En pandemi av sjikane, hat og trusler mot forskere

— De var rasende på virologer også den gang, men omfanget og aggressiviteten er minst ti ganger større nå.

Det sa belgiske Marc Van Ranst til Khrono i oktober. Som professor i virologi har han vært en sentral stemme i belgisk offentlighet under koronapandemien, noe han også var da han i 2009 ble utpekt av den belgiske regjeringen til å lede arbeidet mot influensa. Også den gang fikk han vaksinemotstandere på nakken.

Men det kunne ikke måle seg mot det han er blitt utsatt for under pandemien.

Van Ranst måtte gå i skjul mens politiet for ett år siden jaktet på en bevæpnet høyreekstrem eks-soldat som har rettet drapstrusler mot professoren. Selv om de færreste forskere som jobber med covid-19 har opplevd det samme, er belgieren på ingen måte alene om å ha opplevd sjikane etter å ha uttalt seg offentlig.

Covid-19

Han måtte skjule seg etter drapstrusler fra en høyre­ekstrem soldat på rømmen

En fersk undersøkelse gjennomført av tidsskriftet Science gir et nytt innblikk i forskerhverdagen under pandemien. Den viser hvordan det skylte en bølge av angrep over forskere da pandemien festet grepet og mange forskere gikk fra en mer eller mindre anonym tilværelse, til å bli kjente navn i offentligheten.

Undersøkelsen bekrefter dessuten Van Ransts beskrivelse: Omfanget av sjikane og trakassering økte under pandemien.

Trusler og hat

510 forskere, som alle har publisert om covid-19, svarte på den digitale spørreundersøkelsen i regi av Science, langt færre enn de nær 10.000 som ble invitert til å svare. Av de som svarte rapporterer 38 prosent at de har opplevd et eller annet form for angrep.

Alvorlighetsgraden varierer, fra rene drapstrusler til fornærmelser. Mest utbredt er personlige fornærmelser, angrep på faglig evne og anklager om uærlighet eller korrupsjon, andre former for angrep er ønske om at noen skal skades eller dø, kommentarer om utseende og trusler om vold. 18 av dem har mottatt drapstrusler.

En av dem er virologen Marion Koopmans ved Erasmus University Medical Center i Nederland, som overfor Science beskriver hvordan hun blir angrepet av vaksinemotstandere og folk som mener pandemien er en bløff. Hun opptrer ikke lengre i offentligheten uten at politiet varsles og kan ikke gå på gata uten å bli gjenkjent.

Flere kjente saker

Det er mange kjente tilfeller av trakassering og trusler under pandemien, som Khrono har omtalt før:

• I USA fikk Antony Fauci, som leder landets nasjonale institutt for allergi og infeksjonssykdommer, sikkerhetsvakter etter å ha blitt drapstruet.

• I Storbritannia ble regjeringens øverste medisinske rådgiver Chris Whitty grepet tak i og dyttet på åpen gate.

• I Tyskland fikk virologen Christian Dosten et glass med en væske i posten, glasset var merket «positiv», det fulgte med en oppfordring om å drikke det.

• I Sverige har statsepidemiolog Anders Tegnell fått drapstrusler mot seg og familien.

• I Norge har både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) anmeldt trusler.

les også

Forskere og helsetopper har mottatt trusler og koronasjikane

Av de som sier de er utsatt for trakassering, sier over halvparten i Science-undersøkelsen at de aldri opplevde dette før pandemien, til sammen sier 76,3 prosent av de opplevde det aldri, langt sjeldnere eller noe sjeldnere.

For tre av fire har det med andre ord økt. Science påpeker at pandemien for mange ble enten det første møte med offentligheten, eller de fikk mer oppmerksomhet enn før. Men også personer som allerede var kjent i offentligheten, som Van Ranst, sier altså at det har økt.

Genetiker Fatima Tokhmafshan ved McGill University, som kom til Canada fra Iran som 17-åring, forteller om islamofobe og fremmedfiendtlige angrep.

— I never experienced anybody calling me a filthy immigrant, telling me I deserve to be raped and have my head on a spike because I want to vaccinate kids, sier hun om hvordan ting endret seg med pandemien.

Bekrefter tidligere undersøkelse

Det er ikke den første undersøkelsen som kartlegger trakassering og angrep på forskere under pandemien.

I oktober offentliggjorde tidsskriftet Nature en undersøkelse blant 300 forskere som var blitt intervjuet av media om covid-19. Mer enn to tredeler av disse fortalte om negative erfaringer etter ting de hadde uttalt til medier eller selv skrevet på sosiale medier. Nær en av fem hadde mottatt trusler om fysisk eller seksuell vold. 15 prosent hadde mottatt drapstrusler.

Andelen som har opplevd slike angrep er altså høyere i denne undersøkelsen enn i undersøkelsen hos Science. Men det er samtidig en viktig forskjell: Mens Nature kun hadde spurt forskere som har uttalt seg om covid-19 i mediene, har altså Science spurt alle forskere som har publisert om covid-19.

les også

Rømte fra svensk korona-debatt: — Forsøkte å få meg til å holde kjeft

For å sammenligne med undersøkelsen i Nature har også Science skilt ut de som sier at de er blitt intervjuet minst en gang. Dette gjelder 310 personer. Av disse svarer 52 prosent at de er utsatt for minst en form for trakassering.

Andelen er med andre ord, og ikke veldig overraskende, langt høyere blant de som har uttalt seg i media enn de som ikke er det. Men andelen er også her lavere enn i undersøkelsen fra Nature, Science mener det dels kan forklares med at flere av dem trolig er mindre profilerte og er intervjuet sjeldnere.

— We're here; we feel your pain

Det er ikke bare pandemien som utløser trakassering mot forskere.

— We're here; we feel your pain, sier Michael Mann ved Penn State University til Science, den kjente klimaforskeren har selv opplevd tiår med angrep.

I tillegg til undersøkelsen blant covid-19-forskerne har tidsskriftet gjort en undersøkelse blant over 1000 medlemmer av American Association for the Advancement of Science (AAAS). De representerer en rekke ulike fagfelt. Mens covid-19-forskerne ble spurt om opplevelser de siste to årene, ble disse spurt om opplevelser gjennom hele karrieren.

Over halvparten av dem sier de har opplevd å bli trakassert, noen over flere tiår.

Blant alle disse er også andelen som forteller om de mest ekstreme formene for angrep, høyere. Men igjen, dette gjelder som sagt gjennom hele karrieren. Andelen som sier de har opplevd at noen ønsker de skal dø er hele 14 prosent.

Har sluttet å lese kommentarer

Også norske forskere har fortalt om trakassering under pandemien. En av dem er samfunnsgeograf og pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet, som fortalte om dette i et intervju med Khrono.

Han fortalte også at han på et tidspunkt vurderte å trekke seg ut av debatten.

— Ja, definitivt, jeg kjente på det når jeg fikk så mange telefoner, tekstmeldinger, eposter og kommentarer i sosiale medier. Det er jo ingen som er orakler, å predikere om framtida med bakgrunn i historien har sine svakheter, men det var det eneste vi hadde, sa Mamelund.

Også professor Jörn Klein på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, sa at han tidvis hadde tenkt på å trekke seg ut av debatten.

Undersøkelsen i Science viser at forskere har tatt ulike grep for å dempe trykket. Noen har blokkert folk i sosiale medier, andre har sluttet å lese kommentarer eller slettet egne profiler. Noen få har også sluttet å forske på covid-19.