Debatt ● erik eriksen

Elefanten i Forskningsrådet

Forskningsrådet ligger an til å gå 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024. Hvordan havnet vi her?

For en statsråd er det sikkert fint å kunne kaste et styre når flasketuten begynner å peke faretruende nær statsråden, skriver Erik Eriksen. På bildet er statsråd Ola Borten Moe i en debatt om ytringsfrihet i akademia tidligere i vår.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Erik Eriksen
Erik Eriksen
Tidligere ansatt ved Olje- og energi-departementets forskningskontor

Torsdag 12. mai kastet statsråd Borten Moe styret i Forskningsrådet. Begrunnelsen var at Forskningsrådet er i en alvorlig økonomisk situasjon. Rådet ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i underskudd ved utgangen av året.

Samtidig er planlagte utbetalinger i 2022 og 2023 langt høyere enn bevilgningsnivået. Det vil føre til at man ligger an til å gå 1,9 milliarder (nominelle kroner) i minus ved utgangen av 2023 og 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024.

Hvordan havnet vi her? Staten bevilger penger for ett år av gangen, mens Forskningsrådet bevilger til prosjekter som varer i mange år og som følgelig trenger nye penger hvert år. All forskning kan ikke igangsettes ved starten av året. Dermed blir bevilgninger stående på vent.

Andre forskningsområder kan samtidig ha flere startklare prosjekter enn man har penger til. Dermed har det utviklet seg et «lånesystem» internt i forskningsrådet der man flytter bevilgninger mellom budsjettposter, men alltid med den forutsetning at pengene skal betales tilbake.

Dette er en ordning man ikke har lov til, men som stilltiende har blitt akseptert i forskningsrådet og i departementet.

For ikke å ende opp med for lite penger totalt har Forskningsrådet fulgt en forsiktighetslinje. Over tid har man dermed bygget opp avsetninger som kan motstå svingninger i prosjektenes bevilgningsbehov. Dette er ingen eksakt vitenskap og tidvis har avsetningene blitt store.

I perioden 2017 til 2021 ba derfor departementet Forskningsrådet om å opprettholde tildelingsnivået samtidig som Stortinget vedtok en rekke engangskutt på til sammen 1,7 milliarder kroner. Dermed ble avsetningene drastisk redusert. De falt fra 4 milliarder ved starten av 2021 til 2,5 milliarder ved inngangen av 2022. Ved utgangen av året vil avsetningene være spist opp og underskuddet altså 275 millioner kroner.

Dermed har man et problem og for statsråden er det naturlig å peke på Forskningsrådet som årsaken til dette. I hans verden har Forskningsrådets styre ikke skjøttet sine oppgaver.

I stedet for å kaste styret burde Ola Borten Moe ha rettet oppmerksomheten mot eget departement som har full styring med forskningsrådet og bedt det utrede både hvordan denne situasjonen kunne oppstå, og hvordan den kan løses.

Erik Eriksen, Tidligere ansatt ved Olje- og energidepartementets forskningskontor

Han er til vanlig aksjonær og ansatt i et oljeselskap og vet at et styre skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Det han ikke har forstått, og som er grunnen til at han er en elefant, er at dette gjelder for aksjeselskap og Forskningsrådet er ikke et slikt. Reglene i aksjeloven gjelder ikke for styret i Forskningsrådet.

Tvert imot.

Forskningsrådets styre skal forholde seg til Forskningsrådets vedtekter, utferdiget av det samme departementet som Borten Moe er statsråd i. I vedtektene står det ikke ett ord om at styret har et særlig ansvar for å holde seg orientert om rådets økonomiske stilling.

Det er de forskningsstrategiske oppgaver som utbroderes i stor detalj og som helt åpenbart er styrets anliggende. I paragraf 6 står det riktig nok at Forskningsrådet er underlagt retningslinjer for virksomhets- og økonomiinstruks for Norges forskningsråd, men denne paragrafen dreier seg om at forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Nyeste artikler

Mest lest

Særskilte fullmakter betyr i denne sammenheng at departementet (og Stortinget) har full instruksjons- og kontrollmyndighet over forskningsrådet. Å etterse at rådet ikke bryter med statlige regler for budsjettstyring er derfor departementets ansvar og ikke styrets.

For en statsråd er det sikkert fint å kunne kaste et styre når flasketuten begynner å peke faretruende nær statsråden.

Statsråden uttaler at det nye styret kjenner statens bevilgningsreglement og offentlig økonomi- og virksomhetsstyring godt. Det er vel og bra, men spørsmålet er om det er kompetent til å fylle de oppgavene vedtektene spesifiserer og som er å følge opp forskningspolitikken, gi forskningspolitiske råd og ha hovedansvar for forskningsrådets strategi.

Eller er kanskje statsrådens neste trekk at han vil endre vedtektene slik at økonomistyring får en sentral plass?

Det er mye som må gjøres for å få Forskningsrådet til å fungere bedre enn det gjør. Det statsråden har gjort nå er ikke en del av det. I stedet for å kaste styret burde han ha rettet oppmerksomheten mot eget departement som har full styring med forskningsrådet og bedt det utrede både hvordan denne situasjonen kunne oppstå, og hvordan den kan løses. Det ville ha skapt mindre oppstandelse i forskningsmiljøene.

Deretter kunne han gjerne gått løs på styret. Ikke for å kritisere det, men for å finne ut om et valgt styre, slik som i forskningsrådet, i det hele tatt kan utvikle nasjonale strategier som sier at noe må prioriteres foran annet.

Historien, helt fra opprettelsen av det første forskningsrådet i 1946, viser nemlig noe annet. Strategiene i forskningsrådet prioriterer alt like høyt slik at alle kan søke og alle kan få. Det kalles vanligvis ikke en strategi, men å ivareta interesser.

Men det er en annen historie.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

forskning stortinget revidert nasjonalbudsjett ola borten moe meninger forskningsrådet forskningspolitikk underskudd erik eriksen debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS