Slik kom de fram til fordelingen av studieplasser

25. mai la Kunnskapsdepartementet fram fordelingen av de nye 4000 studieplassene. De oppretter man delvis som et koronatiltak. Forutsetningen for å få nye studieplasser er at de blir opprettet allerede høsten 2020. Studieplassene er fordelt utover noen utvalgte fagområder, som var bestemt på forhånd:

• Helse- og sosialfag, blant annet medisin, sykepleie og barnevern (1123 nye)
• Lærerutdanning, blant annet grunnskolelærer, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), barnehagelærer (550 nye)
• Matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT (1472 nye)
• Juridiske og økonomisk-administrative fag (833 nye)
• og animasjon, utøvende musikk, film og kunst (22 nye)

Khrono har spurt forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim hvordan regjeringen kom fram til at akkurat disse studieretningene skulle få flere studieplasser og hvordan de kom fram til antallet per område.

Sett på framtidig kompetansebehov

Asheim skriver i en e-post at han har vært opptatt av særlig tre kriterier.

— For det første har vi sett på framtidig kompetansebehov, for det andre har søkertallene til høyere utdanning vært viktig og for det tredje har vi tatt hensyn til institusjonenes muligheter for å øke kapasiteten allerede fra høsten av, svarer Asheim og legger til:

— Det er noen ting vi vet om fremtiden. Det er at vi trenger flere lærere, flere sykepleiere og flere leger. Men også at næringslivet har et stort behov for mennesker med IKT-kompetanse og generelle realfag.

Før opprettelsen og fordelingen av de ekstra studieplassene var klar, spilte de enkelte universitetene og høgskolene inn hvor mange flere studenter de hadde kapasitet til å ta imot.

• Les også: Kan få 4000 ekstra studieplasser

— Med utgangspunkt i hva utdanningsinstitusjonene meldte inn har vi fordelt disse studieplassene innenfor de fagområdene vi har prioritert, nemlig helse- og sosialfag, lærerutdanningene og matematikk, naturvitenskap og teknologiske (MNT) fag, inkludert IKT.

— Har dere brukt arbeidslivsrelevans som kriterium?

— Ja, det har vi helt åpenbart og det varslet vi også før tildelingen var klar. Vi var tydelige på at alle disse 4000 plassene skulle gå til fagområder hvor samfunnet har stor behov for kompetanse. Dette viser hvorfor Arbeiderpartiets kortslutning av en god politisk prosess gjennom å snekre sammen et nytt finansieringssystem på bakrommet er en dårlig idé, skriver Asheim.

• Les også: Vanskelig å å oppfatte myndighetenes interesse for relevans som urimelig

Finnes bedre måter å styre sektoren

Den siste tiden har en diskusjon om «arbeidslivsrelevans» blusset opp etter at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk sammen og dannet et flertall for å kreve et nytt finansieringssystem der arbeidslivsrelevans skal inn som et insentiv hos utdanningsinstitusjonene.

Flere har reagert sterkt på dette. Kritikken går både på at det nye kriteriet bidrar til mer byråkrati, og at det er vanskelig å måle relevans, særlig innenfor disiplinfagene.

• Les også: Statsråden ber Ap, Sp, Frp om å snu om finansiering
• Les også: SV og Høyre ber Ap snu

— Det finnes så mange måter å styre sektoren og utdanningene i retning av arbeidslivsrelevans, uten å forelske seg i ett virkemiddel, skriver Henrik Asheim til Khrono

Oppfordrer igjen Ap til å snu

Han mener tildeling av studieplasser til helt konkrete fagområder framfor frie studieplasser er et eksempel som gir langt mer forutsigbarhet for sektoren som ikke arbeidslivet kan gi.

— Så jeg benytter gjerne anledningen igjen til å oppfordre Arbeiderpartiet til å tenke seg om og snu i tide. Jeg er overbevist om at vi sammen med Stortinget skal finne gode løsninger for å sikre bedre arbeidslivsrelevans i utdanningene både gjennom styringsmeldingen og arbeidslivsrelevansmeldingen, men da må vi gi sektoren anledning til å være med på utformingen, avslutter han.

• Les også: Høyere utdanning er ikke som en kjøreskole