LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Avgang
Derfor måtte Curt Rice gå
Bratt inngang og brå avgang for Curt Rice ved NMBU. Økonomiske prioriteringer og mange medieutspill har irritert mange.
Publisert
Sist oppdatert
Curt Rice sin inntreden som første ansatte rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås kom brått og overraskende på mange for halvannet år siden.
Han var hemmelig søker, fikk jobben for fire år og en retrettstilling på kjøpet, og sa opp rektorjobben ved OsloMet før åremålet der gikk ut. Den første ansatte, og ikke valgte, rektoren ved OsloMet, byttet universitet. Flere spurte seg om han var blitt en karrierejeger til rektorstillinger.
Like overraskende som starten, var den brå avgangen fra rektorjobben ved NMBU i forrige uke, etter bare halvannet år i rektorstolen.
Torsdag 20. april annonserte NMBU at Rice går av som rektor med umiddelbar virkning.
Begrunnelsen som ble gitt for avgangen var at styret og Rice var uenige om de prinsipielle valgene i det såkalte overføringsoppgjøret.
Kort fortalt handlet det om hvordan NMBU skal dekke inn ekstraordinære store kostnader på 49,5 millioner kroner, i hovedsak strøm- og energikostnader.
Nye opplysninger Khrono sitter inne med viser hvordan spliden mellom styret og Curt Rice vokste.
- Fakultetene og styret har vært uenig i rektors forslag som har gått ut på å inndra penger fra fakultetene og overføre dem til administrasjonen sentralt, styrt at rektor.
- Etter det Khrono erfarer har flere i universitetsstyret også reagert på enkelte av Rice sine medieutspill.
— Undergraver tillit
På universiteter som NMBU med ansatt rektor er rektor styrets sekretær. Et av ansvarsområdene en sekretær har, er å forberede og gi tilrådning i de sakene som legges fram for styret, i samråd med styreleder.
På møtet 9. mars foreslo Rice i sitt saksfremlegg til saken om overføring av midler fra 2022 til 2023, å ta 22 millioner fra fakultetene til salderingsoppgjøret.
Representant for fast vitenskapelige ansatte, Birger Svihus, la fram et nytt forslag der summen som ble hentet fra fakultetenes budsjett var redusert til åtte millioner kroner, og der 14 millioner kroner i stedet skulle hentes fra potten «satsingsmidler». Dette forslaget fikk flertall i styret.
At Svihus sitt forslag ble lagt fram, skapte reaksjoner hos enkelte i styret.
Etter møtet 9. mars ba eksternt styremedlem Stein Eggan om å få lagt til en kommentar i protokollen. Han sier der at saksbehandlingen var krevende.
«I sak 7/23 er det tydelig at et alternativt forslag har vært diskutert i en engere krets i forkant av møtet, uten at konsekvensene av forslaget er behørig utredet eller kalibrert med administrasjonens forslag. Slike prosesser undergraver tillit til adm., ledelse og dekaner — samt rektor som fremmer saker for styret».
«Lite rom»
Eggan sier videre at hans forståelse var at rektors forslag også var forankret hos dekaner.
«Som eksternt styremedlem føler jeg at det er lite rom for å påvirke beslutninger i saker som er forankret med et flertall på forhånd. Dette avviker i stor grad fra de kollegiale prinsippene styrearbeid innebærer».
Kilder oppgir at Rice skal ha reagert under og etter møtet på måten forslaget ble lagt fram på.
Det ble satt opp et ekstraordinært styremøte 27. mars for å behandle saken på nytt. Der ba Rice styret om å få inndra 15 millioner, som et kompromiss.
Heller ikke dette fikk han fullt gjennomslag for i styret, der vedtaket ble å inndra 12,5 millioner fra fakultetene. Ifølge vedtaket ville styret heller ta en del mer fra rektors satsingsmidler, 9,5 millioner, mens Rice selv hadde foreslått å ta 5,5 millioner fra denne potten.
Fri fram til september
Khrono har fått innsyn i den nye avtalen som er inngått mellom Rice og NMBU i forbindelse med avgangen. Den viser at han kan få betalt lønn ved NMBU ut juni 2025, dersom han ikke får seg ny jobb. Perioden tilsvarer fireårsperioden han var ansatt i. Rice sin lønn i dag er vel 1,8 millioner kroner.
I avtalen kommer det fram at han er fritatt fra arbeidsplikt fram til 31. juli 2023, noe som i praksis tilsvarer oppsigelsestiden hans som ansatt rektor. Etter en måneds ferie i august, skal Rice deretter starte i en stilling som forsker ved NMBUs Handelshøyskolen fram til 31. juli 2024. Han skal være tilknyttet et forskningsprosjekt om etter- og videreutdanning.
Dersom Rice ikke har funnet passende arbeid innen 31.juli neste år, vil han få 110.000 kroner i måneden i ytterligere 11 måneder som etterlønn. Dette utgjør om lag 70 prosent av dagens lønn.
Han har også fått dekket inntil 150.000 kroner i advokatutgifter i forbindelse med avgangen. Advokatutgiftene til NMBU i forbindelse med avgangen er ennå ikke klare, men beløpet er trolig minst like høyt.
Retrettstilling forsvant
Da Rice ble ansatt ved NMBU, inngikk han en avtale om en retrettstilling ved samme institusjon. Ifølge avtalen skulle han tilbys «passende arbeid» etter åremålets utløp, noe som skulle kompenseres med 70 prosent av rektorlønnen.
I den nye avtalen som er inngått i forbindelse med Rice sin avgang, er denne retrettstillingen fjernet.
Styreleder Refsholt mener at forutsetningene som den opprinnelige avtalen var basert på har endret seg.
— Generelt sett er det jo ikke uvanlig at begge parter ser seg tjent med at leder søker arbeid utenfor virksomheten i situasjoner hvor øverste leder og arbeidsgiver blir enige om å avslutte arbeidsforholdet, sier Hanne Refsholt.
Tidligere diskusjoner
Møtene i mars er ikke første gang NMBU-styret har diskutert den vanskelig økonomiske situasjonen ved universitetet og fordelingen av budsjettbyrden mellom fakultetene og sentralt ved universitetet.
I fjor sommer var det diskusjon i styret om hvordan ledelsen skulle håndtere underskudd ved Veterinærhøgskolen, som da lå an til å bli 90 millioner kroner.
Styret var ikke fornøyd med sakspapirene på møtet 8. juni, og ba Rice komme tilbake med mer informasjon om hvordan underskuddet skulle dekkes. Og de ga ham en føring:
Et enstemmig styre ble enige om at underskuddet ved Veterinærhøyskolen i minst mulig grad skal ramme de andre fakultetene.
«Fakultetenes budsjetter bør skjermes og ligge på det nivået skissert i saksframlegget, eller over, forutsatt at Statens bevilgning blir som forventet», står det i sakspapirene.
Høy medieprofil
Under immatrikuleringen og sin egen tiltredelse i august 2021 antydet Curt Rice i et intervju med Khrono at NMBU «vasser i penger».
— Det er virkelig en klasseforskjell i denne sektoren mellom de som forvalter sine egne bygninger og som bare vasser i penger, og de som leier og har det veldig tøft, sa Rice den gangen på spørsmålet om hva som var den største forskjellen mellom OsloMet og NMBU.
Instituttleder Espen Olsen ved NMBU, sa til Khrono at det var mange som reagerte på kommentaren om å vasse i penger, «men alle kan trå feil en gang».
Noen uker senere gikk Rice ut og mente at den profilerte statsviteren og juristen Cecilie Hellestveit måtte beklage for utsagn hun har kommet med i Khrono om utenlandske forskere.
— Når så dette med Cecilie Hellestveit dukket opp, følte vi at han hadde trådt feil to ganger, sier Olsen til Khrono. Den gang mente han også at Rice ikke forsto seg på den akademiske kulturen.
— Om jeg ikke har mistet tilliten allerede, så har jeg i hvert fall begynt å miste den. Rice' tabbekvote er oppbrukt, slik jeg ser det, sa Olsen i et annet intervju oktober 2021 Og da hadde Rice vært rektor i to måneder.
PR-konsulenter og stand up
Men det skulle komme flere saker som vakte oppmerksomhet.
I februar 2022 ble det kjent at det som kalles «bærekraftuniversitetet» i Norge, hadde hyret inn PR-konsulenter fra First House for opptil 1,6 millioner kroner i året for å styrke universitetets profil som nettopp bærekraftuniversitet. Statsråd Ola Borten Moe varslet kutt i universitetets budsjett som følge av dette.
I mars i år gikk de største fagforeningene, Forskerforbundet og NTL, ut og var bekymret for demokratiet, medvirkning og medbestemmelse ved NMBU. De reagerte på at styremøtet i januar ble avlyst og at de ikke fikk delta på styreseminar.
— Vi har argumentert med at dette er en del av styrets egen saksbehandling og som må oppfattes som en del av styremøtene. Vi mener at de ikke har hjemmel for å lukke møtene og stenge de tillitsvalgte ute, sa hovedtillitsvalgt i NTL Signe Kroken og leder av Forskerforbundet Arve Heistad.
De pekte også på en del andre forhold som fagforeningene fant utfordrende, blant annet at saker kommer for sent til styremøtene, at saker som kommer til beslutning er uten konsekvensutredning og at det settes i gang tiltak og omorganisering uten at de tillitsvalgte har vært med på prosess i henhold til hovedavtalen.
Taus styreleder om medieprofil
Curt Rice har vært en av de mest profilerte rektorene i Universitets-Norge, men har ikke alltid kommet med de mest populære utspillene.
Khrono har vært i kontakt med Rice, som ikke ønsker å kommentere opplysningene om misnøye med medieprofilen hans.
Styreleder Hanne Refsholt gjentar overfor Khrono at Rice sin avgang var et resultat av en uenighet mellom styret og Rice som oppsto i prosessen med å beslutte overføringsoppgjøret, det vil si diskusjonene om satsinger, og hvor midler til satsinger skulle hentes fra.
— Som styreleder ser jeg nå framover. Jeg er opptatt av å finne en ny dyktig rektor til å lede NMBU. Jeg vil ikke kommentere Khronos erfaringer omkring interne diskusjoner i styret, eller eventuelt andre spekulasjoner rundt Rice’ avgang, sier hun.
Ubekreftede kilder sier også at det heller ikke skal ha blitt sett på med like blide øyne fra alle at den avgåtte NMBU-rektoren nylig har startet på en karriere som stand up-komiker på fritiden. 20.mars i år, få dager etter et turbulent styremøte ved NMBU, sto han på scenen på Josefine Vertshus i Oslo og vitset, blant annet om OsloMet-navnet, Språkrådet og UDI som ikke har gitt ham norsk statsborgerskap ennå. Behørig dekket av Nettavisen.
