Debatt ● curt rice
Enhetlig ledelse skaper handlingsrom
Jeg håper styret tar innover seg hva konsekvensene for arbeidet med resten av organisasjonen blir med valgt rektor og dermed todelt ledelse.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LEDELSE| I morgen, fredag, skal universitetsstyret ved OsloMet behandle saken om rekruttering av min etterfølger som rektor. Noen av styrets medlemmer har varslet at de ønsker en debatt om OsloMet sin styrings- og ledelsesform, det vil si en debatt om ansatt versus valgt rektor. Jeg vil med dette belyse et poeng jeg synes har blitt litt borte i debatten til nå.
Styret vedtok i 2014 en ledelsesmodell med ansatt rektor. Noen peker nå på viktigheten av å rekruttere gjennom valg og at den valgte rektoren dermed også er styreleder.
- Les også fra 2014: Styret vedtok ansatt rektor
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Den største forskjellen mellom de to modellene, og som man merker mest til i arbeidshverdagen, er imidlertid innvirkningen på strukturen av administrasjonen. Dette har hatt mye å si for OsloMets utvikling. En ansatt rektor er leder for hele organisasjonen, mens en valgt rektor har en partner på samme nivå i universitetsdirektøren, som leder administrasjonen. Disse modellene omtales ofte som «enhetlig ledelse» og «todelt ledelse».
Den store utviklingen OsloMet har hatt de senere årene har delvis lykkes fordi prorektor og viserektor har hatt en dedikert del av administrasjonen som rapporterer direkte til seg. Det er ikke mulig med valgt rektor, da hele administrasjonen måtte ha rapportert til universitetsdirektør.
OsloMet har opplevd betydelig vekst i forskningsaktiviteten delvis fordi vi har hatt en prorektor (senere viserektor) for FoU som både har kunnet jobbe med institusjonens policy som en del av rektoratet, og med implementering administrativt. Eksempelvis henger den store veksten vi har hatt i ekstern finansiering sammen med økt kompetanse i FoU-administrasjonen, noe jeg tror hadde vært vanskeligere å få til uten en dedikert prorektor med ansvar for den.
Utdanningsprogrammene har også hatt stor utvikling. Arbeidet med digitalisering i utdanning, etter- og videreutdanning, internasjonalisering og det strategiske programmet. Den gode studentopplevelsen har vært mye lettere å drive frem med enhetlig ledelse, der prorektor har ansvar for både den faglige og administrative utviklingen av utdanningsporteføljen.
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i sin tid, og flere andre institusjoner i sektoren, har hatt valgte rektorer, men tilsatte dekaner. Da har dekanen hatt enhetlig ansvar for hele fakultetet, både det faglige og det administrative. Dekanen rapporterer da til rektor i faglige spørsmål, og til direktøren i administrative spørsmål. Dette blir fort en forvirrende situasjon, som igjen kan bli et hinder for framdriften og omfanget av utviklingsarbeidet.
- Les også fra 2014: Stjernø etterlyser bedre ledelse ved høgskolen
En ordning med valgt rektor er nødvendigvis en ordning med todelt ledelse, og det har konsekvenser for arbeidet i resten av organisasjonen. Dette håper jeg styret tar med seg når de diskuterer denne saken.
