Debatt 19 vitenskapelig ansatte ved Oslomet

Et faglig slag for campus Romerike på Ahus fremfor Lillestrøm

Tross usikkerheter så har enkelte institutt landet på at mulighetsrommet som ligger i campus Ahus vil være større enn ved campus Lillestrøm.

I dette bygget ved Ahus i Lørenskog anbefales det at OsloMet etablerer sin nye Romerike-campus. Illustrasjon: ASAS arkitekter
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Styret ved OsloMet besluttet 12. mars 2020 at OsloMet skal ha en fullverdig campus på Romerike, og en diskusjon og utredning om lokasjon har pågått på alle nivåer siden da.

Fakultetsstyret ved fakultet for helsevitenskap (HV) fattet torsdag i forrige uke et vedtak om Ahus som en foretrukket lokasjon fremfor Lillestrøm med knappest mulig margin og med dekanens dobbeltstemme (7/6). Lokaliseringssaken skal endelig vedtas i universitetsstyret i morgen onsdag 8 desember.

På HV har en diskusjon rundt lokasjon av en fremtidig ny campus på Romerike pågått i flere runder, og antatte fordeler og ulemper har blitt veiet og målt opp mot hverandre. En slik diskusjon er ikke enkel, spesielt ettersom det vil ta tid for prosjektering og etablering av en ny campus og fordi det har vært vanskelig å konkretisere det faglige innholdet uten kobling til økonomiske rammer.

Tross usikkerheter så har enkelte institutt, basert på diskusjoner i fagmiljøene, landet på at mulighetsrommet som ligger i campus Ahus vil være større enn ved campus Lillestrøm. Dette gjelder spesielt for de kostnadskrevende, laboratoriebaserte og teknologiske helsefagene der vi har en rekke studenter både på bachelor, master og ph.d.-nivå som ved bioingeniør-, radiografi- og farmasiutdanningene. Laboratorier og undervisningslokaler er kostbart og vil kreve investeringsvilje og langsiktig prosjektering.

Nye faglige samspillsmuligheter for utdanning og forskning på disse områdene (inkludert helseteknologi, automasjon, pilotering, simulering og næringslivssamarbeid) vil ha større realiseringsmuligheter i en campus Ahus enn ved Lillestrøm. Store biobanker og sikre og godkjente koblinger til helsedata gjennom helseforetakene vil være av stor betydning for videre forskning og utvikling. En sterk teknologisk utvikling og automatisering presser frem gode samarbeid- og stordriftsfordeler langs aksen universitet-helseforetak.

Om OsloMet nå stiller seg bak Ahus-alternativet kan vi tenke at det vil være gode muligheter for å bygge en fullverdig campus strategisk sentralt plassert.

Innleggsforfatterne

Men også for andre helsefag fremstår Ahus alternativet for mange som et bedre alternativ enn Lillestrøm. En lokasjon i stort og viktig klinisk miljø vil for alle helsefagene kunne gi muligheter for synergier og et tettere samarbeid i utdanning og forskning. For selv om flere av fakultetets fagmiljøer utdanner til kommunehelsetjenesten og har forskningssamarbeid med dem, så er det i stor grad de samme pasientene vi samarbeider om.

Helsefellesskapet er f.eks. allerede etablert mellom Ahus og tilhørende kommuner, og vil være en plattform vi kan knytte oss til nettopp for å styrke samarbeidet mellom spesialist-, kommunehelsetjenesten og universitetets fagmiljøer.

Etter fakultetsstyrets avstemning forrige uke synes det å være store svingninger i de ansattes meninger om lokalisering. I det helt store perspektivet synes Ahus-alternativet å forutsette en videre bymessig utvikling i Lørenskog-regionen som spesielt inkluderer effektiv offentlig kommunikasjon. Dette for å være attraktive for nye generasjoner av studenter og ansatte.

Ahus ligger midt imellom Oslo og Lillestrøm og vil i de kommende årene knytte Oslo og Romerike sammen med et urbant bysentrum på Lørenskog. Om OsloMet nå stiller seg bak Ahus-alternativet kan vi tenke at det vil være gode muligheter for å bygge en fullverdig campus strategisk sentralt plassert.

Så når mange av fakultetets ansatte stiller seg bak Ahus-løsningen så er det ikke uten økonomiske og infrastrukturelle forbehold, men med en visjon om at utdanning, praksis og forskning bør og kan knyttes tettere sammen. Vi mener at mulighetene som nå ligger foran oss i en campus Ahus ikke må gå fra oss.

Samtidig er vi ikke i tvil om at OsloMet må være en tydelig samarbeidsaktør med alle kommunene på Romerike der båndet mellom kommunehelsetjenesten og universitetet skal forsterkes i årene som kommer. Men dette samarbeidet er ikke avhengig av en lokalisering i én kommune.

Samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten, Ahus og OsloMet vil gi oss en viktig posisjon for samhandling med både spesialist- og kommunehelsetjenesten og dermed videreutvikle universitetet både med hensyn til forskning og utdanning i alle helsefagutdanningene. Dette vil gi studentene våre den kunnskapen de trenger for å møte nye samfunnsutfordringer, og ikke minst bidra til enda bedre helsetjenester i tiden framover.

Innlegget er signert av disse 19 vitenskapelig ansatte ved OsloMet:

  • Ole Herman Ambur, Førsteamanuensis, NVH
  • Lisbeth Charlotte Olsen, Professor, NVH
  • Kaja Marienborg, Universitetslektor, NVH
  • Svein Eikeseth, Professor, AV
  • Marit Kirkevold, Instituttleder, SHA
  • Elisabeth Krefting Bjelland, Førsteamanuensis, FYS
  • Heidi Andersen, Studieleder, NVH
  • Linn Bjerknes, Universitetslektor, NVH
  • Ellen Karine Grov, Professor, SHA
  • Elin Anthonisen, Instituttleder, NVH
  • Anita Reitan, Universitetslektor, NVH
  • Oliwia Witczak, Førsteamanuensis; NVH
  • Ann Kristin Bjørnnes, Studieleder, SHA
  • Minna Pikkarainen, Professor, EO
  • Unni Sveen, Professor, EO
  • Espen Borgå Johansen, Professor, AV
  • Miriam Sinkerud Johnsen, Førsteamanuensis, AV
  • Margreth Grotle, Professor, FYS
  • Brita Stanghelle, Førsteamanuensis, FYS

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS