ledervalg
Dette instituttet går mot strømmen — bytter fra ansatt til valgt leder
Etter 20 år med ansatt leder skal et institutt ved Universitetet i Oslo gå tilbake til valgt leder. — Vi har valgt rektor og dekan, men vi har ansatt instituttleder. Der er det noe som skurrer, sier styremedlem Ellen Krefting.
— Hvis ikke vi kan få til en god debatt i ledervalget, skjønner jeg ingenting, sier Ellen Marie Krefting.
Siden 2005, da Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) oppsto som instituttenhet, har de ansatt sine ledere. Det vil det bli slutt på hvis styret ved Universitetet i Oslo (UiO) gir tommel opp for et vedtak instituttstyret gjorde før jul.
Alt tyder på at instituttet vil få et grønt lys. Valgreglementet ved UiO åpner for at instituttet kan endret på rekrutteringsform ved åremålsperiodens utløp, som er 1.1.2025. Styret ved Det humanistiske fakultet ga sin støtte til vedtaket i et ekstraordinært møte i januar, og nå venter et endelig vedtak i universitetsstyret i mars.
Blant de seks som stemte for forslaget, var Krefting, mangeårig styremedlem og professor i idéhistorie.
— Vi har valgt rektor og dekan, men vi har ansatt instituttleder. Der er det noe som skurrer, sier Krefting.
Akademisk frihet
Hun peker på flere grunner til at hun valgte å stemme for valgt leder: Legitimitet som leder, akademisk frihet og universitetsdemokrati.
— Du har en profesjonalisering av disse lederrollene, som opplever mer og mer press fra myndigheter og oppdragsgivere på ulike nivåer. Jeg tenker at en valgt leder har en noe mer uavhengig rolle som kan være en slags motvekt til dette og være en større garantist for den akademiske friheten.
Hun mener også at en valgt leder i større grad enn en ansatt leder har en lojalitetsplikt til sine ansatte.
— Det er selvsagt veldig viktig at vi har ledere som kan forholde seg til alle kravene og forpliktelsene vi har og samarbeide med dem over seg i systemet, men jeg tenker at en valgt leder gir et lojalitetsbånd nedover i systemet også til alle de som har valgt deg, inkludert studentene.
Flere ansatte ledere
Bytte fra ansatt til valgt leder bryter med en langvarig trend i akademia. Stadig færre universiteter og høgskoler velger sine ledere, særlig på øverste nivå.
Sist ute med et bytte var Kunsthøgskolen i Oslo som fikk sin første ansatte rektor i august 2023. Ved Norges største universitet, NTNU, ble det nylig diskutert heftig om arvtageren etter Anne Borg skal være valgt eller ansatt. Styret falt ned på å fortsette med ansatt rektor, men ønsker en utredning til neste rektorbytte i 2029.
Hva som er mest vanlig nedover i systemet er ikke kartlagt de siste årene.
En oversikt fra Forskerforbundet fra 2019 viser at på de største institusjonene er de aller fleste dekaner og instituttledere ansatt, uavhengig av om de har valgt eller ansatt rektor.
Ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet er ansatt instituttleder normalen, men det er mulig å ha valgte i stedet.
Samtlige sju institutter på Det humanistiske fakultet i Oslo har per dags dato ansatt leder, og slik har det vært de siste 16 årene.
Stemte mot
Professor i filosofi, Bjørn Torgrim Ramberg, er forskningsleder ved instituttet og var stedfortreder for instituttleder og styreleder Tor Egil Førland da diskusjonen ble tatt i styret. Han var én av tre som stemte mot forslaget om å gå fra ansatt til valgt leder.
— Jeg tror sjansene er bedre for å finne fram til de riktige egenskapene i en instituttleder gjennom en prosess med utlysning, søknad og tilsetting enn gjennom en valg. Det begrunner jeg med at en instituttleder har andre ting som er viktigere i sin jobb enn en dekan eller rektor, som er mer universitetspolitiske stillinger. Jeg støtter fremdeles valgte dekaner og rektorer, sier Ramberg.
Han utdyper:
— En dekan og en rektor har viktige jobber som ansikt utad, som lobbyister for sitt fakultet eller institusjon i sektoren. For å gjøre det, trenger de en sterk forankring i kollektivet de jobber i. Det skjer i liten grad på instituttledernivå. Det er viktigere å være god på personalpolitikk, ha en grunnleggende forståelse av det administrative systemet og være god på å fasilitere diskusjoner mellom personer som kan være uenige. Jeg mener at vi har en bedre sjanse for, og en tryggere måte, å treffe gode kandidater når vi ber folk om å søke, sier Ramberg.
Han ble bedt om å være stedfortreder i styremøte fordi Førland ikke avviste at det kunne være aktuelt å ta en ny periode som instituttleder. Derfor besluttet instituttstyret at det ville være best om han ble regnet som inhabil i behandlingen av saken.
Ramberg forteller at valgt eller ansatt leder har vært oppe til diskusjon hver gang en åremålsperiode har gått ut. Denne gangen var det et flertall bestående av de fast vitenskapelige ansatte, midlertidige ansatte og studenter som sørget for en endring.
— Lukkede prosesser
Krefting er uenig i Ramberg i at det er en bedre prosess med en ansatt leder.
— Jeg har vært med i noen av disse ansettelsesprosessene, og det er veldig lukkede prosesser. Det er klart at de vektlegger profesjonalisering, som har noen fordeler, men der kvalifikasjonene for å «drive butikk» er det viktigste. Et kjempeargument for meg er den åpenheten som gjør at alle har mulighet til å være med i prosessen og diskusjoner om verdier og mål.
— Det blir ofte trukket fram at det er vanskeligere å finne kandidater som ønsker å stille til valg, og da særlig eksterne kandidater. Er ikke det en frykt?
— Jo, men man sliter med å få nok folk til å søke på disse jobbene og. Vi har ikke hatt valgt instituttleder på veldig lenge, så vi vet ikke hvor mange som vil stille til valg. I det øyeblikket det ses på mer som et tillitsverv enn en veldig profesjonalisert jobb, så kan det hende at det er en mer attraktiv jobb også. Jeg er ikke så bekymret for det. Det er ikke så mye som skulle tilsi at det er vanskeligere å få folk til å stille til valg, sier Krefting.
— Hvilke forhåpninger har du for valgkampen?
— Jeg håper at minst to kandidater stiller. Det er viktig. Og at vi får en god debatt.