Debatt ● solveig bjørkholt

Doktorandens dilemma: Hvordan publiseringssystemet truer karrieren

Sett fra stipendiatenes perspektiv er det gode grunner til å anta at tiden etter disputas ikke kommer til å gå så bra. Hovedårsaken ligger i et tregt og urettferdig publiseringssystem kombinert med en kort og midlertidig arbeidskontrakt.

De har levert en godkjent avhadling, men hva venter så? Dersom forlagene hadde betalt fagfeller og redaktører en sum for arbeidet de gjør i å administrere og vurdere artiklene våre innen rimelig tid, ville sjansen for å stå rustet til en jobbsøkingsprosess vært mye lysere, skriver stipendiat Solveig Bjørkholt.
Solveig Bjørkholt
Stipendiat, Universitetet i Oslo Solveig Bjørkholt
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For en fast ansatt akademiker kan det kanskje virke som doktorgradsstipendiater utsetter seg selv for unødvendig stress når de frykter tiden etter disputasen. Selvfølgelig kommer det til å gå bra, sier de, det gikk jo bra for dem. Hørt om overlevelsesbias? Sett fra vårt perspektiv er det gode grunner til å anta at det ikke kommer til å gå så bra. Hovedårsaken ligger i et tregt og urettferdig publiseringssystem kombinert med en kort og midlertidig arbeidskontrakt.

I den vanligste formen, artikkelbasert avhandling, skal doktorgradsstipendiaten på tre år skrive et visst antall publiserbare forskningsartikler. Avhandlingen bør leveres før ansettelsesperioden løper ut hvis du vil fortsette i akademia, for en doktorgrad er en forutsetning for å søke om postdok-stilling. Dette er stressende nok, men i hvert fall innenfor vår kontroll. Levert doktorgrad er likevel ofte ikke nok i riften om postdok-stillingene. Man bør ha noen publikasjoner å vise til, og det er her de store problemene oppstår.

Tre år er kort tid når man ikke bare skal lære seg å produsere forskning, men også produsere forskning som er av såpass høy kvalitet at den kan leve sammen med forskning produsert av akademiske veteraner. Etter to år av doktorgradsperioden er kanskje første artikkel ferdig, og da begynner publiseringskarusellen.

Dersom en artikkel blir tatt inn til vurdering, er den gjerne «under review» i mellom tre til seks måneder. Deretter kommer den tilbake med kommentarer, man gjør en revisjon, og nye tre til seks måneder følger. Snart har det gått et år, snart løper kontrakten ut, snart venter … hva da? Dagpenger fra NAV? En konsulentjobb? En deltidsstilling på et bakeri mens man venter på at publiseringskarusellen skal avsluttes? Det er lite oppfølging av doktorgradsstipendiater etter avsluttet grad, og lite informasjon om hva de kan forvente. Usikkerheten er reell. Den som ikke har inntekt, kan ikke betale husleia. Kortisolnivået stiger. Kanskje må akademikerdrømmen fare i publikasjonstreghetens navn?

Dette jaget slutter heller ikke i en postdoktorstilling. For å få en permanent stilling, bør kandidaten ha publisert artikler i høytrangerte tidsskrifter. Disse har gjerne en akspeteringsrate på mellom 10 og 20 prosent, hvilket betyr at man i praksis må regne med å ha artiklene sine «under review» i årevis.

«Slik er det bare,» får jeg høre av akademikerveteranene. Venting er livets grøde. Men det er ingen grunn til at vi skal akseptere at det «bare er sånn». Ja, redaktørene i tidsskriftene er overarbeidet, underbetalt og sjonglerer en rekke krav. Ja, fagfellene som vurderer artiklene jobber «pro bono» og har, i grunn, lite insentiv til å prioritere artikkelen din over sin egen. Ja, du bør egentlig takke tidsskriftene for at de gidder å vurdere forskningen din og gjøre den tilgjengelig for verden, for den nette sum av 39.99 dollar. Eller?

Ja, hvis vi tar forlagenes forretningsmodell for gitt. Hvis jeg kunne kommet opp med en forretningsmodell der jeg kunne tatt rikelig betalt for produkter og lønnet produsenter, kvalitetssjekkere og administratorer med prestisje, da hadde jeg også hoppet på. Forlagshus som Elsevier, Wiley, Taylor & Francis, Springer Nature og SAGE har virkelig slått jackpot. Til syvende og sist er det skattebetalerne som finansierer oss som produserer forskning, og det er også skattebetalerne som blir presentert med en betalingsmur når de vil få tilgang på den selvsamme forskningen. Ved mindre universitetene betaler forlagene for å gjøre artikkelen «open access» da, i så fall skjer hele betalingen via skattepengene.

Dette absurde systemet ble godt beskrevet og kritisert i denne artikkelen i The Guardian. De fem store forlagshusene har årlig inntekt i milliardene, og en profitt på nærmere 40 prosent. Kanskje ikke så vanskelig når man ikke betaler arbeidskraften sin. Ikke rart det å vurdere en artikkel havner nederst på prioriteringslista til fagfeller.

Akademikerveteranene jeg har snakket med, later til å synke ned i en slags oppgitt resignasjon når jeg forteller om disse betraktningene. «Hva kan vel vi gjøre», spør de. «Det er som det er». Snodig holdning for mennesker som ellers ville stått på barrikadene for å forsvare ting som ytringsfrihet, likestilling og demokrati. Jeg vet ikke hvorfor apatien ikke har infiltrert disse store spørsmålene, når den later til å gjennomsyre deres egen arbeidssituasjon. Det er synd, for med samlet innsats tror jeg vi kunne gjort noe med saken.

Til syvende og sist er det — i tillegg til skattebetalerne — likevel oss i midlertidige stillinger det går utover. Vi som venter ett år på å kanskje få en artikkel publisert, ser kontrakten renne ut og en usikker framtid vente, som kjemper om stillingene i et stadig mer kompetitivt miljø. Dersom forlagene hadde betalt fagfeller og redaktører en sum for arbeidet de gjør i å administrere og vurdere artiklene våre innen rimelig tid, ville sjansen for å stå rustet til en jobbsøkingsprosess vært mye lysere. Dette ville også, etter min mening, vært en mye mer rettferdig forretningsmodell. De har helt klart råd, det de trenger er press.

forlag debatt publisering midlertidighet meninger stipendiat
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Penger til superdatamaskin

    Solveig Mikkelsen

    Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.

    To statsråder med blomster og penger til daglig leder.
    Oddmund Hoel og Karianne Tung besøkte denne uka Sigma2. Da hadde de med seg gode nyheter. Til venstre: Gunnar Bøe og Stein Ingen Knarbakk

    Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.

    Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.

    — 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.

    Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.

  • Dobler antall studieplasser

    Elise Lystad

    Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.

    — Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.

    Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.

    — Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.

  • Endrer navn på fakultetet

    Elise Lystad

    Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

    — Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.

    På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.

  • Ti år siden lærerstudenter forsvant

    Elise Lystad

    I dag er det ti år siden 43 lærerstudenter forsvant, melder Klassekampen.

    26. september 2014 forsvant 43 studenter fra lærerhøgskolen Isidro Burgos de Ayotzinapa i Mexico.

    Rundt 80 lærerstudenter var ombord i tre busser da de ble skutt på av politiet. Seks mennesker ble drept, tre av dem studenter. 43 studenter ble arrestert og har ikke blitt sett siden.

    Al-Jazeera skriver at tre av de 43 studentene har blitt DNA-matchet til menneskelige levninger, men ingen kan si med sikkerhet hva som har skjedd. Saken blusser jevnlig opp i Mexico på grunn av familiemedlemmer som krever svar.

  • Første norske vinner internasjonal hydrologi-pris

    Elise Lystad

    Professor Lena Merete Tallaksen er tildelt den internasjonale hydrologi-prisen for 2024, skriver avisa Lindesnes.

    — Det er veldig stas, selvfølgelig. Det finnes andre internasjonale priser innen hydrologi, men dette er den eneste prisen som inviterer til nominasjoner fra nasjonale komiteer over hele verden, så det er klart at den henger høyt, sier Tallaksen til avisa.

    Tallaksen jobber som professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo. I begrunnelsen fra International Association of Hydrological Sciences står det at Tallaksen får prisen «for å ta den hydrologiske forståelsen av ekstreme værhendelser til nye fronter for å forbedre våre samfunn».

  • 15 studieplasser til medisin på Lillehammer

    Elise Lystad

    Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.

    – Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

    Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.

  • 1,3 milliarder til forskningsinfrastruktur

    Elise Lystad

    28 store prosjekt får penger til nye og oppdaterte laboratorium, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur, skriver Kunnskapsdepartementet på nettsiden sin.

    — Nå styrker vi infrastrukturen for forskning over hele landet. Denne milliardtildelingen er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon. Sterk og moderne infrastruktur er en stadig viktigere forutsetning for at norske forskings- og innovasjonsmiljø skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

    Til sammen deler Forskningsrådet ut 1,3 milliarder kroner. Midlene går til 20 prosjekt som skal etablere ny eller oppgradere etablert forskningsinfrastruktur, samt åtte forprosjekter.

    Blant mottakerne er NTNU og Kavliinstituttet, Oslo universitetssykehus, Sigma2 og Norges geotekniske institutt. Hele listen kan ses her.

  • Kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge

    Elise Lystad

    Sintef er kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge av Academic Work, skriver Sintef på sin nettside.

    Academic Work står bak kåringen Young Professional Attraction Index, der Sintef går til topps.

    Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, sier det er en stor anerkjennelse for Sintef å vinne denne kåringen.

    – Vi prøver hardt å leve opp til visjonen vår om teknologi for et bedre samfunn, og det ser ut som det er viktig også for studenter og nyutdannede, sier Gjørv.

    Undersøkelsen sendes til unge i utdanning, eller som er mindre enn fem år ut i arbeidslivet. Det er 1401 respondenter til årets undersøkelse.

    – Sintef er en klar vinner i årets kåring. De skiller seg ut fra de andre arbeidsgiverne på lista på flere punkter og unge ser nok både formål og selskapsverdier som attraktive, sier Mats Furulund, administrerende direktør i Academic Work.

Powered by Labrador CMS