NTNU
Mener ansatt rektor burde vært ulovlig. — Viktig at ledere i akademia har sin lojalitet nedover
Det er ikke i akademias interesse å ansette rektor, mener jurist og professor Morten Walløe Tvedt. Tidligere NTNU-styreleder Svein Richard Brandtzæg mener derimot at NTNU er best tjent med at rektor blir ansatt og ikke valgt.
— Det burde ikke være åpning i lovverket for å ansette rektor. Det er ikke i akademias interesse, sier Morten Walløe Tvedt, jurist og professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.
I forbindelse med jakten på ny NTNU-rektor har diskusjonen om hvorvidt rektor skal ansettes eller velges igjen dukket opp. Styremedlem Aksel Tjora, selv en svoren tilhenger av valgt rektor, har sågar bedt NTNU forberede en styresak rundt temaet.
Også fagforeningene ved NTNU har tatt til orde for en skikkelig diskusjon rundt temaet.
— For meg er det to viktige grunner til at rektor bør være valgt. For det første handler det om å sikre den akademiske uavhengigheten, for det andre mener jeg det er viktig at ledere i akademia har sin lojalitet nedover, og ikke utover til et oppnevnt styre, sier Morten Walløe Tvedt.
— Er det ikke greit at dette er noe uavhengige institusjoner selv får bestemme?
— Det viktige her er lojaliteten nedover i systemet. Hvis ansatt rektor er et resultat av en uravstemning, har en jo en viss demokratisk legitimitet, men ikke når styret bestemmer.
Brandtzæg: — Best med ansatt
Khrono har gjentatte ganger forsøkt å få svar fra NTNUs styreleder Remi Eriksen om hvordan han stiller seg i diskusjonen om ansatt eller valgt leder, men uten å få svar.
Hans forgjenger i styrelederstolen, Svein Richard Brandtzæg, er derimot klar på hva han mener er best for NTNU, selv om han ser gode argumenter for både valgt og ansatt.
— Jeg mener NTNU er best tjent med ansatt rektor, sier han og legger til at han også mener det bør en lovendring til i universitets- og høyskoleloven.
— Det er en svakhet med styringssystemet innen sektoren som aksepterer at valgt rektor også skal være styreleder. I andre deler av samfunnet sørges det for at styrings- og kontrollfunksjonene er atskilt fra daglig ledelse. Her bør loven endres, sier han.
Noe av det siste Brandtzæg gjorde som styreleder ved NTNU, var å være med på ansettelsen av Anne Borg. Den gangen hadde innstillingsutvalget, hvor Brandtzæg satt, tre kandidater med seg inn i finalen.
En av dem var intern, Anne Borg, de to øvrige eksterne, daværende universitetsrektor i Bergen Dag Rune Olsen og Folkehelseinstituttets leder Camilla Stoltenberg.
— Rektorstillingen ved NTNU er en formidabel lederstilling som gir store muligheter for å påvirke utviklingen ved Norges største universitet. Som øverste leder for en kompleks organisasjon med tusenvis av ansatte og studenter på ulike geografiske steder, med et klart samfunnsansvar og milliardbudsjett, er det viktig at rektor har tilstrekkelig bred og solid ledererfaring fra tidligere og kan vise til gode resultater, sier den tidligere styrelederen.
— Urokkelig på akademisk ytringsfrihet
Når Khrono ber Brandtzæg reflektere rundt hvilke egenskaper kommende rektor ved NTNU bør ha, lister han opp temmelig mange.
Han peker på at ledelse av NTNU krever at man har interesse for den faglige utviklingen, undervisning, forskning og formidling, men også forstår og kan lytte til organisasjonen.
— I tillegg bør rektoren ha interesse og forståelse for hva det vil si å utvikle de ansatte og sørge for et godt arbeidsmiljø i alle kroker av universitetet. Rektor må aldri glemme at det er det ansatte og studenter som er NTNU.
Dessuten må kandidaten være svært klar på hvilke verdier man står for, understreker han.
— Urokkelig på akademisk ytringsfrihet i tillegg til generell solid integritet.
Samfunnsansvaret krever at rektor er god strategisk, har politisk teft og kan håndtere kompleksitet på tvers av faglige grenser.
Å være dyktig til å formidle, er også en fordel, ifølge den tidligere styrelederen.
— NTNU har et solid omdømme, en organisasjon som blir lyttet til og jeg ser gjerne at rektor ved NTNU er god til formidling, slik at universitetet kan bidra aktivt i samfunnsdebatten.
Nå skal mye skje framover. Utlysningstekst skal avklares, innstillingsutvalg skal nedsettes, der blant annet nåværende styreleder vil være ett medlem. I tillegg blir trolig et eksternt byrå hyret inn for blant annet å lete etter kvalifiserte kandidater, personlighetsteste og få referansesjekk på dem.
— For valgkomiteen vil det være en fordel med flere kandidater, gjerne eksterne. I en utvelgelsesprosess er det viktig at man har muligheten til å sammenlikne og vurdere flere kandidater opp mot hverandre. Den ideelle kandidaten finnes sannsynligvis ikke, men da er det viktig at utvelgelseskomiteen er bevisst på hvilke kriterier som bør vektlegges mest, sier Svein Richard Brandtzæg.
Han sier NTNU er en solid organisasjon med mange dyktige kandidater, og at det er en fordel at flere melder seg på.
— Jeg mener det er en fordel om flere kandidater fra andre organisasjoner også deltar i denne prosessen.
Rice: En spennende og viktig debatt
En av dem som er blitt nevnt som en mulig arvtaker etter Anne Borg i NTNUs rektorstol, er Curt Rice, forhenværende rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og før det OsloMet.
Selv om han avkrefter at han vil søke stillingen som NTNU-rektor, ser han frem til å følge en eventuell diskusjon ved universitetet rundt spørsmålet om valgt eller ansatt rektor.
— Jeg kommer ikke på noen tilfeller der en norsk institusjon har gått tilbake til valgt rektor etter å ha hatt ansatt rektor. En debatt basert på både det prinsipielle og den enkelte institusjonens faktiske erfaringer synes jeg kan være spennende og ikke minst viktig å ta, sier han.
Men han påpeker at debatten gjerne kommer på litt ubeleilige tidspunkter, gjerne samtidig som en har det travelt med å få ansatt en ny rektor, slik som ved NTNU nå.
— De hadde jo også en ganske komprimert runde på dette da Bovim sluttet, og noen av styremedlemmene ved OsloMet hadde lyst på en slik debatt da jeg sluttet, uten at det ble noe av. Jeg regner med at NMBU vil ta en slik debatt i 2024, og det er kanskje der at man har den beste anledningen, i hvert fall tidsmessig, til en saklig debatt, sier han.