Debatt ● per pippin aspaas

Elsevier-avtalen i et globalt lys

Vi bør heller bruke penger på publiserings­løsninger som er demokratisk styrt av forsker­samfunnene selv enn å gjøre forlags­gigantenes aksjeeiere enda noen milliarder rikere.

Selv om den nye inngåtte avtalen mellom Norge og tidsskriftforlaget Elsevier gjør hver enkelt artikkel relativt billig å få publisert åpent, kommer Elsevier til å fortsette å selge abonnement overalt i verden, og dermed håve inn penger med begge hendene, forklarer Per Pippin Aspaas.
Per Pippin Aspaas
Førstebibliotekar Per Pippin Aspaas
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Så har Norge igjen tegnet avtale med Elsevier. Den aller største kommersielle utgiveren av vitenskapelig litteratur er i boks. Neste post på programmet for Sikt (tidligere Unit) er reforhandlinger med giganter som Wiley, Taylor & Francis og SpringerNature.

Det er tale om såkalt transformative avtaler, omtalt av Plan S tilbake i 2018. Transformative avtaler var ment som en mellomløsning på veien til et publiseringslandskap der all forskningslitteratur gjøres åpent tilgjengelig for alle. I slike globale dugnader er det lurt å tenke globalt og handle lokalt.

Norge har definitivt handlet lokalt. Det er hevet over tvil at de transformative avtalene har bidratt til at flere artikler enn før blir åpent tilgjengelig. De enkelte forskerne og deres institusjoner var tidligere skeptisk til å betale «løsepenger» for å få gjort enkeltartikler åpent tilgjengelig i dyre abonnementstidsskrifter.

Slike hybridløsninger bidrar jo bare til at enkelte artikler blir gjort åpent tilgjengelig – og det til en høy kostnad –, mens forlaget fortsetter å tjene penger på å selge abonnement. De fleste lot være å betale, og norsk forskning ble ikke så åpen som den kunne ha blitt.

Hva så, hvis vi tenker globalt? Norge er ikke det eneste landet som har forhandlet om publiseringsavtaler med kommersielle utgivere. En fransk studie har samlet informasjon om hele 197 såkalt transformative avtaler fra 22 land.

De tre forfatterne, alle tilknyttet Centre de Sociologie de l’Innovation i Paris, har analysert avtalene og foretatt en nærlesing av 62 av disse, deriblant de norske Unit-avtalene. Den 81 sider lange studien er trist lesning.

De franske forskerne påpeker at kostnadsbildet i såkalt transformative avtaler alltid er basert på historiske abonnementskostnader. Bortfall av både distribusjonskostnader og kostnader forbundet med rigging og vedlikehold av betalingsmurer, tas det ikke høyde for. Og hvorfor skulle avtalene nevne dette?

De kommersielle utgiverne har ikke til hensikt å transformeres. Ingen av avtalene forskerteamet har gjennomgått, inneholder forpliktende formuleringer om en global omlegging til åpen publisering. Forhandlingene starter altså på et historisk høyt nivå og derfra forsøker man å krige seg nedover med noen få prosent. Forhandlingsposisjonen er ikke god.

Les- og publiser-avtalen med Elsevier, som nå er reforhandlet og forlenget til 2024, innebærer at standarden i Norge blir åpen publisering. Publiseringsdelen i avtalen (frikjøp av norske artikler) gjør at hver enkelt artikkel blir litt billigere å få publisert åpent enn den ellers ville blitt, hvis alle norske forskere skulle betalt løsepenger hver for seg.

Men samtidig kommer Elsevier til å fortsette å selge abonnement overalt i verden, og dermed håve inn penger med begge hendene.

Elseviers markedsmodell forblir hybrid. Forhandlingsteamet til de norske institusjonene har klart å gjøre norsk forskning mer åpen ( «publiser»-delen), samtidig som vi i Norge får tilgang til den lukkede forskningen som produseres av forskere i andre deler av verden ( «les»-delen av avtalen). Men til hvilken pris?

Sverige sa opp Elsevier-avtalen (den abonnementsbaserte) i 2018 og sto uten tilgang til Elseviers tidsskrifter i 18 måneder. Det ble i hovedsak møtt med forståelse i det svenske forskersamfunnet. Da det svenske konsortiet etter en lang pause gjenopptok forhandlingene med Elsevier, var det med blanke ark.

Utgangspunktet var et historisk «år null», i form av de 18 månedene der de ikke hadde noen abonnementsavtale (jf. den nevnte studien, s. 65). Sverige sparte penger på dette. Men heller ikke den svenske avtalen som etter hvert er blitt inngått, kunne råde bot på det grunnleggende etiske problemet.

Les- og publiser-avtalen med Elsevier, som nå er reforhandlet og forlenget til 2024, innebærer at standarden i Norge blir åpen publisering.

Per Pippin Aspaas, førstebibliotekar ved UiT Norges arktiske universitet

Les- og publiser-avtaler som de svenske og norske blir kun inngått i noen land, mens resten av verden ramler av open access-lasset. I USA har flere institusjoner og konsortier heller satset på den grønne formen for åpen tilgang, altså at forskere skal laste opp sine manusversjoner for tilgjengeliggjøring i åpne vitenarkiv.

Sies abonnementet med en utgiver opp, vil fagfellevurderte manus skrevet av amerikanske forskere uansett være åpent tilgjengelig via vitenarkivene, det eneste som mangler er utgivers logo og paginering.

Dette lovlige alternativet kommer ved siden av utstrakt bruk av Sci-Hub og andre lyssky metoder for å få tak i artikler som ligger bak betalingsmurer. Også i Norge har vi over tid bygd opp en god kultur for egenarkivering av fagfellevurderte artikkelmanus i vitenarkiv (opplasting av fulltekst i Cristin). Likevel betaler vi altså i dyre dommer for disse «transformative» publiser- og les-avtalene.

Nyeste artikler

Mest lest

Forskerne som har foretatt den globale studien av publiser- og les-avtaler, kan glede seg over politisk støtte i hjemlandet. Den franske forskningsministeren Frédérique Vidal sa det rett ut under åpningen av den internasjonale Paris Open Science Conference 4. februar i år: «Transformative deals are economically unsustainable and unethical».

Frankrike har ikke satset på publiser- og les-avtaler som de svenske og norske. Isteden kanaliseres midler inn i forskerstyrte infrastrukturer som OpenEdition, en nasjonal plattform der 571 fagfellevurderte tidsskrifter og en lang rekke akademiske bokserier inngår.

95 prosent av tidsskriftene og 80 prosent av bøkene i OpenEdition følger prinsippene i diamant åpen publisering, dvs. gratis for både forfattere og lesere, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.

Nesten all inntjeningen til OpenEdition-plattformen består av offentlige midler, akkurat som hos Elsevier og andre giganter. Forskjellen er at 2/3 av midlene OpenEdition får inn i form av offentlig støtte, fordeles ut til redaksjonene. Kun 1/3 øremerkes selve publiseringstjenesten – i form av teknisk drift, publiseringsfaglig opplæring og veiledning til nye og gamle redaksjoner.

Demokratisk styrte infrastrukturer som OpenEdition gir åpen forskning gode vekstvilkår og bidrar utvilsomt til det globale skiftet over mot åpen publisering. Beveger man seg herfra til de såkalt transformative avtalene, er det som å komme til en annen planet.

Etter Elsevier skal Sikt nå i gang med forhandlinger med blant andre giganten SpringerNature. Om dette har forfatterne av den franske studien følgende å si (s. 9, min oversettelse):

«Sett fra utgivernes side – særlig gjelder dette Springer – er den økende mengden nasjonale avtaler blitt inngått i et målrettet arbeid fram mot et publikasjonslandskap hvor åpen tilgang i praksis kommer til å bli svært dominerende, uten at det gjøres varige endringer når det gjelder den økonomiske modellen til deres tidsskrifter.»

Transformative avtaler er transformative bare i navnet. Ved neste korsvei bør Norge heller bruke penger på publiseringsinfrastrukturer som er demokratisk styrt av forskersamfunnene selv.

Infrastruktur for diamant åpen publisering er noe forskere over hele verden ønsker seg. European University Association har pekt ut dette som et hovedmål i sitt ferske strategidokument Agenda 2025. Og ærlig talt: Vil ikke det være mer fornuftig enn å fortsette å gjøre forlagsgigantenes aksjeeiere enda noen milliarder rikere?

Per Pippin Aspaas er faggruppeleder for forsknings- og publiseringsstøtte ved Universitetsbiblioteket ved UiT og arbeider primært med å koordinere og videreutvikle støttetjenester for åpen publisering og forskningsdata-arkivering.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

åpen publisering cristin plan s per pippin aspaas meninger elsevier debatt transformative avtaler tidsskrift
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS