Åpner «det sjuende campus» ved Høgskolen i Innlandet

— Etter å ha vært med på stadiene den teknologiske utviklingen har hatt siden 1990-tallet, er jeg ikke i tvil om at vi nå har nådd et nytt nivå.

Utsagnet over kommer fra professor ved Seksjon for universitets- og høgskole-pedagogikk og kvalitet ved Høgskolen i Innlandet, Yngve Nordkvelle.

Sammen med sjef for Seksjon for lærings- og forskningsteknologi, Tore Litlere Rydgren, har Nordkvelle de siste månedene sett nærmere på hvordan undervisningen til høsten skal planlegges.

— Vi ble ganske tidlig i koronaperioden bedt om å observere situasjonen, med særlig fokus på overgangen fra fysisk til digital undervisning. Konklusjonen er at det har gått relativt smertefritt, og at vi således har bygget opp mye selvtillit når det gjelder den videre planleggingen, sier Nordkvelle til Khrono.

• Les også: UiO planlegger digital undervisning til høsten

«Det sjuende campus»

I likhet med resten av sektoren, venter også Høgskolen i Innlandet spent på hvordan koronapandemien vil påvirke høstens undervisning.

Utdanningsinstitusjoner over hele landet planlegger for mange ulike scenarioer, og de fleste har flere alternativer i «banken» for den kommende høsten.

Ved Høgskolen i Innlandet snakkes det stadig oftere om «det sjuende campus».

— Vi rigger oss for såkalt dobbeltsporet undervisning, hvilket betyr at vi vil ta imot studenter på våre seks ulike campuser som vanlig, samtidig som det vil være mulig å følge undervisningen digitalt. De som skal undervise kommer i en situasjon der de skal snakke både til studenter som er fysisk til stede i rommet og til de mange som sitter andre plasser og følger med digitalt. Det er denne doble henvendelsen som blir den store utfordringen, understreker Nordkvelle.

• Les også: Læringsutbytte i den koronaskapte digitale revolusjonen

«Kampen om øyeblikket»

Han legger til at det aller beste selvsagt er om flest mulig studenter vil være fysisk til stede på en av de seks ulike campusene ved Innlandet, men at nivået på den digitale delen av undervisningen uansett vil nå et annet nivå enn det vi har sett tidligere.

• Les også: Har vi vært gjennom en digital revolusjon, eller har vi vært nødt til å bruke en digital reserveløsning?

— Det begynte med satellittsendinger og videotelefoni på 1990-tallet. Deretter har det kommet nye former av dette, men det vi ser nå er nok opp et nivå, både i kvalitet og mengde, sier Nordkvelle, og fortsetter:

— At det er kommet for å bli, er det ingen tvil om. Hvor enkelt det kommer til å bli, er jeg usikker på. Den fysiske nærundervisningen er noe vi verdsetter svært høyt, men samtidig viser forskning at undervisning som har elementer av både fysiske og digitale opplegg, er veldig effektivt.

— Hva vil du si er det viktigste de som skal drive med dobbeltsporet undervisning må tenke på?

— Hvis jeg skal trekke fram noe, må det være det at den som underviser i enda større grad enn før må ut i det Tromsø-pedagogen Edmund Edvardsen kalte «kampen om øyeblikket». Der mange mestrer å holde oppmerksomhet og lærevillighet oppe på nært hold, skal duellen nå også foregå i det digitale mediet. I klasserommet kan den engasjerende lærer sjekke smil eller hoderistingen, men i et skjermbilde med 40, 80 eller kanskje hundrevis av ansikter kan skjermene fort fortone seg som en uttrykksløs mur av taushet, svarer Nordkvelle.

Må øve seg

For at dobbeltsporet undervisning skal fungere skikkelig, mener han at ansatte må øve seg på det nye mediet, samt planlegge undervisningsøktene noe mer detaljert, særlig med sikte på å involvere studenter i gruppediskusjoner.

— Smittevernsbestemmelsene kan fort endre seg - i begge retninger. Blir de strengere, er dobbeltsporet en rask og sikker vei til bedre forebygging, slutter Nordkvelle.

• Les også: Digital høst ved NTNU