt en av tre studenter at de slet med ensomhet, blant annet som følge av pandemien.
— Vi ser en nedgang i den siste SHoT-undersøkelsen, men samtidig er det tydelig at dette kommer til å ta lengre tid enn det vi kanskje hadde håpet på, før vi er tilbake til 2018-nivå, sier Mari Hysing.
Forskningsartikkelen konkluderer med at det var en kraftig økning i ensomhet fra 2018 til 2021. Det er også slik at kvinner rapporterer om høyere ensomhetsfølelse enn menn, og denne forskjellen var aller størst da pandemien var på topp og restriksjonene var kraftigst.
Det er også tydelige geografiske forskjeller. I områder med høyt antall koronasyke og restriksjoner, ble det meldt om mer ensomhet.
Ikke overraskende
Så til det som av artikkelforfatterne karakteriseres som et av de viktigste funnene: Ensomheten var atskillig lavere blant studenter som ofte var til stede på campus i forbindelse med fysiske forelesninger, enn det som var tilfelle for dem som stort sett fulgte den digitale undervisningen.
— Det er kanskje ikke så overraskende, men det er viktig at vi blir mer bevisste på dette i tiden som kommer. Det er en kjent sak at det å møte andre fysisk og det å skape erfaringer sammen med andre, fører til flere positive opplevelser og mindre følelse av ensomhet.
— Særlig vil jo dette gjelde dersom man akkurat har flyttet til et nytt sted for å studere, altså tidlig i studieløpet, poengterer Mari Hysing.
Resultatene av forskningene hennes levner liten tvil om at betydningen av åpne campus og fysiske forelesninger fører til økt sosial tilknytning blant yngre.
Mange hensyn
Samtidig innrømmer Hysing at det er mange hensyn å ta, i den grad at flere og flere faktisk ønsker tilpasninger og mulighet for digital undervisning.
— Hovedregelen må være at undervisning i stor grad skal foregå fysisk sammen med andre. Mister vi dette, vil det være problematisk.
— Det finnes selvsagt unntak, men studieprogrammene må legge til rett for gode fysiske møteplasser. Dette kan ikke bare være den enkelte students valg, legger Hysing til.
Hun mener at studentene utgjorde en gruppe som var et «enkelt valg» for myndighetene å ilegge restriksjoner under pandemien, men at vi først nå, med den stadige graden av ensomhet og psykisk uhelse, begynner å se kostnadene.
— Det at studentene har blitt så vant til det digitale, kan kanskje gjøre det vanskelig å prioritere fysisk tilstedeværelse og fellesskap. Slik sett står man kanskje i et slags spenn mellom forventninger til det digitale og det fysiske samholdet, avslutter Hysing.