#pleasedontstealmywork

Har startet kampanje mot forskning­s­tyveri: — Jeg vet jeg skal klare dette

Initiativtaker og ph.d.-stipendiat Maria Toft forteller at historiene bare renner inn.

Maria Toft er ph.d.-stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Københavns universitet. For noen uker siden startet hun i samarbeid med Phd Association Network of Denmark kampanjen #Pleasedontstealmywork.
Publisert Oppdatert

«Da mit første udkast var færdigt, sendte jeg det rundt til mine vejledere. […] Den ene rettede nogle få stavefejl. Den anden skrev ”Tak!”... Den dag i dag er min første artikel den mest citerede artikel hos mine vejledere».

«Jeg skal stadigvæk inkludere samme medforfatter i alt mit arbejde så længe, jeg er ph.d.-studerende, da de angiveligt ”bidrog til at jeg overhovedet kunne blive ph.d.”. Men de bidrog ikke med noget. Hjalp mig ikke. Vejledte mig ikke. Besvarede ingen spørgsmål. Ingenting.»

Historiene er hentet fra kampanjen #Pleasedontstealmywork, som ph.d.-stipendiat ved Københavns universitet, Maria Toft, sammen med den danske Phd Association Network of Denmark (PAND), har satt i gang.

— Toppen av isfjellet

Det er danske Uniavisen som har publisert flere av det som snart er oppe i 100 historier som så langt har kommet inn, siden kampanjen ble lansert 21. mars.

Toft og PAND har med inspirasjon fra #metoo-kampanjen, satt seg fore å undersøke omfanget av og blottlegge ukulturen for såkalt forskningstyveri eller «ghost authoring».

Det kan dreie seg om arbeid med forskningsartikler hvor en eller flere oppførte medforfattere har bidratt svært lite eller ikke i det hele tatt.

Eller at eldre og mer meritterte forskere søker om forskningsfinansiering basert på et prosjekt utviklet av en yngre forsker.

Fakta

Dette er «ghost authoring»

«Ghost authoring» kan skje for eksempel:

  • I flerforfattede artikler der en har bidratt veldig lite eller ikke i det hele tatt. Kanskje har den ene forfatteren bare sjekket for stavefeil, gramatikkfeil eller tilbudt laboratoriumsfasiliteter.
  • Ved at masteroppgaver blir omskrevet til forskningsartikler hvor studenten bak ikke blir kreditert.
  • Ved at teoretiske ideer simpelthen blir stjålet uten at personen bak ideen blir kreditert.
  • Ved at en eldre eller mer merittert akademiker søker om forskningsfinansiering til et prosjekt som yngre kollegaer har utviklet for å jobbe på selv.
  • Ved bruk av forskningsdata uten at personen som har samlet inn dataene vet om det eller blir anerkjent for arbeidet.

(Listen er hentet fra kampanjen #Pleasedontstealmywork)

— Folk er veldig redde for å fortelle sine historier, til og med anonymt. Men det er over 100 som enten har ringt, skrevet eller fortalt meg om sine opplevelser direkte. Så dette er nok bare toppen av isfjellet, sier ph.d.-stipendiat Maria Toft til Khrono.

Toft har selv opplevd fenomenet på flere ulike måter.

Ønsker å se lignende kampanjer i andre land

Kampanjen har nå fått oppmerksomhet også i dansk nasjonal presse, hvor Danmarks Radio har både skrevet og fortalt om saken på radio.

Der har også flere fagforeninger i Danmark understøttet at dette ikke er noe ukjent fenomen for dem.

Toft forteller at stipendiatorganisasjoner i både Tyskland og USA har tatt kontakt for å initiere lignende kampanjer der.

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) forteller til Khrono at de også vil undersøke om en slik kampanje er nødvendig å sette i sving også her til lands.

— Dette er et internasjonalt problem, så det er der noe må gjøres for at ting virkelig skal endres, sier Toft, som personlig er veldig interessert i å se lignende kampanjer i andre land.

— Dette dreier seg ikke om umoralske mennesker

Hun forklarer at kampanjen har to formål.

— Det ene er å si at denne kulturen eksisterer, at det er noe som faktisk skjer, selv om det er veldig tabubelagt. Dette er noen usynlige strukturer man bevisst eller ubevisst har lukket øynene for. Og med å synliggjøre det, handler den også om å anerkjenne de som nå forteller sine historier sin smerte og si fra at de ikke står alene, sier Toft.

Det andre formålet er å synliggjøre hvilke forskningsvilkår som gjør at en slik ukultur kan utvikle seg.

— Dette dreier seg ikke om onde eller umoralske mennesker, det er et systemproblem. Det er jeg helt overbevist om, sier Toft.

Hun mener systemet er slik rigget at det understøtter denne ukulturen, at det omtrent hyller forskerne som driver såkalt forskningstyveri.

— Selv gode folk vil utnytte dette systemet, for om de ikke gjør det taper de i konkurransen, sier Toft. En konkurranse om forskningsfinansiering, opprykk og anerkjennelse.

Et miljø hvor ideene trives

Toft mener at man i Danmark etter den nye universitetsloven som ble rullet ut i 2003, har fått en «ekstrem top-down ledelsesmodell».

— Dette har skapt en taushetskultur. I tillegg har man de senere årene fått flere og flere midlertidige ansettelser, som igjen forsterker denne taushetskulturen. Slik har man klart å skape et perverst system, sier Toft.

Hun mener det hele dreier seg om å skape et miljø hvor ideer trives og hvor man kan dele ideer uten å frykte for at de skal bli utnyttet.

— Vi har virkelig behov for å stå opp for og snakke høyt om disse vilkårene, slik at vi kan skape gode rammer for ideene. Vi forskere har i disse dager et kjempeviktig samfunnsoppdrag. Men jeg mener det er et ansvar vi ikke kan ta om vi ikke først ser oss selv i speilet og ser på våre rammer for å drive forskning, sier Toft.

— Det har vært hardt

— Du sier at veldig mange er redde for å fortelle sine historier. Hva var det som likevel motiverte deg til å stå fram med din historie og sette i gang denne kampanjen?

— Jeg er idealistisk anlagt og jeg visste at saken min var unik, fordi jeg kunne dokumentere alt, og jeg visste også at den kunne bidra til å endre denne ukulturen gjennom denne bevegelsen, sier Toft, som selv forsker på hvordan kollektive aktører endrer miljønormer- og adferd.

— Jeg gjorde det også fordi jeg ikke kunne se meg selv i øynene og samtidig vite hvor mange som faktisk opplever dette.

Men hun var også helt klar over at det ville få negative konsekvenser for henne personlig.

Hun forteller hun har møtt utrolig mye motstand og latterliggjøring.

— Jeg så alt dette komme, men det har vært hardt. Men på et tidspunkt vinner du frem, for jeg vet jeg har rett og jeg vet jeg skal klare dette, sier Toft.

«Sæt forskningen fri»

Toft forklarer at når kampanjen har fått inn 100 historier, så vil alle bli offentliggjort anonymt.

— Når vi har blottlagt hvordan systemet henger sammen, så vil vi komme inn på løsninger, sier Toft.

Tips oss!

Har du opplevd å bli utsatt for forskningstyveri eller såkalt «ghost authoring», ta gjerne kontakt med redaksjonen på redaksjonen@khrono.no eller journalist Ragnhild Vartdaltlf: 97566292 eller e-post ragnhild.vartdal@khrono.no.

Innen uken er omme vil hun og PAND samle så mange forskere som mulig i Danmark til å skrive under på et brev som de skal sende til det danske Utdannelses- og forskningsministeriet, med utdannelses- og forskningsminister Jesper Petersen i spissen.

Brevet, med overskriften «Sæt forskningen fri» inneholder tre krav:

  1. Om å få en evaluering og revidering av universitetsloven
  2. Om at det blir bevilget mer basismidler til fri forskning
  3. Om at man får en gjennomgang av hele insentivordningen og finansieringen av forskning

— Vi kan ikke bare symptombehandle problemene, sier Toft.

— Hva om vi kan endre den kollektive bevisstheten blant forskere til at dette faktisk er noe vi kan få endret om vi står sammen om det? Fordi vi elsker vårt arbeid, vi elsker forskning og ideene for ideenes skyld? Dette er et eksperiment, sier Toft.

Nicolas Gibney er ph.d.-stipendiat ved Norges handelshøyskole (NHH) og president i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

— Verdt å finne ut

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), med president Nicolas Gibney i spissen, sier han kjenner til problemstillingene som den danske kampanjen adresserer.

— Jeg tenker de har mange gode poenger her og jeg vet at dette er et problem som ikke er unikt for Danmark. Det skjer nok også her i Norge, sier Gibney.

Han synes det er bra at de nå adresserer dette i Danmark.

— Det er verdt å finne ut hvor utbredt denne ukulturen også er i Norge. Vi vil først drøfte problemet internt i styret i SiN og høre om det er flere som enten har opplevd dette eller kjenner noen som har opplevd det, sier Gibney. Han legger til:

— Om vi finner at det er et utbredt problem, ser jeg ingen grunn til å ikke arrangere en lignende kampanje eller spørreundersøkelse også her i Norge.

Etter å ha snakket med Khrono om kampanjen, la SiN ut følgende melding på sine Facebook-sider:

Medforfatter-konflikter

I Norge kan saker om forskningstyveri eller «ghost authoring» havne på de få vitenskapsombudene sitt bord. Eventuelt løftes de videre til de forskningsetiske utvalgene.

I 2020 var det bare tre universiteter i Norge som hadde slike ombud, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og OsloMet.

Sakene vitenskapsombudene har hatt desidert mest av, dreier seg nettopp om uenigheter og konflikter knyttet til medforfatterskap, som jo er en av problemstillingene #Pleasedontstealmywork adresserer.

— Jeg tror det er så enkelt som at forfatterskap er et av de viktigste kriteriene for merittering. Det er gjennom det at forskere får anerkjennelse. Å ha førsteforfatterskap i anerkjente tidsskrifter teller mye. Det er også her det oppstår uenighet. Hvem har bidratt mest? Hvem er viktigst? Hvem har skrevet mest? Alle de tingene der, sa vitenskapsombudet ved Universitetet i Oslo, Knut W. Ruyter, til Khrono i 2020.

(Saken er oppdatert 7. april kl. 10.47 med at SiN nå har oppfordret folk på sine Facebook-sider til å sende inn sine historier)

Powered by Labrador CMS