Debatt ellen dalen, ntl

DFØs rolle er regjeringens ansvar

Fagforeningene har ikke deltatt i å utforme ny HR-modul, til tross for at dette i høyeste grad berører de ansatte.

— Det er liten eller ingen mulighet for fagforeningene ute på arbeidsplassene til å påvirke DFØs systemer som brukes av flere statlige virksomheter. Til tross for at systemene berører de ansattes arbeidssituasjon og dermed skal være underlagt medbestemmelse, skriver Ellen Dalen.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono har hatt flere oppslag om DFØs (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, red.anm) økonomi- og lønnssystem. Saken bør avstedkomme en diskusjon om standardiserte og sentraliserte løsninger. Det er langt fra opplagt at systemer som skal løse «alt» for «alle» gir god kvalitet. Det som derimot er tydelig, er at makt blir sentralisert og at medbestemmelse mangler.

DFØ er i ferd med å bli et skjellsord, skriver Khrono og gir Visma plass til å reklamere for sine tjenester. Problemet med sentralisering, standardisering, autonomi og medbestemmelse i offentlig virksomhet løses selvsagt ikke ved å privatisere oppgavene. Direktoratenes rolle må diskuteres med mål om at utvikling skal foregå med medvirkning fra de ansatte som bruker systemene og medbestemmelse med tillitsvalgte som representerer disse. Det haster.

Når DFØs system for lønn og økonomi er ferdig, har universitetene planlagt å innføre DFØs HR-modul (human resources, red.anm.) som er under utvikling. Dette omfatter blant annet det de kaller «prestasjon og mål». Samtidig utvikler de et system for lokale forhandlinger. Hvordan dette eventuelt skal henge sammen, har organisasjonene ikke informasjon om. De sentrale partene har ikke deltatt i arbeidet til tross for at dette griper langt inn i partsforholdet.

Det er liten eller ingen mulighet for fagforeningene ute på arbeidsplassene til å påvirke DFØs systemer som brukes av flere statlige virksomheter. Til tross for at systemene berører de ansattes arbeidssituasjon og dermed skal være underlagt medbestemmelse.

Medbestemmelse er en demokratisk rett i arbeidslivet. Den gir også de ansatte «som har skoene på» muligheten til å bidra til bedre kvalitet. De kjenner oppgavene og problemene, og kan bidra til løsninger som fungerer. De ansatte skal bli hørt - både i direkte medvirkning og indirekte gjennom de tillitsvalgtes medbestemmelse.

Regjeringen ga DFØ oppgaven med å gi råd og veiledning om organisering, ledelse og arbeidsgiverrollen. Dette er altså plassert under Finansdepartementet, selv om det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har ansvaret for den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten. DFØ må dermed ikke bare forholde seg til tekniske løsninger og mål- og resultatstyring, men også statens lov- og avtaleverk.

KMD har signert hovedavtalen, og de har ansvar for at ledelsen overholder sin plikt til å informere, drøfte og forhandle, på samme måte som hovedsammenslutningene forplikter de tillitsvalgte. Når Finansdepartementet gir DFØ ansvar for å utvikle systemer som berører de ansatte, må KMD sørge for at medbestemmelsen fungerer. Ved å unnlate å følge opp dette ansvaret svekker de partssamarbeidet som særpreger det norske arbeidslivet og som har gitt Norge en av de beste statsforvaltninger i verden.

Tillitsreformen skal bidra til å styrke forvaltningen av velferden. Dette kan ikke gjøres uten at de ansatte og deres representanter blir hørt. DFØs håndtering av systemansvaret må diskuteres som en del av en større debatt om hvordan makt og oppgaver fordeles på ulike nivåer i statsforvaltningen. Dette blir en viktig oppgave for den nye regjeringen.

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS