Open Access
Ny norsk avtale med forlagsgigant, med prislapp på 90 millioner kroner
Den nye avtalen med Elsevier skal gi uavgrenset åpen publisering i «lukkede» tidsskrifter og rabatt for publisering i åpne.
Brussel (Khrono): Norge har signert en millionnavtale med forlagsgiganten Elsevier. Dette er den andre avtalen Norge inngår med Elsevier, om publisering med åpen tilgang, såkalt Open Access (OA).
Den første avtalen ble signert i 2019, og var den første avtalen av sitt slag med forlaget.
Den ferske avtalen varer i tre år, ut 2024.
Det er noen endringer fra forrige avtale, ifølge Nina Karlstrøm, seksjonsleder i kunnskapssektorens tjenestorgan Sikt (tidligere Unit). Det første hun peker på er at avtalen nå omfatter åpen publisering i de såkalte Cell Press-titlene.
— Dette er prestisjetunge titler, det er ikke så mye norsk publisering i dem, men det er viktig for de det gjelder, sier hun.
Dette er omfattet
Forskere ved institusjonene som omfattes av avtalen kan publisere åpent i alle tidsskrifter som gis ut av storforlaget. Men også her er det en endring, ifølge Karlstrøm. I den forrige avtalen var alle de åpne tidsskriftene omfattet, slik at forskerne kunne publisere i dem uten å betale. Det gjelder ikke lenger, disse er ikke omfattet av den nye avtalen.
Alle såkalte hybridtidsskrifter er omfattet, dette er i utgangspunktet abonnementstidsskrifter, som du også kan publisere åpent i. Avtalen gir ifølge Karlstrøm uavgrenset åpen publisering i disse.
Den forrige avtalen, som ble offentliggjort i april 2019, inkluderte publisering av bare 1850 artikler. Artikler ut over dette måtte deltakerne i avtalen betale for.
For de åpne tidsskriftene, de såkalte gulltidsskriftene, er det framforhandlet en rabatt på publiseringsavgiften. Denne er ifølge Karlstrøm på 15 prosent.
— Hovedtyngden av norsk publisering i Elseviers tidsskrifter er i såkalt lukkede tidsskrifter, understreker hun.
Kritikk av «big deals»
Det har vært kritikk av slike «big deals» med forlag som Elsevier, blant annet på grunn av pris og skyhøy profitt hos forlagene. Ikke minst har det vært strid rundt Elsevier.
— Noen få, store forlag tar en helt uforsvarlig profitt fra universitetene. Og Elsevier er blant de verste. De kommer aldri til å gi fra seg det profittnivået de ligger på, sa daværende rektor ved OsloMet, Curt Rice, til Khrono da den første avtalen med forlaget ble inngått.
University of California signerte i fjor det som skal være verdens største avtale om Open Access med Elsevier etter at universitetet i to år hadde boikottet forlaget på grunn av strid om både pris og åpen publisering.
Fra London meldes det nå om at britiske universiteter er klare for å undertegne en avtale med forlaget etter ett år med forhandlinger. Det skjer få måneder etter at universitetslederne varslet at de droppet et tilbud fra Elsevier fordi det feilet i å sikre to mål, «reduksjon av kostnadene til et bærekraftig nivå og tilrettelegging for rask overgang til full og umiddelbar åpen tilgang til britisk forskning», som Times Higher Education rapporterte i oktober.
Prislapp: 90 millioner kroner
Ifølge Karlstrøm har den nye norske avtalen med Elsevier en prislapp på 8,9 millioner euro, i overkant av 90 millioner kroner, med dagens kurs. Dette inkluderer leseavgift til Cell Press, som tidligere ble betalt av institusjonene selv, til en verdi av rundt 200.000 kroner.
— Det er faktisk en prisnedgang fra forrige avtale, sier Karlstrøm.
Den forrige avtalen var ifølge Karlstrøm på 9,7 millioner euro, og omfattet to år.
Som forrige gang er det en såkalt «publiser og les»-avtale, den skal sikre lesetilgang for forskere ved institusjoner som er omfattet, til rundt 2260 tidsskrifter.
Avtalen er i tråd med Plan S, som gjelder fra og med i år. Den gjør at all forskning finansiert av aktørene i Coalition S, deriblant Norges Forskningsråd og EU, må publiseres med åpen tilgang.
Satte frist for overgangsavtaler
Men slike avtaler er ikke ment å være varig, det er overgangsavtaler ment fra Plan S-koalisjonen å legge til rette for en overgang til åpen publisering. Det er satt en frist ved utgangen av 2024. Da skal det være slutt på slike avtaler. Og Norges avtale med Elsevier gjelder som sagt ut 2024.
— Etter det må vi tenke nytt, vi må diskutere andre type avtaler, sier Karlstrøm.
Hun sier det har vært ryddige forhandlinger der en forhandlingsgruppe ledet av rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen har møtt ledelsen i Elsevier.
«Norske forskarar har gjennomgåande høg publisering i Elsevier sine tidsskrift. Vi er glade for at den nye avtalen gir handlingsrom for meir open publisering. Vi ser på denne avtalen som enda eit steg i riktig retning, men vi er framleis i ein overgangsfase og held fram med å arbeide for ei berekraftig open publisering», heter det i en uttalelse fra Hagen om avtalen.
Dette er en av flere slike avtaler Norge har inngått. I fjor ble det reforhandlet en avtale med Wiley, et av annet de fire store store innen vitenskapelig publisering, der ble resultatet en ettårig forlengelse av dagens avtale. Avtalen skal reforhandles igjen i år, det skal også avtalene med Springer Nature og Taylor & Francis, i tillegg til en rekke mindre avtaler med blant andre Cambridge University Press, Oxford University Press og Sage.
Ifølge en pressemelding fra Sikt jobber de nå nå påmelding til avtalen, i 2021 var det 48 institusjoner som deltok.
Karlstrøm opplyser at selve kontrakten vil bli publisert på openscience.no.