Debatt ● ådne danielsen
Det er betydelige forskjeller på skoler og universiteter
Diskusjonen om universitetspedagogikkens innretting og retning i universitets- og høgskolesektoren må løftes mer inn på den utdanningspolitiske dagsordenen, mener Ådne Danielsen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Førsteamanuensis ved Result, UiT Norges arktiske universitet
I innlegget «Er vi alle universitetspedagoger nå?» bidrar Lars Petter Storm Torjussen til en viktig debatt i norsk akademia. Hans betraktninger følges opp med et betimelig tilsvar forfattet av styret til Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk som går i rette med noen av de synspunktene Torjussen anfører.
Både innlegg og svar står godt på egne bein. Mitt anliggende er, i forlengelsen av disse innleggene, å trekke noen flere linjer opp rundt de siste årenes utvikling innenfor det vi nå kaller for det utdanningsfaglige området innenfor norsk høyere utdanning og den kompleksiteten økt satsing på undervisnings- og utdanningskvalitet bringer med seg for sektoren.
Den kanskje tydeligste og mest overordnede kompleksiteten knytter seg til spenningen mellom forskning og undervisning i høyere utdanning. Den mest toneangivende og tradisjonelle balansen mellom disse to oppgavene kan formuleres på følgende vis:
«Ved høgskoler og universiteter arbeider det forskere som driver på med undervisning».
I dag har overgangen til masseutdanningssamfunnet og ekspansjonen av universitets- og høgskolesektoren bidratt til en tenkning der forskere nå mer må tenke på seg selv som lærere. En ny formulering kan derfor være å snu det hele rundt og si at oppgavefordelingen best kan uttrykkes ved å si at det «ved høgskoler og universiteter arbeider lærere som også driver på med forskning».
I praksis er dog både strukturer og kulturer fremdeles i all hovedsak innrettet mot den første logikken. Det er slik at man, for å kunne innta en standard posisjon i akademia som forsker, vanligvis må gjennomføre en forskerutdanning (ph.d-grad) som er berammet til å ta cirka 4500 arbeidstimer.
Det nye og skjerpede kvalifikasjonskravet for utdanningsfaglig kompetanse (undervisningskompetanse) for innstegs- og mellomstillinger er på 200 timer. Kontrasten er altså stor.
Universitetene er noe annet enn skoler. Det er betydelige forskjeller på skoler og universiteter, og slik bør det etter mitt syn også være. Den viktigste forutsetningen for god undervisning i høyere utdanning er god forskningsbasert fagkompetanse. Evnen til å undervise alene og i samarbeid med andre hviler tungt på en slik forutsetning.
Intet skulle være mer naturlig enn at den utviklingen som ønskes i eget hus i universitets- og høgskolesektoren burde være forskningsbasert.
Ådne Danielsen, førsteamanuensis ved Result (UiT Norges arktiske universitet)
Det som da blir utfordringen er finne ut av hvordan tiden, som jo er en betydelig knapphetsressurs, best kan brukes til å utvikle gode undervisere, god undervisning og derav god læring hos studentene. Kan noe mer tid for eksempel settes av i selve doktorgradsutdanningen til å også utvikle ph.d-studentene til å bli bedre undervisere?
Argument for er at evnen til å lære avansert fagkunnskap bort til andre, er noe alle trenger å utvikle, uavhengig av om man blir underviser eller ikke. Et tungt motargument er at tilmålte år i forskerutdanningen for mange ikke strekker til, noe som skaper forsinkelser og frustrasjoner, og i verste fall frafall.
En annen spenning går på hva som er viktig å vektlegge når de tilmålte 200 timene og kanskje etter hvert flere, skal anvendes. Debattinnleggene jeg refererte til innledningsvis viser noen av disse spenningene.
Som tidligere leder av et senter ved UiT med en klar universitetspedagogisk profil og gjennom egen forskning, kjenner jeg til noen av disse. Det finnes en hel del faglig strid mellom ulike tradisjoner og retninger både innad i de universitetspedagogiske miljøene, men også mellom andre fagtradisjoner som har rettet blikket mot undervisning og læring i høyere utdanning.
Internasjonal forskningslitteratur viser for eksempel frem diskusjoner mellom disiplinpedagogiske og universitetspedagogiske miljøer der uenighet om hva god undervisning er trer tydelig frem.
En lesning her kan for eksempel være John Canning og Rachel Masaka sin artikkel som kritisk gjennomgår posisjonen og bidraget til Scholarship of teaching and learning-bevegelsen i høyere utdanning.
En annen leseverdig artikkel fra Torgny Roxå og Katarina Mårtensson utforsker handlingsrommet i Sverige til å arbeide med undervisningsutvikling og utdanningskvalitet i spenningen mellom akademisk frihet og det som beskrives som økt nyliberalistisk styringskontroll ). Denne diskusjonen er gjenkjennelig også i Norge.
Forskning på høyere utdanning gir både mange spørsmål og mange svar. Intet skulle være mer naturlig enn at den utviklingen som ønskes i eget hus i universitets- og høgskolesektoren burde være forskningsbasert. De refererte bidragene og andre bidrag som rettes inn mot forskning på høyere utdanning bør være velkommen lesning for alle som på et eller annet vis er opptatt av sektoren.
Det var Torjussens innlegg jeg innledningsvis refererte til, som inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Torjussen har rett i at universitetspedagogisk tenkning og universitetspedagogiske grep vinner mer terreng i akademia. Etter mitt syn med rette. Men samtidig må diskusjonen om både innretting og retning løftes mer inn på den utdanningspolitiske dagsordenen.
Både debatten og innsikten i den synes så langt å være i litt for stor grad for spesielt faglig interesserte. Alle som steller med god utdanningskvalitet i høyere utdanning bør ta del i den og løfte den frem. Herved har jeg hengt meg på.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut