— Det er jo noen som føler seg krenket av at noen føler seg krenket

Budapest (Khrono): — Noen av de mest aktive i debatten har vært veldig opptatt av det som skjer i USA.

Jesper Langergaard, direktør for Danske Universiteter, stanser opp et øyeblikk før han fortsetter:

— Om du forsker på noe er det naturlig at du er interessert i emnet. Om du forsker på miljøet kan det være svært relevant at du engasjerer deg i debatten rundt miljø. Om du forsker på kjønn, da er det jo relevant at du deltar i debatten om kjønn.

De anbefaler alle forskere å være aktive i den offentlige debatten, men en skal skille mellom egne holdninger og forskningen, sier han til Khrono.

— Hvis du deltar i debatten som forsker skal du referere til forskningen din. Det finnes sikkert noen som har kommet med noen personlige ting som ikke vedgår forskningen deres, men generelt mener vi det er riktig at du blander deg i debatten, med forskningen din. Det er en plikt du har som forsker.

Fikk vedtaket fra Folketinget

Det er et drøyt år siden det for alvor tok fyr i den danske forskningsdebatten. Etter uker og måneder med debatt fattet Folketinget der de slo fast følgende:

«Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik».

les også

Toppolitiker søkte innsyn i forskeres lønn, reiser og telefonbruk

Bak forslaget sto Henrik Dahl fra Liberal Alliance og Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti. Når Langergaard peker på at noen har vært opptatt av det som skjer i USA, gjelder det særskilt Dahl, sier han.

Noen dager senere dukket det opp et opprop i avisa Politiken, signert av over 3000 forskere som mente vedtaket var resultat av «intens lobbyisme og politiske kampagner mod bestemte forskningsmiljøer styret af politikere og debattører på tværs af det politiske spektrum».

Langergaard i Danske Universiteter, som representerer de åtte danske universitetene, mente debatten ikke var ført på en skikkelig måte.

— Hele forskningsområder er blitt hengt ut på bakgrunn av påstander og antagelser uten rot i virkeligheten, sa han til Science Report den gang.

Anders Bjarklev, som leder rektorkollegiet i Danske Universiteter, slo også tilbake:

— Et angrep på forskningsfriheten, mente han.

Anklager om aktivisme

Dahl gikk hardt ut i en ordkrig der universitetene måtte forsvare seg mot skyts som «pseudovitenskap» og «identitetspolitisk aktivisme».

— Vi vet slett ikke hva han mener med aktivist forskning, sier Langergaard ett år senere.

Før vi går videre: Dette er ikke den eneste politiske striden som har hjemsøkt danske universiteter.

Når Khrono møter Langergaard i Budapest, under årskonferansen til European University Association (EUA), er det for å ta tempen på to isfronter mellom politikere og universitetstopper i Danmark de siste par årene.

For kort tid etter vedtaket i Folketinget, holdt den sosialdemokratiske regjeringen pressekonferanse om noe helt annet.

— Dette er et av de største desentraliseringstiltakene overhode. Det er ikke gjort på en dag, det er klart, men dette er et av de store grepene for å snu utviklingen, slo statsminister Mette Frederiksen fast.

les også

Han anklager forskere for pseudo­vitenskap og aktivisme

Sammen med to statsråder presenterte hun en radikal plan for å flytte studieplasser ut av de fire største byene, København, Aarhus, Odense og Aalborg. 25 nye studiesteder skulle spres ut over det danske landskapet, det skulle opprettes 7500 studieplasser utenfor storbyene, opptaket av studenter i storbyene skulle reduseres med ti prosent. Institusjonene kunne selv velge om de ville flytte ut studieplasser, eller kutte i studieplasser.

Universitetene ble tatt på senga.

Debatten fortsetter om ytringsfrihet

Vi skal komme tilbake til utflyttingsstriden.

Men først til anklagene fra Folketinget. I starten av mai vendte debatten tilbake til Folketinget, da utdannings- og forskningskomiteen holdt en høring om de såkalte Chicagoprinsippene, åtte prinsipper som ble nedtegnet av University of Chicago i 2014, for å sikre ytringsfriheten. 80 amerikanske universiteter har signert på disse, eller formulert lignende.

Høringen kom etter at Liberal Alliance før jul reiste forslag om at prinsippene skal skrives inn i den danske universitetsloven. Det fikk ikke støtte, men flere partier sa ifølge Omnibus, universitetsavis på Aarhus Universitet, at det var inspirasjon å hente fra USA.

— Lever den frie ånd og forskning på de danske universitetene? Det er det grunnleggende spørsmålet, innledet komiteleder Kasper Sand Kjær (S) høringen, slik det refereres av avisa.

Langergaard mener prinsippene allerede er på plass.

— Men debatten har bidratt til at alle universitetene nå jobber med å få retningslinjer for å bekrefte den ytringsfriheten og akademiske friheten en har på universitetene. Fra vår side har vi tenkt å samle det hele til høsten for å se om vi kan finne noen felles prinsipper, lage våre egne Chicagoprinsipper i Danmark, som kanskje kan møte noen av bekymringene politikerne har.

Avviser «safe spaces» og «cancel culture»

Langergaard avviser også at såkalt kanselleringskultur skulle være et problem på danske universiteter:

— Det er mye snakk om det, men vi savner konkrete eksempler på hvor er det «safe spaces» eller «cancel culture» ved universitetene i Danmark. Det skjer ikke.

Debatten i Danmark er ikke enestående. I Frankrike ba for eksempel den franske ministeren for høyere utdanning, Frédérique Vidal CNRS om en «gjennomgang av all forskning» ved universitetene for å få skilt ut «hva som er akademisk forskning og hva som er aktivisme og meninger». Flere tusen akademikere svarte med å be henne gå.

les også

Forsker om dansk strid: — I ytterste instans en McCarthy-logikk fra femtitallet

Så hvordan leser Langergaard det som skjer?

— Du har en enorm frihet nå, hvor noen minoriteter kan uttrykke seg, sier han og fortsetter:

— Du har noen som kjemper for det, og du har noen som blir støtt av det. Det er jo noen som føler seg krenket av at noen føler seg krenket.

Han trekker linjene til en debatt som hjemsøkte dansk offentlighet sommeren 2020. Til oppstandelse hos enkelte valgte blant annet produsenten Hansen Is å endre navn på ispinnen «Eskimo» til «O'Payo».

Mens noen satte iskremen i halsen, mente andre det var på sin plass.

— Eskimo er jo ikke det korrekte uttrykket for en innfødt grønlender, men så er det noen som er sure på at det er noen som mener man ikke skal bruke det ordet, som er krenket over dem som er krenket over at man kaller noe en eskimo-is. Noen debatter kan løpe løpsk og bli ganske merkelige. Det skjer over alt i samfunnet, ikke bare på universitetene, men på universitetene har du mange bevisste unge som kjemper for sin sak.

Langergaard har en klar beskjed til studentene:

— Hvis du går på universitetet skal du også møte andre holdninger enn dine egne, du skal tåle å høre motargumentene. Det er mulig det er grupper som ikke er glade for det, men jeg har altså ikke hørt om et eneste dansk universitet som har «safe spaces» hvor du ikke du ikke må møte andre holdninger.

Fikk beskjed om å flytte ut

Tilbake til utflyttingsstriden og pressekonferansen der Frederiksen stilte universitetene overfor et krav om å flytte ut eller kutte studieplasser. Ifølge Langergaard var danske universitetsledere uforberedt. Han viser til regjeringserklæringen for to og et halvt år siden og sier det ble slått fast at en ville se på hvordan en kunne få flere utdanninger ut i landet.

— Da var det primært snakk om profesjonshøgskolene, sier han og fortsetter:

— Etter det hørte vi ikke noe fra regjeringen. Så kommer de plutselig med et utspill der de har satt 25 prikker på danmarkskartet, vi hadde ikke vært involvert i det hele tatt. De ba universitetene om å komme med en plan for å flytte ut opp til ti prosent av studieplassene våre, vi kunne flytte ut eller nedskalere.

Mens regjeringen jobbet for å banke på plass et bredt flertall i Folketinget, jobbet Danske Universiteter for å få partiene på sin side.

— Vi kom med argumenter for hvorfor det dels ville være dyrt og dels risikere å gå ut over kvaliteten på utdanningene, sier Langergaard.

For å gjøre historien kort: Det endte med en avtale i Folketinget. Etter en første avtale i juni 2021, ble det vedtatt en endelig avtale 22. mars i år. Målet er justert underveis, nå heter det at minst fem prosent skal flyttes ut innen utgangen av 2030.

Storm rundt kuttplan

De åtte universitetene valgte å komme med en samlet plan.

— Hva ett universitet gjør avhenger av hva de andre gjør, hvis alle flytter utdanningene til samme by, er det et problem. Det var behov for koordinering og samarbeid.

Langergaard sier de brukte flere måneder på å koordinere universitetene.

Samtidig vakte det oppsikt da landets største universitet — Københavns Universitet — i oktober varslet at det skulle fjernes 1590 studieplasser innen 2030, som svar på kravet fra politisk hold. Universitetet ble anklaget for å slakte humaniora etter at det ble klart at 40 prosent ville bli tatt fra humanistiske fag. De svarte med å peke på den politiske avtalen, der det blant annet heter at en skal prioritere «utdanninger med spesielt høy etterspørsel og sysselsetting».

— Det er det største universitetet, men også de som var mest i skvis. Hvor skulle de flytte noe til hvor det ikke allerede var et dansk universitet? Til Fyn, hvor vi har Syddansk Universitet? Til Jylland, hvor vi har Aarhus universitet? De er forankret i København, hvor skulle de flytte utdanninger til? De valgte å se på hvor en skulle nedskalere og hvor høy sysselsettingsgraden er. Da kommer humaniora dårlig ut. De fulgte de retningslinjene som var der, et av kriteriene var at om man skulle kutte, skulle man ta sysselsettingshensyn.

— Danmark er et ganske lite land

Innenriks- og boligminister Kaare Dybvad Bek, som presenterte planen sammen med Frederiksen og utdannings- og forskningsminister Ane Halsboe-Jørgensen, under pressekonferansen for et år siden, pekte i et intervju med Khrono på at flere mindre høgskoler er blitt stengt i Danmark.

— Det har gjort at vi mangler kvalifisert arbeidskraft i skoler og private virksomheter i flere landsdeler. Hovedambisjonen er å sikre utvikling i alle landsdeler og sikre at de unge som bor utenfor de fire største byene har mulighet til å ta høyere utdanning, at de ikke må flytte til for eksempel København for å ta en utdanning, sa han.

les også

Vedums danske «flørt»: Derfor vil de ha studenter ut av storbyene

— Har ikke regjeringen et poeng, Langergaard, når de sier at du må utdanne folk i distriktene om du vil ha folk boende der?

— Regjeringens hovedargument er jo at det sentraliseres, men Danmark er et ganske lite land. Vi har åtte universiteter, innenfor en og en halv time kan du komme til et universitet i Danmark.

Spørsmålet er hvor mange studieplasser som skal være spredt ut over landet, mener han. Langergaard mener dessuten studentene burde ha vært spurt.

— Hva ønsker de? Mange studenter vil til en by, hvor det er kulturliv, sier han.

Mener det også var et politisk spill

Langergaard mener også universitetene ble trukket inn i et politisk spill.

— Det var regionsvalg i Danmark i 2021, fra politisk side var det også et ønske om å si at «vi skal sørge for at det kommer utdanningsinstitusjoner til den byen der jeg skal velges». Det var også et spill.

les også

Danmark kutter i planene om utdanning på landet

Han sier de fra Danske Universiteter kom med et forslag der de la opp til at en i stedet for å flytte studieplasser skulle skape et miljø der studenter bodde for en periode, tilknyttet en virksomhet, som de lager konkrete prosjekter med.

— De blir involvert i det lokale miljøet, bor der kanskje et semester eller to, før de kommer tilbake og gjør seg ferdig ved universitetet. Da har de fått tilknytning til et sted og virksomhet.

De fikk ikke viljen sin, men Langergaard sier det er fornøyd med at det tross alt endte med et kompromiss der andelen som skulle flyttes ut eller nedskaleres ble justert fra ti til fem prosent.