Debatt ● tale skjølsvik

Campus­utvikling for fremtidens universiteter

Diskusjonene om campusutvikling bør ikke hovedsaklig være basert på kortsiktige ønsker om å løse plassproblematikk eller lokalpolitiske hensyn, mener professor Tale Skjølsvik.

— Utvikling av universitetscampus må ha til hovedhensikt å underbygge utvikling og formidling av kunnskap, skriver Tale Skjølsvik.
Tale Skjølsvik
Professor i teknologiledelse Tale Skjølsvik
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For å bygge og utvikle universiteter som kan levere den kunnskapen som trengs for fremtidens Norge, må diskusjoner om utvikling av universitetscampuser fokusere på universitetenes kjernevirksomhet: forskning, undervisning, innovasjon og formidling.

Diskusjonene bør være basert på langsiktig strategisk tenkning og ikke hovedsakelig på kortsiktige ønsker om å løse plassproblematikk eller lokalpolitiske hensyn.

Et universitet er ikke en fabrikk med industriell verdiskaping basert på en verdikjede. Å etablere et campus innebærer ikke å etablere ny produksjon.

Tale Skjølsvik, professor i teknologiledelse ved OsloMet

Strategisk tenkning rundt campusutvikling må ha utspring i vår kjernevirksomhet. Den må baseres på et ønske om å bygge og utvikle fag- og studentmiljøer og en diskusjon om hvordan man skaper infrastruktur som tilrettelegger for å samskape og formidle kunnskap i møte med samfunnet.

Utviklingen bør handle om å bygge økosystemer som tilrettelegger for innovasjon og kommersialisering av kunnskap som kan bidra til å bygge fremtidens Norge.

Kjernen i det å utvikle norske universitetscampus må ta for seg hvordan fremtidens universitetsutdanning skal være.

Vi må spørre oss:

  • Hvordan skal campus bidra til å utvikle fremtidens pedagogikk, lærings- og studentopplevelser?

  • Hvordan skal vi sikre at vi leverer læringsløp og studentopplevelser som bidrar til å utvikle fremtidens arbeidstakere?

  • Hvordan kan campus sikre den beste forskningen med de ressursene vi har tilgjengelig?

  • Hvordan kan campus gjøre et universitet til et godt sted å være student, underviser og forsker?

  • Med korona som bakteppe og utstrakt erfaring med digital undervisning, hvordan utvikler vi bygg og campus som fysiske møtesteder i godt samspill med digitale løsninger?

  • Hvordan utvikler vi campus som tilrettelegger for at ny kunnskap ser dagens lys og eksisterende kunnskap tar bolig i nye hjerner?

For å kunne svare ut disse spørsmålene er innsikt i kunnskapsbasert verdiskaping essensielt. Et universitet er ikke en fabrikk med industriell verdiskaping basert på en verdikjede. Å etablere et campus innebærer ikke å etablere ny produksjon. Å videreutvikle lokalene ved et universitet bør ikke i hovedsak dreie seg om å sikre den mest effektive produksjonen.

Industriell verdiskaping er basert på produksjon av varer som konsumeres. Verdiskaping ved et universitet skjer ikke på denne måten. Løsningene på de vanskeligste problemene er avhengig av den mest avanserte kunnskapen som bare unntaksvis utvikles på den mest effektive måten.

I motsetning til tradisjonell produksjon konsumeres ikke kunnskap. Den blir i de fleste tilfeller mer verdt når den brukes og deles.

En alternativ måte å tenke på et universitets verdiskaping er som et verdiverksted. Verdiverksteder kjennetegnes av at de løser unike problemer, og verdiskapingen ligger i problemløsningen og kunnskapen denne resulterer i.

Universiteter bidrar i stort til å bygge kunnskap som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene. For å lykkes med å løse unike og komplekse problemer må et universitet og dets campus sikre at de tiltrekker seg de beste fagfolkene og de vanskeligste problemene.

Campus bør bygges og utvikles med hensikt om å få til det, og sikre de beste forholdene for at forskere skal kunne forske og undervisere skal kunne undervise.

Et siste alternativ er å tenke på verdiskapingen ved et universitet som et nettverk. Det innebærer å skape møteplasser mellom de som har og de som søker kunnskap – mellom fagfolk og studenter, mellom fagfolk og mellom studenter. Det er i møtene mellom disse menneskene at kunnskap sås, vokser og blomstrer, og hvor varige relasjoner som bidrar til transformative studentopplevelser utvikles.

I dette er det sentralt at studenter ønsker å oppholde seg på campus og at det tilrettelegges for at møter mellom mennesker skjer. Det er også, i mange tilfeller, i møtet mellom fagfolk at ideer til forskningsprosjekter og – søknader ofte oppstår.

Nyeste artikler

Mest lest

I tillegg til forskning og undervisning står innovasjon, samt formidling og kommersialisering av kunnskap sentralt i fremtidsorienterte universiteter. Vi må sikre at kunnskapen tas i bruk i arbeidslivet og bidrar til økt verdiskaping i offentlig og privat sektor.

For å lykkes med å bygge levende studiesteder og bidra til innovasjon og utvikling av offentlig og privat sektor er det essensielt å ha kunnskap om hvordan nettverk – gjennom kluster og økosystemer – etableres og utvikles. Slike nettverk kommer i stand i samspill mellom offentlige og private organisasjoner, akademiske institusjoner, entreprenører som starter selskaper og intraprenører som utvikler ideer og ny virksomhet i eksisterende selskaper og kapitaleiere.

Mye tyder på at det er gjennom å utvikle økosystemer som tar hensyn til alle disse aktørene at campus ved fremtidsorienterte universiteter blir levende og sterke og evner å levere på et bredt samfunnsoppdrag.

Når man ser på noen av de beste universitetene i verden, står campus også sentralt i studentenes emosjonelle tilknytning til universitetet og deres identitet. Studiestedene er utformet for å sikre at man oppholder seg på dem og er tilrettelagt for relasjonsbygging og for å skape tilhørighet og minner.

Campus står sentralt i studentopplevelsen og i identiteten til studentene som har gått der. May-Britt og Edvard Moser fikk sammen med John O'Keefe Nobelprisen i medisin blant annet for å koble hukommelse og stedsans. Norske universiteter har et stort potensial i å søke å knytte kunnskap, hukommelse og minner til campus.

Å tenke strategisk på campus bør derfor innebære en forståelse for i hvilken grad og hvordan man kan skape møte-, lærings- og minneplasser.

Skal vi bygge universiteter for å sikre kunnskap som danner grunnlag for et konkurransedyktig Norge det er godt å leve i, bør campusutvikling være basert på langsiktige og helhetlige strategier som underbygger våre samfunnsoppdrag innen undervisning, forskning, innovasjon og formidling.

Utvikling av universitetscampus må ha til hovedhensikt å underbygge utvikling og formidling av kunnskap. Og grunnlaget for å etablere denne hovedhensikten må i seg selv være kunnskapsbasert.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt may-britt moser lokalpolitikk kjernevirksomhet undervisning innovasjon forskning formidling edvard moser meninger campusutvikling campus tale skjølsvik
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS