«Vi har ikke av­byråkrat­isering, men av­demokratisering»

Ås (Khrono): I januar ble styremøtet ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) avlyst. Begrunnelsen var at man hadde for få saker.

Avlysningen var dråpen for de største fagforeningene ved NMBU. På intranettet ved universitetet gikk de i januar ut og fortalte om sin bekymring.

«NMBU har et velfungerende universitetsstyre som når de møtes har gode diskusjoner om viktige tema. Det bekymrer oss at antall styremøter på kort tid er halvert og at universitetsstyret nå i mindre grad bl.a. får til behandling viktige høringsdokumenter og policydokumenter. Regjeringen og hovedavtalen peker på mer medvirkning og medbestemmelse, vi er bekymret for at NMBU går i feil retning», het det i inngangen på innlegget på intranettet.

— Universitetsdemokratiet ved NMBU lever i beste velgående, mener rektor Curt Rice på sin side.

— Vi i styret er godt informert om de fleste av de sakene som fagforeningene nevner. Styret og rektor har hatt en god dialog om hvordan styret kan bidra til å skape verdi ved enda tidligere involvering, sier styreleder Hanne Refsholt.

— Har ikke hørt noen ting

Khrono treffer hovedtillitsvalgt for NTL, Signe Kroken, og leder for Forskerforbundet ved NMBU, Arve Heistad, et par dager før NMBU skal ha styreseminar og styremøte.

styremøte 9. mars

Rektor Rice vil ta ubrukte midler fra fakultetene

Fagforeningene ønsket å få være med på seminaret, men har fått nei fra ledelsen.

I svaret heter det: «Hei, arbeidsgiver har tatt en vurdering av deres henvendelse vedrørende deltakelse/lytte inn på styreseminaret. Styreseminaret er også for fakultetsstyrelederne, og denne gangen er det vurdert at dere ikke deltar. US, ledelsen og fakultetsstyrelederne har behov for et forum hvor man kan prate fritt og åpent av og til, og derfor blir det ikke deltakelse fra tillitsvalgte denne gangen».

— Vi har argumentert med at dette er en del av styrets egen saksbehandling og som må oppfattes som en del av styremøtene. Vi mener at de ikke har hjemmel for å lukke møtene og stenge de tillitsvalgte ute. Styret har heller ikke tatt stilling til om seminaret/møtet skal være lukket slik forretningsorden krever, understreker Heistad og Kroken.

— Vi opplever avdemokratisering

Arve Heistad spissformulerer utfordringene slik:

— Vi skulle få en avbyråkratisering, men opplever en avdemokratisering.

De to representantene for de største fagforeningene ved NMBU sammenfatter kritikken som følger:

— Dette med styremøtene er viktig for oss. Vi noterer oss at ved andre universiteter har de langt flere møter og saker til behandling. Vi registrerer at styrene andre steder involveres i mye større grad i høringsinnspill til departementet, policydokumenter om personalpolitikk, likestilling, rekruttering, miljø, forskningsetikk, informasjonssikkerhet, byggeprosjekter og strategiske satsinger. Dette burde også vårt eget styre bli involvert i, og det er vanskelig ås e hvorfor ikke det skjer.

Så er det flere andre forhold fagforeningene opplever om utfordrende og de oppsummerer på følgende vis:

• Saker kommer halvferdige eller som PowerPoint-presentasjoner
• Saker kommer for sent til møtene
• Saker til beslutning uten konsekvensutredninger
• Det settes i gang tiltak og omorganisering uten at de tillitsvalgte har vært med på prosess i henhold til hovedavtalen

Flere saker til rektor som får større ledergruppe

Fagforeningene har notert seg at ledergruppen ved universitetet stadig øker i omfang.

— Før hadde vi en rektor, nå har vi fire. Før hadde hvert fakultet en dekan, nå er vi snart oppe i 21 ved våre sju fakulteter. Tendensen er etter vårt syn entydig. Ledergruppen ved universitetet vokser, og de håndterer flere og flere saker i lukkede rom, og der beslutningene i mindre og mindre grad er sporbare fordi det verken åpne sakspapirer eller skriftlige referater fra møtene, sier de to.

De trekker også fram i sitt innlegg at de mener ledelsen ved NMBU har startet en prosess for å delegere flere saker fra universitetsstyret til rektor.

— I den anledningen ble de tillitsvalgte forelagt en informasjonssak fra ledelsen til de tillitsvalgte i møte den 17. november i fjor, som bekymrer oss. Saksfremlegget vi fikk om ytterligere delegasjon av saker til rektor fra universitetsstyret inneholdt ikke en eneste henvisning verken til UH-loven, styringsreglement eller til gjeldende delegasjonsreglement, påpeker fagforeningene.

— Veldig mange av sakene styret skal behandle står det i loven skal gjøres av «styret selv» og de kan derfor ikke delegeres. Som medlyttere på universitetsstyret har vi tillitsvalgte aldri hørt styret ha denne diskusjonen eller sett et vedtak med en slik bestilling. Vi etterspør derfor hvor og når universitetsstyret har vedtatt at de ønsker at rektor får flere fullmakter, spør Kroken og Heistad.

Ønsker debatt om medvirkning

En annen utvikling, som nevnt, som bekymrer fagforeningene, er at saker som behandles i universitetets ledergrupper i mindre grad behandles på grunnlag av skriftlige saksframlegg og dokumentasjon både før og etter møtene.

«Både vi tillitsvalgte og vår øverste ledergruppe (ULT) får i liten grad gjennomarbeidede sakspapirer på viktige saker. Denne utviklingen legger i liten grad til rette for medvirkning og medbestemmelse internt på universitet og gjør det vanskelig for oss som tillitsvalgte å ta det ansvaret som vi har etter intensjonene i hovedavtalen», skriver fagforeningene.

— De politiske signalene vi ser gjennom en ny hovedavtale og også Hurdalsplattformen er etter vårt syn tydelig. Det skal legges opp til mer demokrati, medvirkning og medbestemmelse i staten, sier Kroken og Heistad, og avslutter:

— Derfor ser vi fram til en god diskusjon om dette internt og i universitetsstyret og vi ser fram til at vi kan få en revitalisering av medvirkning og medbestemmelse ved NMBU. Og så regner vi med at styret behandler vårt ønske om å delta på styrseminaret fredag og at de ønsker oss velkommen til det.

Styreleder: — Vi er godt informert

Khrono har sendt spørsmål til styreleder Hanne Refsholt, universitetsdirektør Lars Atle Holm og rektor Curt Rice om hva de tenker om kritikken fra fagforeningene, både generelt, men også konkrete kritikkpunkter.

I tillegg har Khrono spurt styreleder Refsholt om hva hun tenker om kritikken mot få styremøter, innholdet på styremøtene og at rektor/direktør har lukket styreseminaret før styret selv har fått behandlet spørsmålet om seminaret skal være åpent eller lukket.

— Selvsagt er jeg opptatt av styremøtene og deres innhold. Antall styremøter må stå i forhold til saker det er behov for å styrebehandle. Vi i styret er godt informert om de fleste av de sakene som fagforeningene nevner. Styret og rektor har hatt en god dialog om hvordan styret kan bidra til å skape verdi ved enda tidligere involvering, svarer Refsholt.

Om styreseminarer svarer Refsholt:

— Når det gjelder styreseminar, så er ikke det styremøte, men initiativ for å gi innsikt til styret. Styresaker som eventuelt kommer ut av styreseminarer, bringes selvsagt på formelt vis til styrebordet med tilhørende god organisasjonsmessig behandling i forkant.

Rektor: Demokratiet lever i beste velgående

Rektor ved NMBU, Curt Rice, mener at demokratiet på NMBU lever i beste velgående.

— Medbestemmelse er ikke bare et formelt krav til oss som universitet. Det er også en forutsetning for en god utvikling av arbeidsplasser, utdanningstilbudet og forskningen vår. NMBUs universitetsdemokrati utvikles på flere ulike plan, for eksempel ved å delegere ansvaret for å ta beslutninger til ulike nivåer på en måte som sikrer medbestemmelse, sier Rice.

Han bekrefter at det legges opp til ett styremøte mindre i 2023.

— Årsaken er at det har vist seg krevende å gjennomføre et godt budsjettmøte veldig kort tid etter statsbudsjettet blir lagt frem i oktober. Styret vurderer derfor at det ikke er behov for tre møter i løpet av en periode på fire måneder, forklarer Rice.

Når det gjelder seminaret som man har lukket forklarer Rice at styret ønsker også å utvikle seg som kollegium.

— Som et ledd i dette arbeidet har jeg foreslått et seminar for universitetsstyret og de eksterne styrelederne i fakultetsstyrene. Universitets- og fakultetsstyrene er de viktigste demokratiske organene vi har. Derfor er det viktig å legge til rette for dialog dem imellom. Det er heller ikke unaturlig at de tillitsvalgte blir invitert til et styreseminar sammen med styret ved en senere anledning, sier Rice.

Rice mener at universitetsdemokrati er et høyt prioritert tema hos NMBU.

— Hele ledergruppa mi er opptatt av en fortsatt god dialog med de tillitsvalgte om hvordan vi oppnår best mulig balanse mellom effektiv drift av et stadig større universitet og prosesser som ivaretar god medbestemmelse, sier Rice.