Debatt

Er forskersamfunnet i ferd med å vende Elsevier ryggen?

En skal ikke underslå de negative effektene det fikk for forskersamfunnet å plutselig miste tilgang til den nyeste litteraturen, skriver Per Pippin Aspaas.

Av de mer enn 4000 respondentene hadde 81% opplevd å ikke få tilgang til artikler som følge av kanselleringen av avtalen, skriver Per Pippin Aspaas.
Av de mer enn 4000 respondentene hadde 81% opplevd å ikke få tilgang til artikler som følge av kanselleringen av avtalen, skriver Per Pippin Aspaas.
Publisert

I Sverige har myndighetene bestemt at alle vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelige innen utgangen av 2020. Som et ledd i arbeidet med å oppnå dette kansellerte konsortiet Bibsam, parallellen til Unit, avtalen med Elsevier. I hele perioden fra juli 2018 til desember 2019 sto forskere tilknyttet svenske institusjoner uten tilgang til den nyeste litteraturen publisert av verdens største utgiver.

Hva skjedde med holdningene i Akademia? Nå foreligger forskningsresultatene. Et team bestående av forskere ved Stockholms universitet, Kungliga biblioteket, Linköpings universitet og Karolinska Institutet utarbeidet en undersøkelse som ble sendt ut til drøyt 40000 ansatte.

Svarprosenten var på godt over 10%. Av de mer enn 4000 respondentene hadde 81% opplevd å ikke få tilgang til artikler som følge av kanselleringen av avtalen. Ikke alle forskere jobber innen fagfelt der Elsevier har en vesentlig del av tidsskriftporteføljen, og kanselleringen gjaldt uansett bare nye artikler publisert fra juli 2018 og framover, mens tilgangen til eldre litteratur var intakt.

Til tross for Elseviers velsmurte markedsføringsmaskineri og lobbyvirksomhet, ser det ut til at forskersamfunnet er i ferd med å vende dem ryggen.

Per Pippin Aspaas, universitetsbibliotekar og vitenskapshistoriker, UiT

Bibsam utviste et stort mot med å terminere avtalen. Dette var flere måneder før den sagnomsuste Plan S ble lansert på europeisk plan. Debatten om Open Access og kjennskap til Elseviers profittmarginer og aksjeutbytte var ikke like utbredt som tilfellet er nå. Ett av spørsmålene i undersøkelsen var «How has the cancellation of the Elsevier agreement affected your will to publish in Elsevier journals?». Her svarer 51% «negativt» eller «svært negativt». Bare 2% var blitt mer positive til å publisere hos Elsevier enn de var før, resten var verken-eller. Til sammenligning var 44% mindre villige til å påta seg fagfellevurderingsoppdrag og 41% var mindre villige til å stille opp som tidsskriftredaktør for Elsevier.

En skal ikke underslå de negative effektene det fikk for forskersamfunnet å plutselig miste tilgang til den nyeste litteraturen. Men Sverige sparte mange skattekroner på å kansellere avtalen med Elsevier. Bibsam-avtalen som nå er fremforhandlet tilsvarer Unit-avtalen her i landet: Artikler som publiseres av forskere tilknyttet en svensk institusjon, blir åpent tilgjengelig for hele verden. Internasjonale artikler som ikke er åpne, er det mulig for dem å lese. Prisgaloppen er bremset opp, i hvert fall for en stund.

Nå gjenstår det å se om endringer i kunnskapsnivå og holdninger gir seg utslag i endret atferd over tid.

Per Pippin Aspaas, universitetsbibliotekar og vitenskapshistoriker, UiT

Til tross for Elseviers velsmurte markedsføringsmaskineri og lobbyvirksomhet, ser det ut til at forskersamfunnet er i ferd med å vende dem ryggen. Spørreundersøkelsen kan sammenlignes med en kvalitativ undersøkelse ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, der 31 dybdeintervjuer med utvalgte forskere ble utført våren 2019. Samtlige hadde opplevd å ikke få tilgang til artikler de ønsket å lese. Kjennskapet til de økonomiske sidene ved anskaffelse av tidsskriftpakker var begrenset før kanselleringen.

Men ett år inn i kanselleringen hadde de fleste fått med seg at noe var galt med hele den økonomiske modellen rundt vitenskapelig publisering. Flere uttrykte sterk støtte til kampen mot prisøkningen. Og det overordnede målet, om fri og gratis tilgang for alle, fikk i hvert fall muntlig oppslutning i flere av intervjuene. Intervjuobjektene siteres bl.a. på følgende: «I have actually changed publication venues»; «Elsevier is dominant, but alternatives exist». Nå gjenstår det å se om endringer i kunnskapsnivå og holdninger gir seg utslag i endret atferd over tid.