Spionasje

— Dersom nokon vil svindle oss, så kan vi ikkje hindre det

Forskarar frå Russland, Kina, Iran, Pakistan – i alt 36 nasjonar er representerte på Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen (UiB). – Vi baserer oss på tillit, seier leiinga.

— Det som er viktig for oss, er at alle tilsette, uansett kva land dei kjem ifrå, skal kunne stole på oss og komme til oss om dei blir utsett for press eller liknande, seier instituttleiar Inge Jonassen og administrasjonsleiar Linda Vagtskjold.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

På kontordørene er det til dels langt mellom «Ola» og «Kari».

Institutt for informatikk kallar seg mellom anna eit kraftsenter for kunstig intelligens (AI). Her arbeider høgkompetente stipendiatar, amanuensar og professorar med algoritmar, krypotgrafi, maskinlæring og mangt anna.

Mange av dei kjem frå land norske styresmakter fryktar skal stele sensitiv informasjon, eller kanskje – som PST hevdar er tilfellet i Tromsø – arbeide seg inn i djupe tillitsforhold i sentrale miljø og på den måten få tilgang til kritisk informasjon.

— Vi høyrer at vi skal vere vaktsame og følgje ekstra godt med. Men dersom nokon vil svindle oss, så kan vi ikkje hindre det. Til det har vi ingen verktøy eller spesiell kompetanse. Vi er ikkje etterforskarar, seier Linda Vagtskjold, dagleg leiar ved administrasjonen ved instituttet.

Tillit, uansett land

Det dei derimot kan gjere, meiner ho, er å arbeide med å skape ein tillitsfull atmosfære.

— Det som er viktig for oss, er at alle tilsette, uansett kva land dei kjem ifrå, skal kunne stole på oss og komme til oss om dei blir utsette for press eller liknande.

Leiar for instituttet med overordna ansvar for forsking og utdanning, Inge Jonassen, nikkar samtykkande.

— Vi har forskarar frå 36 land. Når vi gjer tilsetjingar, må vi i mange tilfelle søke eksportkontroll. Vi må stole på den prosessen, og stole på medarbeidarane vi tilset her.

Alle internasjonalt tilsette går gjennom ein valideringsprosedyre ved UiB, der dei viktigaste dokumenta og formelle krav blir undersøkt og verifisert. I visse tilfelle krev styresmaktene at forskarar og studentar går gjennom såkalla eksportkontroll. Det gjeld blant andre Kina, Iran og Russland.

I tillegg til UiBs samtalar med PST sentralt, føregår denne kontakten også lokalt på instituttet.

På Khronos rundtur på instituttet, som er lokalisert ved Høgteknologisenteret i Bergen, ønskte ingen av forskarane som vart spurde å uttale seg om tematikken.

Ein av forskarane grunngav dette med uro for at det kan få negative konsekvensar for forskaren sjølv, familie eller kollegaer, for eksempel i form av reaksjonar frå regimet i landet hen kjem ifrå.

— Kan også hende her

Ifølgje leiinga ved instituttet har hendingane i Tromsø dei siste dagane ingen direkte konsekvensar for dei. Fredag vart ein gjesteforskar for spionasje ved UiT Noregs arktiske universitet sikta for spionasje. Mannen hadde brasilianske identitetspapir, men er sikta for å ha spionert for Russland.

— Eg blir nysgjerrig, som alle andre. Og som leiar i eit system med mange internasjonalt tilsette frå land med eksportkontroll, melder tanken seg om dette også kan hende her. Det kan vi ikkje sjå bort ifrå, seier instituttleiar Jonassen.

Institutt for informatikk er lokalisert ved Høyteknologisenteret på Marineholmen i Bergen sentrum.

Terskelen for å ringe kontaktane i PST er låg. Leiarane er likevel mest opptatt av at alle som arbeider på instituttet skal ha låg terskel for å komme til dei, i første omgang – også om det skulle oppstå mistankar om at nokon i miljøet kan ha ureint mjøl i posen.

Universiteta og forskingsmiljøa har fleire gonger blitt skulda for å vere naive i møtet med utanlandsk etterretning og faren for spionasje – også før den russiske invasjonen i Ukraina.

Tidlegare leiar ved Institutt for informatikk, og no prorektor ved Universitetet i Bergen, Pinar Heggernes, liker ikkje karakteristikken. Ho understrekar at ho uttalar seg til Khrono som tidlegare instituttleiar, ikkje prorektor, i denne samanhengen.

— Frykt ikkje haldbart

— Frykt for det eine eller andre er ikkje haldbart i lengda. Eg vil peike på at styresmaktene har noko som heiter Panorama-strategien. I den har Kunnskapsdepartementet lagt opp til auka samarbeid med Russland, Kina og fleire andre land. Utifrå det perspektivet er det rart å seie at det er akademia som har vore naiv.

— Kan den skjerpa tryggleikssituasjonen og hendinga i Tromsø gjere noko med tilliten forskarane i mellom?

— Eg vil ikkje bagatellisere problemstillinga. Men eg håper ikkje det. Vi er vande med å samarbeide internasjonalt. Mange forskarar ved UiB har budd og arbeidd store delar av livet i andre land enn der dei er fødde. Ein del har erfaring frå tredje- og fjerdeland.

Heggernes seier uro for spionasje eller etterretning ikkje har vore noko sentralt tema i hennar tid på instituttet.

— Nei, det vil eg ikkje seie. Vi hadde kontinuerleg dialog med PST, og no er det også eksportgodkjenning frå visse land innført. Vi gjorde bakgrunnssjekk i dialog med sikkerheitsstyresmaktene. Vi ønskte og ønsker ikkje at nokon skal føle seg mistenkeleggjort. Mange av dei med utanlandsk opphav er også blitt norske statsborgarar, seier Heggernes.

institutt for informatikk linda vagtskjold universitetet i bergen uit norges arktiske universitet nyheter pinar heggernes russland spionasje uib informatikk inge jonassen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS