Debatt ● ådne danielsen

Det er betydelige forskjeller på skoler og universiteter

Diskusjonen om universitets­pedagogikkens innretting og retning i universitets- og høgskolesektoren må løftes mer inn på den utdanning­spolitiske dagsordenen, mener Ådne Danielsen.

Kjennetegnes universiteter og høgskoler av forskere som driver med undervisning eller lærere som også driver med forskning, spør førsteamanuensis Ådne Danielsen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ådne Danielsen
Ådne Danielsen
Førsteamanuensis ved Result, UiT Norges arktiske universitet

I innlegget «Er vi alle universitetspedagoger nå?» bidrar Lars Petter Storm Torjussen til en viktig debatt i norsk akademia. Hans betraktninger følges opp med et betimelig tilsvar forfattet av styret til Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk som går i rette med noen av de synspunktene Torjussen anfører.

Både innlegg og svar står godt på egne bein. Mitt anliggende er, i forlengelsen av disse innleggene, å trekke noen flere linjer opp rundt de siste årenes utvikling innenfor det vi nå kaller for det utdanningsfaglige området innenfor norsk høyere utdanning og den kompleksiteten økt satsing på undervisnings- og utdanningskvalitet bringer med seg for sektoren.

Den kanskje tydeligste og mest overordnede kompleksiteten knytter seg til spenningen mellom forskning og undervisning i høyere utdanning. Den mest toneangivende og tradisjonelle balansen mellom disse to oppgavene kan formuleres på følgende vis:

«Ved høgskoler og universiteter arbeider det forskere som driver på med undervisning».

I dag har overgangen til masseutdanningssamfunnet og ekspansjonen av universitets- og høgskolesektoren bidratt til en tenkning der forskere nå mer må tenke på seg selv som lærere. En ny formulering kan derfor være å snu det hele rundt og si at oppgavefordelingen best kan uttrykkes ved å si at det «ved høgskoler og universiteter arbeider lærere som også driver på med forskning».

I praksis er dog både strukturer og kulturer fremdeles i all hovedsak innrettet mot den første logikken. Det er slik at man, for å kunne innta en standard posisjon i akademia som forsker, vanligvis må gjennomføre en forskerutdanning (ph.d-grad) som er berammet til å ta cirka 4500 arbeidstimer.

Det nye og skjerpede kvalifikasjonskravet for utdanningsfaglig kompetanse (undervisningskompetanse) for innstegs- og mellomstillinger er på 200 timer. Kontrasten er altså stor.

Universitetene er noe annet enn skoler. Det er betydelige forskjeller på skoler og universiteter, og slik bør det etter mitt syn også være. Den viktigste forutsetningen for god undervisning i høyere utdanning er god forskningsbasert fagkompetanse. Evnen til å undervise alene og i samarbeid med andre hviler tungt på en slik forutsetning.

Intet skulle være mer naturlig enn at den utviklingen som ønskes i eget hus i universitets- og høgskolesektoren burde være forskningsbasert.

Ådne Danielsen, førsteamanuensis ved Result (UiT Norges arktiske universitet)

Det som da blir utfordringen er finne ut av hvordan tiden, som jo er en betydelig knapphetsressurs, best kan brukes til å utvikle gode undervisere, god undervisning og derav god læring hos studentene. Kan noe mer tid for eksempel settes av i selve doktorgradsutdanningen til å også utvikle ph.d-studentene til å bli bedre undervisere?

Argument for er at evnen til å lære avansert fagkunnskap bort til andre, er noe alle trenger å utvikle, uavhengig av om man blir underviser eller ikke. Et tungt motargument er at tilmålte år i forskerutdanningen for mange ikke strekker til, noe som skaper forsinkelser og frustrasjoner, og i verste fall frafall.

En annen spenning går på hva som er viktig å vektlegge når de tilmålte 200 timene og kanskje etter hvert flere, skal anvendes. Debattinnleggene jeg refererte til innledningsvis viser noen av disse spenningene.

Nyeste artikler

Mest lest

Som tidligere leder av et senter ved UiT med en klar universitetspedagogisk profil og gjennom egen forskning, kjenner jeg til noen av disse. Det finnes en hel del faglig strid mellom ulike tradisjoner og retninger både innad i de universitetspedagogiske miljøene, men også mellom andre fagtradisjoner som har rettet blikket mot undervisning og læring i høyere utdanning.

Internasjonal forskningslitteratur viser for eksempel frem diskusjoner mellom disiplinpedagogiske og universitetspedagogiske miljøer der uenighet om hva god undervisning er trer tydelig frem.

En lesning her kan for eksempel være John Canning og Rachel Masaka sin artikkel som kritisk gjennomgår posisjonen og bidraget til Scholarship of teaching and learning-bevegelsen i høyere utdanning.

En annen leseverdig artikkel fra Torgny Roxå og Katarina Mårtensson utforsker handlingsrommet i Sverige til å arbeide med undervisningsutvikling og utdanningskvalitet i spenningen mellom akademisk frihet og det som beskrives som økt nyliberalistisk styringskontroll ). Denne diskusjonen er gjenkjennelig også i Norge.

Forskning på høyere utdanning gir både mange spørsmål og mange svar. Intet skulle være mer naturlig enn at den utviklingen som ønskes i eget hus i universitets- og høgskolesektoren burde være forskningsbasert. De refererte bidragene og andre bidrag som rettes inn mot forskning på høyere utdanning bør være velkommen lesning for alle som på et eller annet vis er opptatt av sektoren.

Det var Torjussens innlegg jeg innledningsvis refererte til, som inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Torjussen har rett i at universitetspedagogisk tenkning og universitetspedagogiske grep vinner mer terreng i akademia. Etter mitt syn med rette. Men samtidig må diskusjonen om både innretting og retning løftes mer inn på den utdanningspolitiske dagsordenen.

Både debatten og innsikten i den synes så langt å være i litt for stor grad for spesielt faglig interesserte. Alle som steller med god utdanningskvalitet i høyere utdanning bør ta del i den og løfte den frem. Herved har jeg hengt meg på.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

universitets- og høgskolesektoren patric wallin norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk meninger ådne danielsen lars petter storm torjussen debatt universitetspedagogikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS