Mener Universitetet i Oslo er for tett på kapitalinteresser

Norges første «innovasjonsdistrikt» skal hete Oslo Science City. I området fra Majorstuen via Marienlyst og Blindern, til Gaustad og Ullevål stadion samt Campus Radiumhospitalet, tar Oslo Science City mål av seg til å skape en planlagt by i en «symbiose mellom forskning, utdanning, gründerskap og næringsliv».

Bak Oslo Science City står blant andre Universitetet i Oslo (UiO), Oslo kommune og investeringsselskapet Ferd. Rektor ved UiO, Svein Stølen er styreleder for prosjektet.

Språkrådet er kritisk til navnet Oslo Science City, og det har ikke manglet på reaksjoner etter at det i en mulighetsstudie foreslås at t-banestoppet Majorstuen skal gis navnet «Gateway Oslo Science City» og t-banestoppet Forskningsparken gis navnet «Oslo Science City stasjon».

Professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, Kjell Lars Berge, påpeker at universitetet har klare forpliktelser når det gjelder parallellspråklighet.

les også:

Språkrådet ber Oslo Science City om å bytte navn

Kan føre til domenetap

— Vi er i Norge, og det skal være norske navn på nasjonale og lokale institusjoner. Så kan man selvsagt også ha et engelsk navn. Jeg skjønner egentlig ikke problemet, sier han til Khrono.

Hvis engelske buzzord tar for mye over i området rundt universitetet, vil vi få et domentap — at vi slutter å bruke vårt eget språk, ifølge Berge.

— Hvis norsk språk begynner å bli degradert innenfor områder i samfunnet, er det begynnelsen på slutten. Det har vi sett med norsk språk tidligere. Jeg ser at innen naturvitenskapen, økonomien og medisinen er det noen som nærmest har forakt for sitt eget språk og det å anvende det innenfor vitenskapen, sier han.

— Et domenetap er alvorlig. Det er ingen grunn til at UiO skal bidra til at områder rundt UiO skal overtas av engelsk. Det kan vi ikke stå for, sier han.

Uklare grenser

Men språket er ikke det eneste folk bør reagere på, mener førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Karl-Fredrik Tangen.

«City-planleggerne vil ta kontroll over byarealer, forskningsmidler, offentlig næringsstøtte, kommunale reguleringsplaner og høyere utdanning,» skriver han i et innlegg hos NRK.

— Det virker som om dette er noe som kan korrumpere universitetet — ved at det blir fanget inn i en prosess som er drevet av en annen logikk enn det egentlig skal drives etter. Grensene mellom universitetet og andre systemer blir uklar, sier Tangen til Khrono.

— Handler dette om at man ønsker å skape pengeverdier?

— Ja, mye av dette er knyttet til økonomisk motivert områdearbeid. De kaller det for «utvikling», og det er det vanskelig å være mot. Men som jeg selv har lært på universitetet skal man der være drevet av uegennyttige idealer, organisert skeptisisme og universalisme. Alle skal dele. Oslo Science City handler om å lage patenter og drive med bedrift, sier han.

Tangen mener hele prosjektet er «i lomma på selskapene».

— Det er et problem, sier han.

Får lyst til å sette anførselstegn foran ordene

Tangen mener at når det gjelder teknologiutvikling og det grønne skiftet burde universitetet heller stått et stykke unna og forsket på det.

— Isteden står de med begge beina i det, sier han.

Tangen mener hele prosjektet har blitt fanget av «samtidshypen» når det gjelder språket som brukes.

— Det ligner på det som brukes i Davos, og av selskaper med tunge kapitalinteresser. Alle de engelske ordene...jeg får lyst til å sette anførselstegn rundt dem eller sette «såkalt» foran alt sammen. Det er ubehagelig. Jeg er selv utdannet ved UiO, og hadde forventet litt mer enn dette, sier han.

— Flaut

— Sammen med utdanning, forskning og formidling er innovasjon et av kjerneoppdragene til universitetet?

— Det må være et skille mellom innovasjon — altså nye måter å gjøre ting på — og kommersialisering. Jeg syns universiteter bør holde en viss distanse til den delen.

Tangen mener universitetet gjerne må utdanne folk som kan bidra til inntjening for selskaper, men han mener at universitetet ikke bør styres etter hva som er lønnsomt, og hovedoppgaven deres bør ikke være å skape arbeidsplasser, mener han.

— Begrepet ledende brukes så mange ganger. Det er et konkurranseknyttet begrep. Skal det virkelig være målet? Hvorfor skal Norge være best?

— UiO er opptatt av å være verdensledende...

— Det er så flaut, når vi vet at de aldri kommer til å være helt på topp. Norge trenger først og fremst at det utdannes mange helt middels gode arbeidere. Tanken om at UiO skal være verdensledende er veldig hierarkisk, og har noe småborgerlig og strebete over seg. Det er jålete. Det er litt som at en selger kaller seg «key account manager». Dette har et sånt preg.

Skal diskutere problemstillingene på styremøte

Rektor ved UiO, Svein Stølen, er forelagt kritikken. Han har valgt å svare skriftlig, på e-post, og understreker at han svarer som leder for en av 11 medlemsorganisasjoner, og ikke som styreleder.

Om hovedkritikken skriver Stølen:

— UiO er og skal være et forskningsintensivt breddeuniversitet som vektlegger langsiktig grunnleggende forskning. På dette skal vi videreutvikle samspillet med andre sektorer, videreutvikle våre utdanninger og styrke arbeidet med arbeidslivsrelevans, praksis og livslang læring, og vi skal bidra til at kunnskapen tas i bruk.

— For UiO handler dette om nye faglige muligheter. Vi ser betydelige muligheter i at det etableres flere nære arenaer for samhandling med andre forskningsinstitusjoner, og med arbeidslivet inkludert offentlig sektor. Helt sentralt er også ønsket om en langt mer levende campus hvor både studenter og ansatte trives enda bedre.

— Som mange andre reagerer også Tangen på de engelske ordene som blir brukt og foreslått. Han sier at han får lyst til å sette anførselstegn rundt alle ordene eller sette «såkalt» foran. Dette syns han er merkelig og lite i tråd med det UiO ellers står for. Hva sier du til det?

— Styret i medlemsforeningen skal diskutere problemstillingen i et styremøte i januar.

— Tangen reagerer også på at UiO er opptatt av å være verdensledende. Dette syns han er småborgerlig og jålete. Hvorfor er dere opptatt av det?

— Jeg mener Norge må ha som mål å bidra sterkt i den global kunnskapsutviklingen. Da må UiO som Norges fremste universitet bidra betydelig. Strategi2030 svarer ut dette i våre ambisjoner og mål.

les også:

Slik kan Norges første innovasjons­distrikt se ut