Det vi snakker om i 2025: Relevans, KI og bærekraft

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tidligere statsråd Ola Borten Moe proklamerte i 2022 at «festen er over». UH-sektoren måtte forberede seg på trangere tider. Politikerne har til de grader omsatt ord til handling. 

Nå, ved inngangen til 2025, ser vi tilbake på et år hvor mye har handlet om kostnadskutt. Attpåtil er sektorens budsjettkutt ledsaget av en voksende pessimisme og nedstemthet. 

Debatt ● Casper Claudi Rasmussen

Sektoren har dårlig råd — og hva så?

Selv om de økonomiske utsiktene slett ikke er oppløftende, venter flere spennende problemstillinger på universitetene i 2025. Tre tendenser er verdt å konsentrere seg om i det nye året.

1. Relevans: Universitetenes rolle i innovasjon og konkurranseevne

Økende globale utfordringer og teknologiske endringer gjør at EU har et kritisk behov for å styrke sin konkurranseevne. I september kom rapporten The Future of European Competitiveness skrevet av den italienske økonomen Mario Draghi. EUs konkurranseevne er under hardt press grunnet redusert utenlandsk etterspørsel og økt konkurranse fra Kina og USA. 

Rapporten påpeker at dersom EU skal henge med i konkurransen fremover, må Europa øke sin teknologiske innovasjon og produktivitet. Europa må matche USA innenfor innovasjon og bruke midler mer målrettet.

Universitetene har gjennom sin rike historie av kunnskapsutvikling og forskning bidratt til teknologisk utvikling som kommer hele verden til gode. Nå er universitetene, både fra et teknologisk og sikkerhetsmessig perspektiv, viktigere enn noensinne. For at Europa skal kunne styrke sin posisjon i fremvoksende teknologier som kunstig intelligens og grønn teknologi, må UH-sektoren settes i sentrum av en bredere europeisk strategi. 

Norsk akademia må i 2025 ta sin del av ansvaret og løfte den store europeiske utfordringen inn i forelesningssalene og forskningslaboratoriene.

Adventspraten

Skulle gjerne hatt Draghi som forskingsminister

2. KI i utdanning, forskning og innovasjon

I 2024 fikk fusk og plagiering i høyere utdanning stor medieoppmerksomhet. Utmerkelsen Årets navn i akademia gikk til studenten som tok egen sak om selvplagiering helt til høyesterett og til studenten som avdekket en statsråds fusk i masteroppgaven. 

Fremveksten av generativ KI gir muligheter for fusk som ikke fullt ut kan avdekkes. Hjelpemidlene er kraftfulle og enkle å bruke, og fristelsen for å bruke disse uten god nok kvalitetssikring er stor.

Kunstig intelligens

Universitetsallianse: Det trengs bedre og sikrere KI-verktøy for forskning

Det er ikke første gang at ny teknologi har skapt bekymring i UH-sektoren. Fremveksten av ny teknologi er krevende å håndtere både for ansatte, men også for lov og regelverk som trenger oppdatering. Ofte blir frontene steile og «forbud» blir en førstereaksjon. Internt i akademia går debatten om temaet. Fra Joseph Schumpeters teorier om innovasjon, vet vi at motstand er en viktig del av innovasjon. 

Med tanke på utviklingen av KI, vil trolig den teknologiske endringstakten fortsette. Universitetene må i større grad tilpasse seg denne utviklingen.

Forhåpentligvis vil debatten å fortsette i et spor hvor fremveksten av KI-verktøy kan bidra til å heve kvaliteten i forskning og utdanning. Når KI integreres som en naturlig del av utdanningene, samsvarer det med Draghi-rapportens anbefaling om å øke fokus på kompetanse og up/re-skilling som ligger i livslang læring. 

Videre kan KI bidra til et signifikant løft i administrasjonen av UH-sektoren. Det kan gi høyere effektivitet og dermed en mer forsvarlig bruk av begrensede ressurser.

kunstig intelligens

Her er forskaren sine råd til korleis bruka ChatGPT

3. Bærekraft og grønn omstilling

Dersom Europa skal lykkes med omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, slik Utsynsmeldingen inviterer til, trengs mer investering i forskning og utvikling og flere innovasjoner. Teknologisk utvikling er en viktig bidragsyter til at verden kan nå klimamålene. Ifølge rapporten til Mario Draghi investerer Europa vesentlig mindre i innovasjon enn USA. 

Faktisk kommer enda mindre av investeringene fra næringslivet og spesielt teknologiselskapene. I Europa ønsker vi helst at det offentlige tar rollen som investorer og at det gjøres på en måte som simulerer risiko-kulturen. Det kan tenkes at offentlig kapital skaper en annen dynamikk enn privat kapital og at dette er en oppgave som samfunnet må strukturere annerledes. Rapporten påpeker betydningen av å sikre at privat (europeisk) kapital brukes i Europa og i europeiske prosjekter.

Forskning i Europa

Mener Europa bør lære av Norge for å tiltrekke seg unge forskere

Universitetene har en sentral rolle i innovasjon og grønn omstilling. Bærekraftsmål 17 handler om samarbeid for å nå de 16 foregående målene. Nettopp når det gjelder partnerskap, kan universitetene spille en nøkkelrolle. 

Det snakkes stadig mer om impact og relevans. Hvis universitetene klarer å fylle rollen med å levere ny kunnskap, i samarbeid med arbeidslivet som fører til innovasjon i markedet, er dørene åpne for nye finansieringskilder.

2024 ble året der alle snakket om kostnadskutt. La oss gjøre 2025 til året der alle snakker om universitetenes avgjørende rolle i utviklingen av samfunnet.

budsjettdebatt

Raja sammenlignet Hoel med mannen med ljåen