Norsk forskning blir nedskalert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Heidi Østby Haugen

Professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo

Torsdag 12. mai ble styret i Norges forskningsråd (NFR) kastet. Fram til nyttår skal Forskningsrådet ledes av en gruppe på fem, hvorav kun én har ph.d.-grad og dermed er formelt kvalifisert til selv å lede et NFR-finansiert forskningsprosjekt.

les også

Hva ønsker Borten Moe å oppnå med å kaste Forskningsrådets styre?

Interimsstyret skal fungere fram til jul, altså lenger enn Ola Borten Moes periode som forskningsminister så langt. Mye kan med andre ord skje på den tiden. Vil de jobbe for å beskytte forskningens uavhengighet, som er en forutsetning for kvalitet?

Og vil de sørge for at Forskningsrådet selv kan fylle rollen som rådgiver i forskningspolitiske saker, slik tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet sier at de skal være?

Overskriften i Kunnskapsdepartementets pressemelding om kastingen av styret varslet om en «alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet». Det var lett å bli engstelig for at penger som skulle vært brukt til å forstå alt fra årsakene til demens til hvordan borgerkriger tar slutt, hadde kommet på avveie.

Heldigvis er ikke dette tilfellet. Alle er enige om at Forskningsrådet har bevilget midler til prosjekter på et solid faglig grunnlag.

Pengene fra Forskningsrådet har muliggjort forskning som høster stor vitenskapelig anerkjennelse og åpner dører for internasjonalt samarbeid og prosjektfinansiering.

Da May-Britt Moser og Edvard Moser fikk Nobelprisen i medisin i 2014, gikk de så langt som til å si at grunnforskningsstøtten fra Forskningsrådet var avgjørende for deres faglige gjennombrudd, der de kartla hvordan hjernen fungerer.

Forskningsrådets midler har også de siste årene gått til å utvikle kunnskap som skaper økonomiske verdier og hjelper oss til å forstå verden rundt oss.

Hva er da bakgrunnen for å kaste Forskningsrådets styre? Regjeringen er uenig med Forskningsrådet i hvilke budsjettekniske virkemidler de har myndighet til å bruke. Nøyaktig hva uenigheten består i er utdypet i en forklaring publisert på Regjeringen.no. Forklaringen er vanskelig å følge, og det er lett å gå seg bort i detaljene.

Men om budsjettmodellen er sakens kjerne, gjenstår et sentralt spørsmål:

Hvorfor godtok Arbeiderpartiet og Senterpartiet i opposisjon en finansieringsmodell for forskning som de på torsdag henviste til som grunnlag for å kaste Forskningsrådet styre?

Svaret kan vi bare spekulere i. Men bildet av dagens situasjon er tydelig og ikke pent.

les også

Er Kristin Halvorsen blitt oppnevnt som Borten Moes nye mellomkvinne?

Statsråd Borten Moe skal sørge for at forskning får gjennomslag i kampen mot alle andre gode formål i Støre-regjeringen. Det han sa da Forskningsrådets styre ble kastet, kan vanskelig tolkes på noen annen måte enn at norsk forskning vil bli nedskalert:

«Mitt mål er at konsekvensene for forsknings- og innovasjonsmiljøene skal bli så håndterbare som mulig, men dette kommer helt klart til å merkes», lød det fra statsråden.

Langsiktig og tilstrekkelig finansiering må til for å gjennomføre forskning. Forsvinner finansieringen, mister vi også generasjoner av yngre forskere som ikke får jobb. Disse kommer ikke tilbake selv om tidene blir bedre.

Kuttene kommer særlig til å gå ut over midler til den frie, nysgjerrighetsdrevne forskningen finansiert av programmet Banebrytende forskning (FRIPRO). Hva slik forskning betyr for samfunnet ser vi gjerne først etter mange år.

For eksempel støtter vi oss fortsatt på Hannah Arendts tenkning når vi skal forstå hvordan ondskap settes i system og påvirker folks liv. Og fortsatt er Alexander Flemings forskning på hvordan kjemikalier angriper bakterier grunnlaget for at vi kan behandle infeksjoner med antibiotika.

Når vi i dag ser nye former for ondskap utspille seg og bakterier som utvikler resistens mot antibiotika, vender vi oss mot forskningen for svar. De svarene finner vi bare dersom vi er villige til å investere i forskning.

Få forskere bryr seg om akkurat hvem som sitter i NFRs styre, mens alle forskere er opptatt av forskningens økonomiske vilkår. Vi er bekymret for at kastingen av Forskningsrådets styre bereder grunnen for å nedprioritere forskning. Vi er redde for at krav om forskningsfinansiering i fremtiden vil bli avfeid med henvisning til utfordringer under Forskningsrådets avgåtte styre.

«Men kanskje vi tar feil!» har optimistiske kolleger innvendt. «Kanskje bruker regjeringen dette som en anledning til å sikre langsiktig og god forskningsfinansiering slik at vi ikke lenger er prisgitt ettårige budsjetter!»

Svaret på om denne alternative hypotesen står seg får vi allerede når statsbudsjettet legges fram til høsten.

(Innlegget er først publisert i VG)

Les også:

Endelig blåmandag. Forsknings­fiendtlig budsjett og en sektor i krise

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside