Eks-spionsjef: Universitetene attraktive for fremmed etterretning

En 37 år gammel brasiliansk statsborger ble mandag pågrepet på vei til jobb på UiT Norges arktiske universitet. PST mistenker at han har operert under falsk identitet, og at han i virkeligheten har spionert for Russland.

Ola Kaldager, som tidligere har vært sjef for etterretningsseksjonen E-14, mener universitetssektoren er en attraktiv arena for fremmed etterretning. Hans inntrykk er også at universiteter er et svært enkelt sted å drive etterretning på.

– Det er store miljøer der alle har rett til å ha sine meninger. Du kan velge hvor tett du vil komme inn på folk. Og så er det jo mye interessant å få tak i. Der kommer det forskere, politikere. Man kan skaffe seg mye solid informasjon som man kan bygge videre på, sier Kaldager til NRK.

Han viser til at UiT blant annet har prosjekter som omhandler Norges interesser og politikk i Arktis, samt marin teknologi, som Norge er blant verdens ledende på.

Kaldager er ikke overrasket over pågripelsen i Tromsø.

– 20 års tid med naivitet i Norge fører jo til at det har vært ganske fritt fram for russere generelt til å drive den type virksomhet i Norge, sier han til statskanalen.

Spionasje

PST vil utvise UiT-forsker. Mener han er russisk spion

— Imponerende fangst

Dette er en imponerende fangst av PST, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om pågripelsen av den mistenkte spionen.

Karlsen, som er oberstløytnant ved Forsvarets høyskole, mener pågripelsen har stor betydning.

– Hvis han er en illegalist, er det åpenbart litt av et kupp. Det brukes mange år på å bygge opp en sånn skjult identitet. Det er svært få tilfeller hvor slike er tatt, og aldri før i Norge, så vidt jeg vet, sier Karlsen til NRK.

Ifølge mannens forsvarer, advokat Thomas Hansen, stiller mannen seg uforstående til anklagene.

– Vanskelig å bevise

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at mannen vil bli utvist. Det vil dermed ikke bli gjort noe forsøk på å straffeforfølge ham. Det vil alltid være svært vanskelig å kunne få agenter dømt, påpeker Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole.

– Da må du ta dem på fersken, eventuelt i et overleveringsøyeblikk. I den digitale verden er det mer og mer utfordrende, sier han til TV 2. Han er enig i at pågripelsen er en viktig sak for PST.

– Jeg regner med at begrunnelsen er god. Dette er nok en sak som har gjæret i en viss tid, sier Røseth.

Kan opprette kontaktnett

Den pågrepne mannen har jobbet med Arktis og hybride trusler i sin forskning. Karlsen mener han potensielt kunne ha fortsatt sin virksomhet i mange år.

– Hvis du er en erfaren forsker og er litt omgjengelig og produktiv, så vil du få et godt kontaktnett og veldig god oversikt over sårbarheter i samfunnet, sier han til NRK. En person som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, vil fort få kontakter både i forskningsmiljøer, politiet, næringslivet og andre viktige samfunnsinstitusjoner, påpeker han.

– Det kan selvfølgelig være nyttig hvis man har tenkt å gjennomføre dataangrep, sabotasje eller påvirkningsoperasjoner, sier Karlsen. Han avviser at Norge har hatt en for naiv tilnærming og sier vi har nytt godt av å ha et åpent samfunn. Men i den situasjonen vi nå er i, bør vi vise mer årvåkenhet, fremholder han.