Danske forskere ser til Norge: Vil granske press på forsknings­friheten

— Vi har sett til Norge.

Dét sier PhD-stipendiat Maria Toft ved Københavns Universitet til Khrono.

Toft er en av forskerne bak et åpent brev til danske politikere, et frihetsbrev, som de selv kaller det. Over 1200 danske forskere har skrevet under på brevet, som ble offentliggjort fredag.

«Det er på tide at vi forteller dere hvordan det står til på universitetene og hvilke vilkår idéutviklingen underlegges i dag», åpner brevet, der de beskriver forskningsfrihet og akademisk frihet under press i Danmark. Det er her Norge kommer inn.

«I Norge har man tatt problematikken alvorlig og systematisk undersøkt vilkårene for den frie forskningen, hvilket har ført til konkrete politiske anbefalinger», skriver de med henvisning til Kierulf-utvalget, som la fram sin rapport tidligere i år.

De mener det samme trengs i Danmark og ber om at det fra politisk hold settes ned «en kommisjon med mandat til å undersøke forskningsfrihetens vilkår i Danmark og peke på de endringene som trengs for å bedre det».

— Vi vil at det skal undersøkes bredest mulig, sier Toft.

Frykter for å bli sagt opp

Som eksempler på ting som begrenser forskningsfriheten peker Toft blant annet på frykt for å bli oppsagt og ekstern inngripen, enten det er direkte politisk inngripen eller innblanding fra næringslivet.

Det handler også om frihet fra ren sjikane, sier hun og viser til en undersøkelse som avdekte utbredt sjikane mot danske forskere.

— Det må selvsagt stanses, sier hun og fortsetter:

— Vi må også ha frihet til å følge egne forskningsinteresser, og bruke de metodene og vitenskapsteoriene en finner best.

— Minner om militæret

I tillegg til det overordnede har de pekt seg ut tre områder de mener det er avgjørende for en slik kommisjon å gripe tak i.

Det første de har siktet seg inn mot er en universitetslov fra 2003. De mener denne gjorde at Danmark gikk fra «en svært desentralisert styring med stor medarbeiderinnflytelse» til en ledelsesmodell «med nærmest ingen mulighet for kontroll eller balansering av ledelsen».

De mener det nå trengs en evaluering og revidering av loven.

les også

Vil kaste om på systemet for evaluering av forskere

— Det er på tide. Den er nitten år gammel, den er myndig, den er voksen nok til at vi kan undersøke hvordan den har påvirket kulturen på universitetene, sier hun og legger til at en allerede kan se at det har gitt en topptung ledelsesstruktur:

— Det er «top down», det er nå mer demokratisk kontroll og balansering i store bedrifter enn på danske universiteter. Måten universitetene styres på minner mer om militæret.

I det åpne brevet heter det at målinger av de vitenskapelige medarbeidernes opplevde arbeidsvilkår viser «utbredt og stigende utilfredshet med fallende innflytelser, irrasjonell tidsbruk og meningsløs ledelse». De peker blant annet på en undersøkelse fra Dansk Magisterforening der 25 prosent av forskerne sier at de ikke stoler på ledelsen, og at 44 prosent ikke føler at de blir involvert i beslutninger om forandringer.

Advarer mot «utpreget taushetskultur»

Toft sier ledelsesstrukturen og mer usikre ansettelsesvilkår blant annet har skapt en frykt for å bli oppsagt dersom du kommer med kritikk.

— Man har sett konsekvensen, det har kommet flere oppsigelser om noen har vært vanskelige.

— Dere skriver også at det har ført til en «utpreget taushetskultur». Hvor omfattende er det?

— Det må undersøkes. Det er noe vi ser og fornemmer, noe mange forskere kan skrive under på, en kultur hvor man ganske enkelt ikke tør å snakke høyt om interne forhold. Det er svært utbredt, og det blir en negativ spiral når man ser at de som har uttrykt kritikk er blitt oppsagt.

Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet og en av initiativtakerne til brevet, sammen med Toft, sier til uniavisen.dk at det er en frykt for å bli sagt opp også blant godt meriterte forskere.

les også

Forskeropprør mot dansk tv: — Jeg er blitt misbrukt til å spre «fake news»

— Det er det jo en grunn til, for det skjer oppsigelsesrunder. Etterpå sitter man og tenker «hvorfor ble akkurat han og han oppsagt», så kan man tenke seg at vedkommende har vært for kritisk overfor ledelsen. Det må ikke være sant, men bare det at man tenker slik gjør jo at man er forsiktig med å gå imot ledelsens beslutninger, sier han til avisa.

Toft sier det allerede finnes flere forslag og modeller for hvordan universitetsloven kan revideres, og sikre mer demokratisk styring på lokalt nivå.

Det er ikke første gang universitetsloven står under angrep. Den var i høst i siktet for en såkalt hvitebok fra Videskabernes Selskab.

— Hvis ikke politikerne gjør noe med den «ekstreme toppstyringen» på universitetene, vil dansk forskning lide så alvorlig skade at det vil ta årtier å rette opp, sa utvalgsleder Ola Wæver i et intervju med uniavisen.dk den gang.

Vil ha flere faste ansettelser

Det neste de krever er flere basismidler til fri forskning og flere faste ansettelser.

Toft sier at mens de eksterne midlene har økt, har grunnbevilgningen stagnert.

— Vi har fått en prekarisering, sier Toft og viser til at stipendiater og postdoktorer hovedsakelig finansieres med konkurranseutsatte midler.

— Vi har sett det samme andre steder i verden, og vi ser det i Danmark. Jeg tror vi er på nesten femti prosent korttidsansettelser, i snitt tar det omtrent ti år å få en fast ansettelse. Det gjør for det første at du skyver mye bra folk ut og for det andre at vi må bruke tid på å søke eksterne midler, du må bruke tid på administrasjon i stedet for forskning, slik går de reelle midlene til forskning ned.

les også

— Det er jo noen som føler seg krenket av at noen føler seg krenket

I det åpne brevet heter det også at avhengigheten av eksterne konkurranseutsatte midler «begrenser de unges frihet til selv å stille de mest relevante og originale forskningsspørsmålene». De viser også til at en stor del av basismidlene er bundet opp i medfinansiering av prosjekter som er valgt av eksterne. De mener at prioriteringene «derfor i langt større grad er drevet av kortsiktige politiske interesser og næringslivsinteresser, fremfor hensyn til langsiktige perspektiver».

Mener en ikke tør å stille spørsmål

Det siste kravet de reiser er «en generell gjennomgang av insentivstrukturene for og finansieringen av forskning».

— Dette er også et internasjonalt problem, en er kommet dit at antallet publiseringer er viktigere enn kvaliteten på dem, sier Toft.

Slik rører hun ved en debatt som pågår også i resten av Europa, som Khrono beskrev tirsdag.

Toft sier det gjør at flere forskere velger bort forskning med høy risiko, såkalt «high risk/high gain»-forskning.

— Man kommer med de rette svarene, men tør ikke å stille spørsmålene, som er meningen med forskningen, sier Toft.

Det gjør ikke bare at en ikke utnytter potensialet godt nok, ifølge Toft har også finansieringssystemet bidratt til større ulikhet ved at eksterne midler konsentreres til stadig færre forskere, som publiserer mye.

Her legger Toft til at de «tilsynelatende» publiserer mye. Hun var også en av initiativtakerne til kampanjen #Pleasedontstealmywork, der de kartla forskningstyveri, eller «ghost authoring».

Vil ta et steg tilbake

Hun beskriver det som et pervertert system.

— Formålet med frihetsbrevet er at vi må ta et steg tilbake og spørre oss: Hva var meningen med forskningen? Hva var meningen med universitetene? Vi er i en tid hvor vi mer enn noen sinne har bruk for de gode ideene, vi har ikke tid til å ha slike perverterte systemer, vi har ikke tid til å gå rundt og være redde, vi har ikke tid til å gå rundt og ha mistillit til hverandre, vi har ikke tid til ikke å utnytte potensialet. Vi må få tilbake tilliten og minne oss selv om hva det er som driver oss, sier Toft.