politisert Forskningsstrid
Forsker om dansk strid: — I ytterste instans en McCarthy-logikk fra femtitallet
Danske politikere ber universiteter sikre at «politikk ikke er forkledd som vitenskap». — Grunn til å bli alvorlig bekymret, mener Sindre Bangstad.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Dette er i ytterste instans en McCarthy-logikk fra femtitallet, der folk som tenker annerledes og alternativt skal fryses ut fordi det de driver med ikke er i statens interesse.
Dommen felles av Sindre Bangstad, forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo). Blikket er rettet mot Danmark, der det i lang tid har pågått en hard forskningsstrid.
Det tok for alvor fyr i den danske debatten etter et vedtak i Folketinget for et par uker siden.
«Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik», heter det i vedtaket.
Allerede før dette var forskere blitt anklaget for «identitetspolitisk aktivisme» og «venstreorientert pseudovitenskap».
Det hører forøvrig med til historien at de danske Kristendemokraterne like før helga trakk støtten til uttalelsen de bare en drøy uke tidligere var med på å sikre flertall i Folketinget.
Er blitt møtt med to opprop
Som Khrono har skrevet om tidligere, har danske universitetstopper karakterisert vedtaket i Folketinget som et «angrep på den akademiske friheten».
Det ble også møtt med først et opprop fra 262 forskere som skriver at de «blir intimidert og sjikanert i en sånn grad at flere er blitt sykemeldt».
Det imponerte ikke Henrik Dahl i Liberal Alliance, som sammen med Morten Messerschmidt i Dansk Folkeparti tok initiativet til uttalelsen i Folketinget. Til Berlingske sa han at han ser det som et forsøk fra forskerne på å bli fritatt fra kritikk.
— De prøver at sige, at jeg og andre ikke har ret til at kritisere dem, og de gør det ved at spille ofre og bilde godtroende mennesker ind, at forskere i virkeligheden tilhører en hellig kaste, der ikke må kritiseres, sier han.
Bare noen dager senere dukket det opp et nytt opprop i avisa Politiken, signert av over 3000 forskere, der det heter at vedtaket i Folketinget «repræsenterer kulminationen af intens lobbyisme og politiske kampagner mod bestemte forskningsmiljøer styret af politikere og debattører på tværs af det politiske spektrum». Oppropet er rettet mot den danske regjeringen. «Tag klart afstand fra angrebet på forskningsfriheden», heter det.
Har skrevet under på dansk opprop
Det siste oppropet var ikke bare undertegnet av danske forskere. En rask gjennomgang viser at flere titalls forskere ved norske institusjoner også har signert oppropet.
En av dem er Bangstad. Som forsker med islam og rasisme som spesialfelt kan han saktens også stå i skuddlinjen for de verbale skytsene fra danske politikere. Dette er blant fagfeltene kritikken rettes mot, andre er kjønnsstudier og migrasjonsforskning.
Fra Folketingets talerstol ble blant annet en professor med moderne islam som sitt felt omtalt som «notorisk enøyd».
Bangstad har dessuten vært tydelig i den offentlige debatten på egne normative ståsteder. Han var blant annet ekspertvitne, sammen med Lars Gule i rettssaken mellom Arne Tumyr, tidligere leder av Stopp islamiseringen av Norge og leder for Muslimsk Råd Agder, Akmal Ali.
Så hvordan ser han på den danske debatten? Og tenker han at den også kan komme til Norge?
Først en presisering. Når den norske forskeren karakteriserer det som en «i ytterste instans en McCarthy-logikk fra femtitallet», understreker han at han ikke mener at danskene er der nå.
Mener tonen har vært hardere i Danmark
Bangstad sier han ikke er overrasket over den danske debatten.
— Tonen i den danske debatten har vært langt hardere i mange år, så det overrasker meg ikke at Danmark er først ute her i nordisk kontekst. Vi har jo hatt tilløp til det samme også i Norge, men ikke i nærheten av samme skala, sier han og legger til:
— Det er ytterst betenkelig at en sittende regjering går inn for disse formuleringene, da blir det straks langt mer alvorlig.
I det danske vedtaket heter det som sagt at politikk ikke skal «forklædes som videnskap», mens forskere er anklaget for «aktivisme» og «venstreorientert pseudovitenskap». Så, kjenner Bangstad seg igjen?
— Uansett om det er tydeliggjort eller ikke har enhver forsker politiske og normative standpunkter, de som benekter at han eller hun har det, snakker ikke sant, svarer han.
For forskere finnes det to løsninger på dette, mener Bangstad.
— Det ene er å være åpen og transparent om hvor en står i politiske og normative konfliktspørsmål, det er den løsningen jeg for min del har valgt. Den andre løsningen er å være veldig påpasselig med at ingen får vite noe om ens politiske eller normative standpunkt. Når jeg har valgt er det fordi jeg synes det er det mest redelige. Gitt at antirasismen faktisk står på både vitenskapens og menneskerettighetenes side, ser jeg heller ikke noe problem i være åpen om mitt eget antirasistiske ståsted.
Kifo-forskeren mener forskningens kvalitet må måles på utførelsen av forskning og publiseringen. Er forskningen metodologisk, etisk og analytisk holdbar og gyldig? Det er det primært en oppgave for det akademiske fellesskapet, ikke for politikere, å vurdere, og da i etterkant, ikke i forkant, sier han og legger til:
— Du kan produsere dårlig forskning både som venstreorientert og høyreorientert forsker.
— Backlash mot rettighetsbevegelser
Den danske debatten er ikke enestående.
I februar vakte for eksempel den franske ministeren for høyere utdanning, Frédérique Vidal, debatt da hun annonserte at hun ville be den offentlige forskningsinstitusjonen CNRS granske «islamo-gauchisme», som litt enkelt kan oversettes til «islam-venstre», et fenomen hun hevdet herjer universitetene og resten av samfunnet.
Noen dager senere annonserte statsråden at hun hadde bedt CNRS om en «gjennomgang av all forskning» ved universitetene for å få skilt ut «hva som er akademisk forskning og hva som er aktivisme og meninger».
Flere tusen franske akademikere svarte med å be Vidal om å gå av som minister.
— Det er vanskelig å se det som skjer i kontekst av annet enn et i utgangspunktet høyreorientert backlash mot rettighetsbevegelser som Black Lives Matter. Det påstås at antirasister importerer ting fra andre land, men det er jo i kulturkrigen importen kommer. Mange av disse angrepspunktene som venstreorientert pseudovitenskap og politisk korrekthet, har sirkulert i amerikansk debatt i flere tiår.
Mener det er grunn til å bli bekymret
Han mener det ikke er tilfeldig hvilke fagfelt det rettes mot.
— Dette er vitenskaper som historisk sett har hatt sterke strømninger man kan karakterisere som opposisjonsvitenskaper. De inngår ikke i tette forbindelser med myndigheter og makthavere. Det som gjør det så betenkelig er at man i flere land nå bruker det statlige apparatet og den makten som følger med det. Når det kommer et vedtak i Folketinget er det grunn til å bli alvorlig bekymret, mener han.
Bangstad viser til at mye kritikk er blitt rettet mot såkalt kritisk raseteori.
— Det vises gjerne til at det er av amerikansk opprinnelse. Som med all akademisk teori er det ting som er problematisk, det er ting man kan bruke og la seg inspirere av og ting man kan avvise som dårlig forskning. Ideen om at en uten videre skal avvise et helt felt fordi det kommer fra et annet land, framstår som søkt for meg. På alle felt er det god og dårlig forskning, men forskningen blir verken god eller dårlig fordi den kommer fra USA. Det er heller ikke slik at såkalt kritisk raseteori er identisk med alt det som foregår innen forskning på rasisme, verken i USA, Norge eller Danmark. Det er ganske enkelt en av mange teoritradisjoner innen dette feltet, sier han.
Tror ikke på lignende vedtak i Norge
Uttalelsen i Folketinget ble blant annet vedtatt med støtte fra Socialdemokratiet, det danske regjeringspartiet. I oppropet som blant andre Bangstad har underskrevet, bes partiet om å trekke støtten og signalisere «klar motstand mot en slik posisjon».
For både de danske sosialdemokratenes del og president Emmanuel Macrons franske regjering, skriver Bangstad det som skjer inn i en større fortelling der de blant annet forsøker å vinne velgere fra ytre høyre.
Men det er klare forskjeller, mener han. Ikke bare i innholdet i debatten, men også hvordan det blir mottatt på universitetene.
— Mange av disse angrepene på akademisk frihet fra Macron og regjeringen har fått støtte fra flere franske eliteakademikere, riktignok med tilknytning på høyresiden. I Danmark er avvisningen relativt unison fra forskerhold og universitetsadministratorer.
— Tror du vi kunne ha fått et slikt vedtak i Norge?
— Slik den politiske utviklingen og konstellasjonen ser ut nå ser jeg ikke for meg at det får samme karakter i Norge. Det har heller ikke vært gitt signaler fra forskningsministeren som tyder på det. Jeg tror man fra politisk hold, slik konstellasjonen er nå, har god grunnforståelse for det som går på akademisk frihet.