Gjesteforskeren ved Universitetet i Tromsø er siktet for ulovlig etterretning

– Vi har hatt et møte, og han samtykker til fengsling i en fire ukers periode. Han har forståelse for at PST må ta en runde for å finne ut av ting, sier mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, til NTB.

På spørsmål om samtykket indikerer en form for erkjennelse av straffskyld, svarer hun:

– Overhodet ikke. Han erkjenner ikke straffskyld, sier Lozic.

Fengslingen innebærer isolasjon de første to ukene og brev- og besøksforbud for hele fengslingsperioden.

Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen, men slutningen, altså hvor lenge han fengsles og med hvilke vilkår, er offentlig.

Fengslingsspørsmålet blir fredag ettermiddag behandlet som kontorforretning.

Spionasje mot statshemmeligheter

Den 37 år gamle gjesteforskeren ved Universitetet i Tromsø er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 121 som handler om spionasje mot statshemmeligheter.

Paragrafen, som har en strafferamme på tre års fengsel, omfatter den som samler inn opplysninger som kan «skade grunnleggende nasjonale interesser».

Dette kan blant annet være forsvars- eller sikkerhetsopplysninger, forholdet til andre stater eller opplysninger om infrastruktur som mat-, vann- eller energiforsyning.

spionsaken

Mener universitetene prioriterer forskningssamarbeid høyere enn landets sikkerhet

Falsk identitet

Mannen mistenkes for å ha vært i Norge under falsk identitet som brasiliansk forsker, og at han i stedet jobber for russiske myndigheter.

PST mener han er en såkalt «illegalist», altså en person som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning.

Gjesteforskeren ble tirsdag bestemt internert i fire uker i påvente av utsendelse fra Norge.

Han adde kjøpt en enveisbillett ut av Norge med avreisedag dagen etter at han ble pågrepet, opplyste en av hans forsvarere, Thomas Hansen, til VG torsdag.

— Kan skade forskningen

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT frykter at saken om gjesteforskeren som er siktet for spionasje kan skade forskningen.

– Det er ikke snakk om at det har blitt stjålet data eller innhentet informasjon som kan ødelegge for forskningen vår. Men det som vil være krevende for oss, og som kan ødelegge forskningen vår, er at det kan undergrave legitimiteten til fagmiljøet vårt, sier Olsen til NRK.

– Vi legger til grunn at det betyr at myndighetene har funnet tilstrekkelig med bevis for at dette har skjedd og at de dermed har tatt ut siktelse og at dette blir behandlet på behørig måte i rettsapparatet, sier Olsen.

Vekket oppsikt internasjonalt

Spionsaken har ikke gått upåaktet hen internasjonalt, og aviser og mediehus over hele verden har skrevet om saken.

Flere har også samtidig trukket fram de etter hvert mange drone-pågripelsene som har funnet sted i Norge de siste ukene.

– Landet, et sentral Nato-medlem som har erstattet Russland som den største gassleverandøren i Europa, har vært bekymret over observasjoner av droner nær kritisk infrastruktur innen olje og gass, skrev BBC tidligere denne uka.

(©NTB)

spionsaken

Spionmistenkt deltok på treningsprogram mot hybride trusler