Rektor Rice vil ta ubrukte midler fra fakultetene

Veterinærhøgskolen går med underskudd. Det må universitetets andre fakulteter betale for. I 2021 gikk Veterinærhøgskolen med et underskudd på nær 47 millioner kroner. I 2022 er underskuddet redusert til 27 millioner kroner, dette er noe lavere enn forventet.

I styrepapirene for styremøtet 9. mars går det fram at rektor forventer et tilsvarende underskudd for Veterinærhøgskolen i 2023 som i 2022.

Der Universitetet i stavanger legger opp til en redukasjon i arbeidsstokken på 150 ansatte på sikt, er dette foreløpig ikke på dagsorden i Ås, men fakultetene vil oppleve kutt.

— I tillegg er planlagt oppbemanning for å håndtere veksten blitt kraftig redusert. Ytterligere kutt vil selvsagt påvirke våre ansatte, som allerede opplever stort arbeidspress, sier den mest berørte dekanen Anne Cathrine Gjærde, til Khrono.

universitetet i stavanger

150 årsverk kan bli kuttet ved Universitetet i Stavanger. - Overdramatisering

Flere årsaker til veterinærtrøbbel

Rektor trekker fram at årsaken til at underskuddet i 2022 ble mindre enn forventet delvis skyldes større inntekter fra dyresykehusene enn forventet, men enkelthendelser som utsatte prosjekter og forsinkede ansettelser.

Antall pasienter i dyresykehuset er stigende, og vi er på god vei til å få et tilstrekkelig antall pasienter til å kunne undervise kullene med 90 studenter når disse kommer til klinikkundervisningen.

NMBU har fått flere studieplasser inne dyrepleie- og veterinærutdanningene men pengene til økning opp til 90 studieplasser går utelukkende til å dekke eksisterende kostnader og det har ikke vært rom for å øke antall stillinger knyttet til denne veksten, skriver rektor i styrepapirene.

De andre får svi

Utfordringene med de store underskuddene ved Veterinærhøgskolen, nær 73 millioner kroner, kombinert med prisstigning og økte strømutgifter gjør at NMBU tærer kraftig på sine reserver.

Tidligere har fakultetene fått lov å beholde sine egne ubrukte midler, men i budsjettet for 2023, foreslår rektor Curt Rice å bryte med dette prinsippet.

I forslag til budsjett blir det trukket inn 22 millioner kroner totalt fra x av y fakultet ved NMBU. Det er Realtek (Fakultet for realfag og teknologi) som får inndratt størst sum, nær 11 millioner kroner, men de har da også høyest sum av ubrukte midler.

Vil gir økt arbeidspress for de ansatte

Dekan Anne Cathrine Gjærde trekker fram at man her ser en konsekvens av manglende kompensasjon for økte strømkostnader og prisvekst i årets statsbudsjett, i tillegg til utfordringene knyttet til å etablere Veterinærhøgskolen på Ås.

— Mitt fakultet forholder seg naturligvis til det universitetsstyret måtte beslutte med fordeling av kostnader på ulike enheter ved universitetet, sier Gjærde.

— Hvilke konsekvenser får dette for ditt fakultet?

— Ved Fakultet for realfag og teknologi var vi forberedt på å bidra til fellesskapet fra fakultetets frie midler. Men idet man går utover de frie midlene, så vil ikke fakultetet lenger ha økonomiske bæreevne i langtidsbudsjettet for de neste fem årene, sier Gjærde.

Hun trekker fram at fakultetet har vokst kraftig de seneste årene både når det gjelder antall studenter og forskningsprosjekter.

— Vi er det største fakultetet ved NMBU når det gjelder antall studenter. Vi utdanner sivilingeniører og lektorer som er svært ettertraktet i jobbmarkedet. Fakultetet står i likhet med mange andre fakulteter overfor en stor omstilling grunnet bortfall av fullfinansierte studieplasser gitt under koronaperioden. For å få langtidsbudsjettet i balanse arbeider alle hardt for å øke forskningsaktiviteten ytterligere og hente flere studiepoeng.