Debatt ● tale skjølsvik

Campus­utvikling for fremtidens universiteter

Diskusjonene om campusutvikling bør ikke hovedsaklig være basert på kortsiktige ønsker om å løse plassproblematikk eller lokalpolitiske hensyn, mener professor Tale Skjølsvik.

— Utvikling av universitetscampus må ha til hovedhensikt å underbygge utvikling og formidling av kunnskap, skriver Tale Skjølsvik.
Tale Skjølsvik
Professor i teknologiledelse Tale Skjølsvik
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For å bygge og utvikle universiteter som kan levere den kunnskapen som trengs for fremtidens Norge, må diskusjoner om utvikling av universitetscampuser fokusere på universitetenes kjernevirksomhet: forskning, undervisning, innovasjon og formidling.

Diskusjonene bør være basert på langsiktig strategisk tenkning og ikke hovedsakelig på kortsiktige ønsker om å løse plassproblematikk eller lokalpolitiske hensyn.

Et universitet er ikke en fabrikk med industriell verdiskaping basert på en verdikjede. Å etablere et campus innebærer ikke å etablere ny produksjon.

Tale Skjølsvik, professor i teknologiledelse ved OsloMet

Strategisk tenkning rundt campusutvikling må ha utspring i vår kjernevirksomhet. Den må baseres på et ønske om å bygge og utvikle fag- og studentmiljøer og en diskusjon om hvordan man skaper infrastruktur som tilrettelegger for å samskape og formidle kunnskap i møte med samfunnet.

Utviklingen bør handle om å bygge økosystemer som tilrettelegger for innovasjon og kommersialisering av kunnskap som kan bidra til å bygge fremtidens Norge.

Kjernen i det å utvikle norske universitetscampus må ta for seg hvordan fremtidens universitetsutdanning skal være.

Vi må spørre oss:

  • Hvordan skal campus bidra til å utvikle fremtidens pedagogikk, lærings- og studentopplevelser?

  • Hvordan skal vi sikre at vi leverer læringsløp og studentopplevelser som bidrar til å utvikle fremtidens arbeidstakere?

  • Hvordan kan campus sikre den beste forskningen med de ressursene vi har tilgjengelig?

  • Hvordan kan campus gjøre et universitet til et godt sted å være student, underviser og forsker?

  • Med korona som bakteppe og utstrakt erfaring med digital undervisning, hvordan utvikler vi bygg og campus som fysiske møtesteder i godt samspill med digitale løsninger?

  • Hvordan utvikler vi campus som tilrettelegger for at ny kunnskap ser dagens lys og eksisterende kunnskap tar bolig i nye hjerner?

For å kunne svare ut disse spørsmålene er innsikt i kunnskapsbasert verdiskaping essensielt. Et universitet er ikke en fabrikk med industriell verdiskaping basert på en verdikjede. Å etablere et campus innebærer ikke å etablere ny produksjon. Å videreutvikle lokalene ved et universitet bør ikke i hovedsak dreie seg om å sikre den mest effektive produksjonen.

Industriell verdiskaping er basert på produksjon av varer som konsumeres. Verdiskaping ved et universitet skjer ikke på denne måten. Løsningene på de vanskeligste problemene er avhengig av den mest avanserte kunnskapen som bare unntaksvis utvikles på den mest effektive måten.

I motsetning til tradisjonell produksjon konsumeres ikke kunnskap. Den blir i de fleste tilfeller mer verdt når den brukes og deles.

En alternativ måte å tenke på et universitets verdiskaping er som et verdiverksted. Verdiverksteder kjennetegnes av at de løser unike problemer, og verdiskapingen ligger i problemløsningen og kunnskapen denne resulterer i.

Universiteter bidrar i stort til å bygge kunnskap som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene. For å lykkes med å løse unike og komplekse problemer må et universitet og dets campus sikre at de tiltrekker seg de beste fagfolkene og de vanskeligste problemene.

Campus bør bygges og utvikles med hensikt om å få til det, og sikre de beste forholdene for at forskere skal kunne forske og undervisere skal kunne undervise.

Et siste alternativ er å tenke på verdiskapingen ved et universitet som et nettverk. Det innebærer å skape møteplasser mellom de som har og de som søker kunnskap – mellom fagfolk og studenter, mellom fagfolk og mellom studenter. Det er i møtene mellom disse menneskene at kunnskap sås, vokser og blomstrer, og hvor varige relasjoner som bidrar til transformative studentopplevelser utvikles.

I dette er det sentralt at studenter ønsker å oppholde seg på campus og at det tilrettelegges for at møter mellom mennesker skjer. Det er også, i mange tilfeller, i møtet mellom fagfolk at ideer til forskningsprosjekter og – søknader ofte oppstår.

Nyeste artikler

Mest lest

I tillegg til forskning og undervisning står innovasjon, samt formidling og kommersialisering av kunnskap sentralt i fremtidsorienterte universiteter. Vi må sikre at kunnskapen tas i bruk i arbeidslivet og bidrar til økt verdiskaping i offentlig og privat sektor.

For å lykkes med å bygge levende studiesteder og bidra til innovasjon og utvikling av offentlig og privat sektor er det essensielt å ha kunnskap om hvordan nettverk – gjennom kluster og økosystemer – etableres og utvikles. Slike nettverk kommer i stand i samspill mellom offentlige og private organisasjoner, akademiske institusjoner, entreprenører som starter selskaper og intraprenører som utvikler ideer og ny virksomhet i eksisterende selskaper og kapitaleiere.

Mye tyder på at det er gjennom å utvikle økosystemer som tar hensyn til alle disse aktørene at campus ved fremtidsorienterte universiteter blir levende og sterke og evner å levere på et bredt samfunnsoppdrag.

Når man ser på noen av de beste universitetene i verden, står campus også sentralt i studentenes emosjonelle tilknytning til universitetet og deres identitet. Studiestedene er utformet for å sikre at man oppholder seg på dem og er tilrettelagt for relasjonsbygging og for å skape tilhørighet og minner.

Campus står sentralt i studentopplevelsen og i identiteten til studentene som har gått der. May-Britt og Edvard Moser fikk sammen med John O'Keefe Nobelprisen i medisin blant annet for å koble hukommelse og stedsans. Norske universiteter har et stort potensial i å søke å knytte kunnskap, hukommelse og minner til campus.

Å tenke strategisk på campus bør derfor innebære en forståelse for i hvilken grad og hvordan man kan skape møte-, lærings- og minneplasser.

Skal vi bygge universiteter for å sikre kunnskap som danner grunnlag for et konkurransedyktig Norge det er godt å leve i, bør campusutvikling være basert på langsiktige og helhetlige strategier som underbygger våre samfunnsoppdrag innen undervisning, forskning, innovasjon og formidling.

Utvikling av universitetscampus må ha til hovedhensikt å underbygge utvikling og formidling av kunnskap. Og grunnlaget for å etablere denne hovedhensikten må i seg selv være kunnskapsbasert.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt may-britt moser lokalpolitikk kjernevirksomhet undervisning innovasjon forskning formidling edvard moser meninger campusutvikling campus tale skjølsvik
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS