Debatt ● Dag Rune Olsen
Fri bevegelse av kunnskap — EUs femte frihet
I en stadig mer kunnskapsdrevet økonomi må EU innføre den femte friheten — fri bevegelse av kunnskap. Norge må følge denne prosessen tett.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
EUs kommisjonær for forskning og innovasjon, Ekaterina Zaharieva, varslet forrige uke en ny omdreining av «European Research Area» (ERA). Dette kommer i kjølvannet av rapporten «Much more than a market» ført i pennen av Enrico Letta, hvor fri bevegelse av kunnskap foreslås som EUs femte frihet. Letta er tidligere statsminister i Italia og har en doktorgrad i statsvitenskap. Via X/Twitter takker kommisjonæren Letta for å bidra til å sette forskning og innovasjon sentral på EUs agenda.
Norge har tidligere sluttet seg til ERA-tiltakene som så langt er vedtatt. Det er rimelig å anta at Norge også vil følge arbeidet med det «nye» ERA tett.
Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer har vært selve bærebjelken i EUs indre marked. I en stadig mer kunnskapsdrevet økonomi må EU innføre den femte friheten — fri bevegelse av kunnskap, konkluderer Letta. Dette for å gjenvinne europeisk konkurransekraft. Kommisjonær Zaharieva har uttalt at hun har til hensikt å følge opp anbefalingen i ERA Policy Agenda 2025—2027.
Nå kan det hevdes at ideen om kunnskapens frie bevegelse på ingen måte er en ny; tvert imot kan den sies å være en av de klassiske akademiske kjerneverdiene. Ideen om fri bevegelse av kunnskap var også tydelig til stede i president Macrons Europa-tale ved Sorbonne-universitetet i 2017, hvor vi også finner kimen til det vi i dag kjenner som europeiske universitetsallianser.
Naturligvis må fri bevegelse av kunnskap omfatte mer enn de akademiske institusjonene i Europa, og da ikke minst mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet. Young European Research Universities (YERUN), en interesseorganisasjon som også har norske universiteter som medlemmer, mener at forskningsuniversitetene er selve kjernen i kunnskapsøkosystem i Europa.
Derfor må disse styrkes slik at de kan virke som dynamiske knutepunkter for innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer.
YERUN har gitt kommisjonen følgende innspill til det videre arbeidet med fri bevegelse av kunnskap i EUs indre marked:
Invester i digital infrastruktur og verktøy som fremmer deling av forskningsresultater og data, understøtt allerede eksisterende initiativer for åpen forskning og innovasjon.
Etabler insentiver for partnerskap mellom akademia og privat sektor for å omsette forskningsresultater og funn til løsninger.
Utvid Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA)-programmet slik at flere unge gis anledning til å arbeide ved andre institusjoner og virksomheter i Europa, ikke minst også utenfor tradisjonell akademisk sektor. Europas konkurransekraft kan ikke styrkes uten talenter.
Norge var i tett dialog med EU da ERA-tiltakene som foreligger ble utviklet. MSCA-programmet har alltid vært viktig for norske miljøer og støtten til åpen forskning og innovasjon tydelig.
Regjeringen har også vært svært opptatt av hvordan forskning fra akademiske miljøer i større grad kan omsettes til verdiskapning i næringslivet, senest gjennom strategi for økt forskning i næringslivet og statsrådene Aasland og Nessa Nordtun sitt forslag om nytt forskningsfond.
Det er derfor all grunn til å tro at regjeringen ser seg tjent med tett engasjement også opp mot arbeidet med EUs nye ERA politikk. Og de turbulente tidene forsterker behovet.
