Rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen, ber om over hundre millioner kroner utenfor rammen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Nord universitet ser på campus-strukturen sin

Nord universitet skal se på campusstrukturen, og hvorvidt nye alternativer passer inn i Strategi 2020.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Styret ved Nord universitet ga denne uka rektor Bjørn Olsen fullmakt til å begynne arbeidet med strukturen til universitetet. 

I strukturarbeidet inngår diskusjonen om hvilken faglig aktivitet som skal finnes på hvilke studiesteder. I arbeidet med studiestruktur skal rektor se hvordan den harmonerer med Strategi 2020, som universitetet vedtok på forrige styremøte.

Ingenting avgjort enda

Styreleder ved Nord universitet, Vigdis Moe Skarstein, sier til Khrono at de vil se på flere mulige scenarier i strukturarbeidet, men sier hun ikke kan svare på om studiesteder vil bli lagt ned.

— Dette er et langvarig arbeid som kommer i kjølvannet av strategiplanen. Vi vil se på mange ting, og hvordan vi lykkes med strategiplanen vil komme an på mange ting, for eksempel delstrategiene, studieporteføljen og forskningsstrategien, sier hun og fortsetter:

Denne utviklingen kommer til å gå over mange år, og jeg kan ikke gi garantier for at det ser likt ut i framtida.

Vigdis Moe Skarstein

— I det arbeidet må vi se på hva slags studiestedsstruktur vi vil ha, og en sentral del av det arbeidet er å se på faglige prioriteringer, hvordan vi legger til rette for god infrastruktur, og vi må se på digitalisering.

Hun presiserer at styret ga rektor et mandat til å se på mulige løsninger, og at ikke noe er avgjort enda.

— Styret har en helt åpen tilnærming til denne prosessen, vi må få fram hva vi har og hva vi mangler. Denne utviklingen kommer til å gå over mange år, og jeg kan ikke gi garantier for at det ser likt ut i framtida. Det vil også styres av en generell utvikling i samfunnet, hvilke preferanser studentene har, og flere andre ting. Målsettingen nå er å se generelt på hvordan det er optimalt å organisere universitetet hva gjelder strategier og faglig utvikling. 

Spenning rundt Nesna

Etter fusjonen mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, som sammen ble Nord universitet, har institusjonen villet se på studiestedene og -porteføljen.  

Blant annet har det vært knyttet spenning til hvorvidt Nord fortsetter å ha campus på Helgeland, og eventuelt hvor på Helgeland man skal satse.

Les også: Debatterer distriktenes skjebne etter fusjonene

Tidligere har rektor Bjørn Olsen sagt til Khrono at han forsto at studenter og ansatte i Nesna kunne være urolige:

— Endring skaper ofte utrygghet og uro, så det forstår jeg. Men som rektor har jeg ansvaret for at universitetet forvalter sitt samfunnsoppdrag på en tilstrekkelig og god måte, og da må man tidvis gjennom denne type prosesser.

Tre scenarier i mai

På sitt styremøte i mai behandlet styret for Nord universitet en rapport om Helgelands-regionen.

I rapporten så man på flere løsninger for universitets studietilbud i denne regionen. I sammendraget til rapporten het det at det første scenariet ser på hvordan studiested Nesna vil kunne framstå i 2022 hvis dagens studieportefølje videreføres.

Scenario 2 ser på en mulig utvidelse av studieporteføljen i Nesna. Det siste scenariet vurderer mulige besparelser ved å samlokalisere studiestedene på Helgeland til enten Mo i Rana eller Nesna.

Ikke bare uro i Nordland

På lederplass skriver avisen Innherred om studiestedsdebatten ved Nord universitet og understreker at det ikke bare blir en kamp mellom Nordland og Trøndelag, eller internt i Nordland, men at det også kan ble en kamp mellom de fire studiestedene i Trøndelag. Dette er: Levanger, Namsos, Steinkjer og Stjørdal. I tillegg har Nord et treårig bachelortilbud i teaterproduksjon og skuespillerfag lokalisert i Verdal.

I Trøndelag har Nord universitet fire studiesteder, og alle ordførerne er meget klare på at de vil beholde universitet i sin kommune.

Innherred skriver at Levanger-ordfører Robert Svarva (Ap) følger Nord styrets vedtak om å se på studiestruktur med nysgjerrige øyne. Levanger er Nords nest største studiested, og har blant annet sykepleier- og lærerutdanning. 

— Både historisk, i dag og i framtida vil være kjempeviktig og ha stor betydning for Levanger. Spesielt lærer- og sykepleierutdanningen utdanner fagfolk til området. Jeg tror ikke folk flest tenker over hvor heldige vi er, sier Svarva. 

Verdal-ordfører Bjørn Iversen følger også med i følge Innherred.

— Jeg forventer at styret og ledelsen i universitetet har et blikk for at de sitter på ei gullgruve med det som er det klart mest populære studietilbudet sitt, i Verdal. Det er et studietilbud som på rekordtid har opparbeidet seg et rekordresultat, mener Iversen (Ap).

Leder Ole Jakob Sørensen for Forskerforbundet ved Nord universitet er tillitsvalgt for cirka 400 medlemmer. Det gjør forbundet til den største fagforeningen ved universitetet. Sørensen er til vanlig dosent ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, med arbeidssted Steinkjer. 

— Jeg føler ikke at noen enheter i Trøndelag er truet. Det kan hende vi finner ut at vi fortsetter som før, sier Sørensen til Innherrad om arbeidet som settes i gang. 

Press på å bedre kvalitet

Nord universitet er også under lupen til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Etter et innledende tilsyn i fjor ble det klart at universitetet står i fare for å miste universitetsakkrediteringen dersom de ikke forbedret kvaliteten innen 2018.

Direktør Terje Mørland i NOKUT sa til Khrono i fjor at Nord først skulle få tid til å samle de fusjonerte enhetene og så virdereutvikle seg til et helhetlig universitet.

— Vi forventer å få god dokumentasjon på resultatene av prosessene allerede gjennom tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet, sa Mørland.

En del av arbeidet går ut på å øke andelen ansatte med topp- og førstekompetanse (inkluderer stillingene professor, førsteamanuensis, førstelektor og dosent).

Todelt prosess

Prosessen med å beslutte studiestedstruktur er todelt: først en kartlegging av dagens aktivitet og deretter utarbeide forslag til forskjellige modeller for hva slags studiestruktur universitetet kan ha. 

I analysen ligger en vurdering av dagens undervisnings- og forskningsaktivitet, fagmiljø, administrative støttefunksjoner og kostnader ved alle steder der Nord universitet tilbyr utdanning. Den skal vurdere situasjonen fra 2014 og fram til i år.

Tidsplanen legger opp til vedtak i 2019.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS