Debatt ● erik eriksen

Elefanten i Forskningsrådet

Forskningsrådet ligger an til å gå 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024. Hvordan havnet vi her?

For en statsråd er det sikkert fint å kunne kaste et styre når flasketuten begynner å peke faretruende nær statsråden, skriver Erik Eriksen. På bildet er statsråd Ola Borten Moe i en debatt om ytringsfrihet i akademia tidligere i vår.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Erik Eriksen
Erik Eriksen
Tidligere ansatt ved Olje- og energi-departementets forskningskontor

Torsdag 12. mai kastet statsråd Borten Moe styret i Forskningsrådet. Begrunnelsen var at Forskningsrådet er i en alvorlig økonomisk situasjon. Rådet ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i underskudd ved utgangen av året.

Samtidig er planlagte utbetalinger i 2022 og 2023 langt høyere enn bevilgningsnivået. Det vil føre til at man ligger an til å gå 1,9 milliarder (nominelle kroner) i minus ved utgangen av 2023 og 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024.

Hvordan havnet vi her? Staten bevilger penger for ett år av gangen, mens Forskningsrådet bevilger til prosjekter som varer i mange år og som følgelig trenger nye penger hvert år. All forskning kan ikke igangsettes ved starten av året. Dermed blir bevilgninger stående på vent.

Andre forskningsområder kan samtidig ha flere startklare prosjekter enn man har penger til. Dermed har det utviklet seg et «lånesystem» internt i forskningsrådet der man flytter bevilgninger mellom budsjettposter, men alltid med den forutsetning at pengene skal betales tilbake.

Dette er en ordning man ikke har lov til, men som stilltiende har blitt akseptert i forskningsrådet og i departementet.

For ikke å ende opp med for lite penger totalt har Forskningsrådet fulgt en forsiktighetslinje. Over tid har man dermed bygget opp avsetninger som kan motstå svingninger i prosjektenes bevilgningsbehov. Dette er ingen eksakt vitenskap og tidvis har avsetningene blitt store.

I perioden 2017 til 2021 ba derfor departementet Forskningsrådet om å opprettholde tildelingsnivået samtidig som Stortinget vedtok en rekke engangskutt på til sammen 1,7 milliarder kroner. Dermed ble avsetningene drastisk redusert. De falt fra 4 milliarder ved starten av 2021 til 2,5 milliarder ved inngangen av 2022. Ved utgangen av året vil avsetningene være spist opp og underskuddet altså 275 millioner kroner.

Dermed har man et problem og for statsråden er det naturlig å peke på Forskningsrådet som årsaken til dette. I hans verden har Forskningsrådets styre ikke skjøttet sine oppgaver.

I stedet for å kaste styret burde Ola Borten Moe ha rettet oppmerksomheten mot eget departement som har full styring med forskningsrådet og bedt det utrede både hvordan denne situasjonen kunne oppstå, og hvordan den kan løses.

Erik Eriksen, Tidligere ansatt ved Olje- og energidepartementets forskningskontor

Han er til vanlig aksjonær og ansatt i et oljeselskap og vet at et styre skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Det han ikke har forstått, og som er grunnen til at han er en elefant, er at dette gjelder for aksjeselskap og Forskningsrådet er ikke et slikt. Reglene i aksjeloven gjelder ikke for styret i Forskningsrådet.

Tvert imot.

Forskningsrådets styre skal forholde seg til Forskningsrådets vedtekter, utferdiget av det samme departementet som Borten Moe er statsråd i. I vedtektene står det ikke ett ord om at styret har et særlig ansvar for å holde seg orientert om rådets økonomiske stilling.

Det er de forskningsstrategiske oppgaver som utbroderes i stor detalj og som helt åpenbart er styrets anliggende. I paragraf 6 står det riktig nok at Forskningsrådet er underlagt retningslinjer for virksomhets- og økonomiinstruks for Norges forskningsråd, men denne paragrafen dreier seg om at forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Nyeste artikler

Mest lest

Særskilte fullmakter betyr i denne sammenheng at departementet (og Stortinget) har full instruksjons- og kontrollmyndighet over forskningsrådet. Å etterse at rådet ikke bryter med statlige regler for budsjettstyring er derfor departementets ansvar og ikke styrets.

For en statsråd er det sikkert fint å kunne kaste et styre når flasketuten begynner å peke faretruende nær statsråden.

Statsråden uttaler at det nye styret kjenner statens bevilgningsreglement og offentlig økonomi- og virksomhetsstyring godt. Det er vel og bra, men spørsmålet er om det er kompetent til å fylle de oppgavene vedtektene spesifiserer og som er å følge opp forskningspolitikken, gi forskningspolitiske råd og ha hovedansvar for forskningsrådets strategi.

Eller er kanskje statsrådens neste trekk at han vil endre vedtektene slik at økonomistyring får en sentral plass?

Det er mye som må gjøres for å få Forskningsrådet til å fungere bedre enn det gjør. Det statsråden har gjort nå er ikke en del av det. I stedet for å kaste styret burde han ha rettet oppmerksomheten mot eget departement som har full styring med forskningsrådet og bedt det utrede både hvordan denne situasjonen kunne oppstå, og hvordan den kan løses. Det ville ha skapt mindre oppstandelse i forskningsmiljøene.

Deretter kunne han gjerne gått løs på styret. Ikke for å kritisere det, men for å finne ut om et valgt styre, slik som i forskningsrådet, i det hele tatt kan utvikle nasjonale strategier som sier at noe må prioriteres foran annet.

Historien, helt fra opprettelsen av det første forskningsrådet i 1946, viser nemlig noe annet. Strategiene i forskningsrådet prioriterer alt like høyt slik at alle kan søke og alle kan få. Det kalles vanligvis ikke en strategi, men å ivareta interesser.

Men det er en annen historie.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

forskning stortinget revidert nasjonalbudsjett ola borten moe meninger forskningsrådet forskningspolitikk underskudd erik eriksen debatt
Siste fra forsiden:

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS