Reagerer på at regjeringen åpner «bakdøra inn i lærerutdanning»

Regjeringen vil midlertidig fjerne dagens krav om master for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som er en ettårig lærerutdanning for de som har en annen fullført utdanning å bygge på.

Ordningen skal gjelde fram til 2030 for søkere som har en bachelorgrad og minst to års arbeidserfaring fra skolen.

— Dette er veldig oppsiktsvekkende og et vesentlig unntak fra regjeringens eget prinsipp om at lærere skal ha master, sa Asle Holthe, lærerdekan ved Høgskulen på Vestlandet og leder av UHR-Lærerutdanning i universitets- og høgskolerådet, i en første reaksjon til Khrono torsdag.

Og Holthe er ikke alene blant landets lærerutdannere om å reagere på forslaget. Forslaget vekker også politiske reaksjoner.

lærerutdanning

Regjeringen åpner for å bli lærer uten master

Høyre: Deler bekymringen

Margret Hagerup er utdanningspolitisk talsperson for Høyre. 

— Det virker som om regjeringen har gitt opp å finne kvalifiserte lærerstudenter, og løser det ved å svekke lærernes status og åpner bakdøren inn til lærerutdanningen, sier hun.

— Jeg deler Holthes bekymring om at en komprimert PPU-master gjør lærerutdanningen til en påbyggingsutdanning, og er bekymret for en rekke av de grepene regjeringen nå gjør.

Hagerup trekker fram at Høyre hevet statusen for læreryrket gjennom å opprette en femårig mastergrad med økte opptakskrav, forsterket kravene til faglig fordypning for lærerne og gjennomførte en historisk satsing på videreutdanning og kompetanseheving.

— NIFU-rapporten om det norske opptakssystemet til høyere utdanning bekrefter en positiv sammenheng mellom karaktersnitt fra videregående skole og gjennomføring og karaktersnitt i høyere utdanning, og det er høyere gjennomføring blant lærerstudentene nå, enn før firerkravet ble innført, sier Hagerup. 

Hun peker også på at regjeringen allerede har senket kravet til tre, har døra på gløtt for ytterligere å redusere karakterkravene til lærerutdanningen. 

— Å senke kravene er feil vei å gå i en tid hvor vi trenger flere faglig dyktige lærere i klasserommet, sier Hagerup.

Innlandet: Svært negative

Morten Ørbeck, dekan ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, starter med å si at de har vært positive til unntaket fra masterkrav for de praktisk-estetiske fagene og PPU.

— Dette er jo fordi masterutdanningene for disse fagene, kalt LUPE, jo ennå ikke er full implementert. Det første kullet er ikke utdannet ennå, sier han.

Men når det gjelder det andre unntaket, som ble lagt fram i profejonsmeldingen, er han på langt nær fornøyd.

— Vi er svært negative til dette forslaget om unntak fra masterkravet for PPU. Det er et kraftig tilbakesteg. Vi har jo selv mange utdanningstilbud for PPU, og forslaget vil isolert sett kunne styrke vår egen rekruttering av studenter. Forslaget vil undergrave rekrutteringen til de ordinære grunnskolelærerutdanningene som er utviklet spesielt for å oppnå god kompetanse, forskningsbasert utdanning og sikre best mulig lærere i grunnskolen. Det er dette arbeidet som regjeringen nå undergraver med et pennestrøk.

— Ikke rart at Universitetet i Oslo er fornøyd

Ørbeck er ikke så forundret over at Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) er fornøyd, slik Khrono skrev torsdag.

— Man behøver ikke være rakettforsker for å se at dette forslaget jo vil kunne skyve utdanningskapasiteten fra de 23 grunnskolelærerutdanningene som er spredt over hele landet, til de større disiplinfag-dominerte universitetene, sier Ørbeck.

Han legger til at han også syns dette er rart med tanke på regjeringens rekrutteringsstrategi.

— Forslaget vil svekke lærerutdanningene og dermed rekrutteringen til læreryrkene i distriktene. Regjeringen undergraver her sin egen strategi om å sikre «tilgjengelige lærerutdanninger med et bredt fagtilbud over hele landet» og det forundrer oss, sier Ørbeck.

Han påpeker at en sideeffekt av forslaget vil være at staten får mye billigere lærere enn gjennom vanlig grunnskolelærerutdanning.

— Dermed får sektoren tilsvarende mindre overføringer, og dette blir enda mer framtredende med den nye finansieringsmodellen, peker Ørbeck på.

Ørbeck tror ikke at løsningen ligger i å endre eller ta bort karakterkravene i opptaket.

— Vi hadde gode søkertall for lærerutdanningene fra 2017 til 2020, da man hadde karakterkrav. Samtidig ser vi at nedgangen er like stor på søknad til barnehagelærerutdanningen der det ikke er karakterkrav. Vi tror man må lete utenfor utdanningene når man skal finne årsakene til svikten i rekrutteringen. Det handler om forhold i arbeidslivet, medieomtaler og lignende, sier han.

OsloMet: — Nedslående

Vibeke Bjarnø er instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.

— Det er nedslående at regjeringa går tilbake på et faglig velbegrunna grep om å innføre masterkrav for lærere, sier Bjarnø. 

Hun sier at hun opplever dette som et smutthull som vil kunne føre til ytterligere nedgang i søkere til de femårige integrerte lærerutdanningene.

— Og dette skjer etter at myndighetene har brukt store offentlige midler på å bygge opp både utdanninger og fagmiljø, sier Bjarnø og legger til:

— Det er også underlig at det åpnes ytterligere opp for utdanninger som gir kompetanse i et undervisningsfag samtidig som det kritiseres at grunnskolelærerutdanningene er for smale. Dette selv om de gir undervisningskompetanse i hovedsakelig 3 eller 4 fag. Jeg tror ikke dette trekket gagner elevene og skolen.

Fornøyde ved UiO

Inga Staal Jenset, undervisningsleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), er mer positiv til regjeringens forslag.

— Sånn helt overordnet vil jeg si at profesjonsmeldingen er veldig i tråd med det vi har etterlyst. Meldingen kommer med veldig mye godt nytt og på et riktig tidspunkt. Her har regjeringen etter vårt syn i stor grad lyttet til sektoren, sa Jenset til Khrono torsdag.

Dette får også Vibeke Bjarnø til å reagere.

— Det er litt rart å lese at UiO hevder dette er et svar på sektorens ønske. Meg bekjent representerer UHR-Lærerutdanning sektoren. Så dette viser i beste fall at sektoren er delt, sier Bjarnø.