Debatt Lars Wenaas og Dag W. Aksnes

Hvor mye av norsk publisering oppfyller kravene i Plan S?

Norsk forskning er på god vei mot full åpen tilgang. Det nasjonale målet om at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024, er dermed innen rekkevidde, skriver forfatterne.

PlanS kan ha mindre dramatiske konsekvenser for norsk forskning enn det kritikerne frykter, skriver forfatterne

PlanS kan ha mindre dramatiske konsekvenser for norsk forskning enn det kritikerne frykter, skriver forfatterne

Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En relativt stor del av den norske publiseringen oppfyller allerede kravene i Plan S. Planen kan derfor ha mindre dramatiske konsekvenser for norsk forskning enn det kritikerne frykter.

Da Plan S ble lansert i 2018, skapte det mye debatt. Mens noen ønsket planen velkommen, var andre sterkt kritiske og karakteriserte den som feil virkemiddel for å oppnå et ønskelig mål. Blant annet ble det hevdet at tidsplanen var for stram, og at kravet om publisering kun i rene åpne tidsskrift («gull åpen tilgang») ville være umulig å innfri. Senere har imidlertid planen blitt både revidert og presisert, og dette har i praksis ført med seg en oppmykning av kravene.

Nå aksepteres også publikasjoner i abonnementstidsskrift når disse gjøres umiddelbart tilgjengelig i åpne arkiver («grønn åpen tilgang»). I tillegg kreves det en såkalt «CC-lisens» (Creative Commons), som et ledd for å unngå at forfatter overdrar alle økonomiske rettigheter til forlagene. Implementeringen av planen er også utsatt med ett år; Norges forskningsråd stiller nå krav til åpen publisering gjeldende for utlysninger fra og med 2021.

I debatten om Plan S forsvant også mye av fokuset på regjeringens Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til forskningsartikler. Regjeringens målsetting fra 2017 gjelder all offentlig finansiert forskning og ikke bare Forskningsrådets tildelinger og Plan S.

Til årets utgave av Indikatorrapporten, som ble lansert den 22. oktober, er det gjennomført en analyse av norsk publisering i vitenskapelige tidsskrift for perioden fra 2013 til 2019. Her er det identifisert hvor mange artikler som er åpent tilgjengelige og hvilken type åpen tilgang det dreier seg om. (Graf over utvikling)

Analysen viser at en stadig større del av den vitenskapelige publiseringen til norske forskere er åpent tilgjengelig. Antallet artikler er nesten tredoblet i løpet av den siste syvårsperioden, og i 2019 var over tre fjerdedeler (76 %) av publikasjonene gjort åpent tilgjengelig. I disse beregningene inngår også artikler som er avlevert til vitenarkiv, men som ennå ikke er tilgjengeliggjort på grunn av sperrefrister (det lysegrønne segmentet).

Økningen omfatter alle de ulike typene av åpen publisering. Andelen med gull åpen tilgang har steget fra 15 % i 2013 til 29 % i 2019. Når det gjelder grønn åpen publisering, har andelen økt fra 19 % i 2013 til 34 % i 2019, hvis vi inkluderer artikler som fremdeles er under sperrefrist.

Det har også vært en stor vekst i antall hybridartikler, men denne publiseringsformen har alltid vært omstridt siden forlagene tar seg betalt for frikjøp av artikler, uten at dette blir rabattert i form av lavere abonnementspris. Hybridpublisering er derfor noe hverken Plan S eller de nasjonale retningslinjene uten videre ønsker å støtte.

I Plan S-sammenheng kan hybridpublisering kun støttes finansielt hvis tidsskriftene inngår såkalte transformative overgangsavtaler, altså skritt på veien til at forlaget konverterer sine tidsskrift til full åpen tilgang. I Norge er dette segmentet spesielt interessant fordi det er inngått konsortieavtaler med flere forlag som gjør at medlemsinstitusjonenes forskere kan publisere åpent (publiser og les-avtaler). I perioden 2013-2019 steg andelen hybridpublisering fra 5 til 13 %. Økningen var spesielt stor fra 2018 til 2019, noe som kan tilskrives publikasjoner som er en del av publiser og-les-avtalene.

Det har altså skjedd en stor drening mot åpen tilgang-publisering, men hvor mye av norske forskeres publisering i 2019 faller i dag inn under kravene i Plan S? All gull-publisering er i utgangspunktet Plan S-kompatibel, i tillegg viser våre estimater at rundt 85 % av hybrid-publiseringen i 2019 vil være i henhold til Plan S, enten fordi de er en del av de to eksisterende publiser og les-avtalene med Elsevier og Wiley, eller fordi de er deponert i et vitenarkiv.

For grønn publisering er det vanskelig å gi et estimat, vi vet ikke hvor stor andel av grønne artikler som ikke har sperrefrist og som dermed ville blitt godkjent av Plan S. Samlet sett viser våre beregninger at minst 40 % av norsk artikkel-publisering i 2019 er kompatibel med kravene i Plan S. Dette er altså tall for Norge totalt og ikke bare den delen som finansieres av Forskningsrådet og andre Plan S-finansiører.

Plan S setter tydeligere og strengere krav til åpen tilgang enn de nasjonale retningslinjene og fører med seg en debatt om akademisk frihet, kvalitet i forskningen, bruk av åpne lisenser og ikke minst tidsskriftenes rolle i akademias publiseringskultur. Dette er viktige og prinsipielle diskusjoner som må tas. Men i praksiser er vi et godt stykke på vei til å nå målet om full åpen tilgang i 2024, samtidig som en stor andel av publikasjonene også er Plan S-kompatibel.

Merk at dette er status før Plan S-kravene trer i kraft, og enda lenger frem til artiklene skal skrives og rapporteres. Det er også inngått nye publiser og les-avtaler med flere andre store forlag. Disse avtalene vil åpenbart påvirke det overordnede bildet. Dette vil ikke løse alle problemer, men det gir grunnlag for optimisme, også på vegne av Plan S.

Kilder i grafen: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall.

Powered by Labrador CMS