Dannelse kan styrke total­beredskapen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Demokratiet er under press, bl.a. fra vår nærmeste allierte, USA. Europeiske partier fra ytre høyre samler seg under paraplyen patriots.eu, adopterer den amerikanske presidentens motto og skal «make Europe great again». 

Kan humanistiske fag og klassisk dannelse være en sentral del av samfunns­beredskapen for å yte kraftfull og langsiktig motstand mot de kreftene som søker å ødelegge demokratiet?

Den danske barne- og undervisningsministeren, Mattias Tesfaye fra Socialdemokraterne, argumenterer for det. I Weekendavisen 30. januar uttalte han nylig at vi må «gentænke skolens rolle i våre samfund». Han bruker militære metaforer og omtaler skolen som en «indre forsvarslinje», og han nøler heller ikke med å ta til orde for en «åndelig oprustning» blant barn og unge.

Debatt ● Siri G. Carson og Heine A. Holmen

Etikk som sikkerhet

Da den norske regjering la fram Totalberedskapsmeldingen i januar, sa vår statsminister at vi nå går fra en epoke preget av dyp fred til en epoke preget av mer uro og ustabilitet. Den siste tiden har bare understreket denne utviklingen. Vi må følgelig styrke vår totale beredskap, inkludert i norsk skole. 

Meldingen inneholder et avsnitt som kort understreker viktigheten av at barn i norsk skole lærer å tenke kritisk, at de «lærer om demokrati og blir aktive samfunnsborgere», og den viser videre til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap som del av læreplanverket. 

Debatt ● Svein Stølen

Om å stå støtt i en krevende tid

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns relativt ferske utspill om at elevene må lære mer om norsk kultur og historie i skolen, kan også leses inn i denne konteksten. Hennes danske kollegas analyse går likevel dypere.

Tesfaye stiller nemlig et større og bredere spørsmål: Hvilken rolle bør skolen spille i våre samfunn? Hvordan kan den best utgjøre en del av vår samfunnsberedskap? 

Ifølge den danske ministeren må vi børste støv av det klassiske dannelsesidealet og med full kraft gjeninnføre humanistiske fag, inkludert undervisning i språk, litteratur, historie og kunst, i skolen. Det danske utdanningssystemet har for lenge vært opptatt av å prioritere STEM-fagene (fag innen naturvitenskap, matematikk o.l.) og bevisst nedprioritert de humanistiske fagene. 

Debatt ● Dag Rune Olsen

Fri bevegelse av kunnskap — EUs femte frihet

I lys av angrepene som demokratiet som styringsform står overfor, må disse fagene nå styrkes i skolen. Det haster faktisk at man må utstyre barn og unge med den dannelsen de trenger for å fungere godt i et moderne, demokratisk samfunn. 

Det innebærer også å justere lærerrollen. Ja, Tesfaye sier at læreren bør være en «åndsfyrste» overfor sine elever. Med det mener han at læreren «skal være en god didaktiker», men at hun også skal være «et voksent, dannet menneske, som børnene kan spejle sig i». 

Selv om Tesfaye er minister i Danmark og han henvender seg til et dansk (og europeisk) publikum, er hans tanker spennende som mulige oppspill til en lignende debatt i Norge.

Den norske regjering er klar over utfordringene den nye epoken bringer med seg og nedsetter nå et utvalg hvis oppgave er å «utrede og skape diskusjon om fellesskolens rolle i framtidens samfunn». Blant annet skal utredningen «beskrive hvordan skolen også i framtiden kan ha et bredt samfunnsmandat hvor den både skal danne og utdanne til det beste for den enkelte og fellesskapet». 

Det er prisverdig at dannelsesaspektet trekkes fram i mandatet: I Norge (som i Danmark) har humanistiske fag i skolen og utdanningssystemet ellers blitt nedprioritert fra politisk og institusjonelt hold i mange år. 

For å sette det på spissen: Man ser ikke egentlig nytten ved dem, ei heller deres umiddelbare relevans for arbeidslivet. Det er viktigere at skolen utdanner elever med kompetanser for "å mestre utfordringer og løse oppgaver."

Debatt ● margrete søvik og bård drange

Geopolitisk spenning påvirker også forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

Den danske barne- og undervisningsministeren utfordrer slike holdninger. Skolen skal ikke bare utdanne elever med nyttige kompetanser, selv om det også er viktig, men fungere som en «indre forsvarslinje», en sentral arena for en «åndelig oprustning». Det er i skolen at elevene lærer å bli et «vi», ikke bare et dansk «vi», men et europeisk «vi». 

Han understreker at Danmark er del av en europeisk kulturtradisjon som omfatter språk, litteratur, historie og kunst. Denne tradisjonen knytter danskene og europeerne sammen som et kollektiv, som mennesker. De må ha et bevisst forhold til den hvis Danmark ønsker å bestå som et demokratisk samfunn.

Den danske ministeren ser altså humanistiske fag og kunstfag som grunnleggende for totalberedskapen til Danmark. De er fundamentale for å forme hele mennesker som er engasjerte, demokratiske borgere med en reflektert holdning til egen og andres historie og kulturelle tradisjoner.

I vår urolige tid må også vi i Norge diskutere skolens og utdanningssystemets rolle for totalforsvaret, og det er å håpe at utvalget som regjeringen nedsetter, vil legge til rette for en slik diskusjon. 

Et viktig innspill fra den danske ministeren er at skole, høyskole og universitet må handle om mer enn arbeidslivsrelevans og "nyttige" kompetanser. Norge kan styrke totalforsvaret ved å gi et begrep som dannelse og de humanistiske fagene en større plass i utdanningen. 

Debatt ● Johanne Kalsaas

— Dere er en kjempeviktig del av Norges kunnskaps­beredskap