Økonomisystemer
NTNU vurderer å legge nytt lønnssystem på is
Elleve punkter må det være kontroll på, dersom NTNU skal ta i bruk det omdiskuterte lønns- og økonomisystemet til planlagt tid. Hvis ikke anbefales det å utsette utrulling med enda ett år.
Publisert
Oppdatert
Store problemer med utrullingen av det nye økonomi- og lønnssystemet ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har skapt en rad overskrifter i Khrono den siste tiden.
Begge universitetene melder om trøbbel i flere ender av systemet, som er levert av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Noen må leve på sparepengene, fordi det er problemer med utbetaling av lønn. Og de som jobber med systemet frykter for arbeidsmiljøet.
Etter planen skal også UiT Norges arktiske universitet og NTNU innføre systemet fra 1. januar 2022.
Nå drar sistnevnte muligens i nødbremsen, skriver Universitetsavisa.
Vurderer å utsette enda ett år
— Med økt risiko innenfor kritiske områder må vi vurdere om vi skal fortsette som planlagt med innføring 1. januar 2022, eller om vi skal utsette innføringen til 1. jannuar 2023.
Det sier prosjektleder for innføringen av det nye økonomi- og lønnssystemet ved NTNU, Jens Petter Nygård, i en melding på intranettet ved universitetet.
— Denne vurderingen er en planlagt vurdering som del av risikostyringen i prosjektet. Vi har selvsagt merket oss oppslagene i Khrono, men det er gjennom den systematiske erfaringsutvekslingen med UiO og UiB, samt i dialogen vi har med BOTT ØL (økonomi og lønn, journ. anm.) nasjonalt og DFØ, vi har vår innsikt om situasjonen, skriver Nygård i en e-post til Khrono.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det nye systemet er en del av BOTT-samarbeidet (Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim). Og det er staten, ved Finansdepartementet, som har besluttet at universitetene skal bruke DFØs systemer.
Universitetet i Bergen startet å ta systemet i bruk fra nyåret, mens Universitetet i Oslo drøyet utrulling til mai. De to siste, UiT Norges arktiske universitet og NTNU, har allerede utsatt med ett år.
17 andre statlige universiteter og høgskoler har allerede trukket i bremsen.
Nå kommer det også frem at leverandør DFØ har doblet pengebruken på konsulenter for å løse flokene.
Skal diskutere 11 punkter
I et møte neste uke, den 4. oktober, skal prosjektleder Nygård og hans gruppe gi sin anbefaling om hva universitetet bør gjøre til rektor Anne Borg.
I meldingen på NTNUs intranett står det at det nå er satt opp elleve punkter en må ha kontroll på, eller en plan for, for at risikoen ved innføringen av systemet skal være akseptabel.
Disse elleve punktene skal vurderes i møtet neste uke.
— Det er ulike områder som vi mener må være på plass for at vi kan gå over på nye systemer med akseptabel risiko. Dette gjelder både hvordan NTNU står i sine forberedelser med organisering av prosesser, opplæring, systemmessig forberedelser med integrasjoner osv, samt status på arbeidet med forberedelser hos BOTT ØL Nasjonalt og DFØ, skriver Nygård.
— Er dere urolige for innføringen av dette systemet?
— Jeg opplever at NTNU som organisasjon har et balansert syn på dette. Vi i prosjektet ser alvorlig på at det er utfordringer med systemene ved UiB og UiO, men det er sammensatt. Mye virker som forutsatt, det er på enkelte områder det har vært utfordringer, skriver Nygård.
Han sier at han ser på bekymring på det som skjer ved UiB og UiO og er i løpende kontakt med begge universitetene, i tillegg til BOTT ØL-samarbeidet og DFØ for å unngå at NTNU kommer i samme situasjon.
