Høgskoler i nord vil ikke hurtigbehandles

Bodil Olsvik er rektor ved Høgskolen i Harstad. Hun har sammen med de andre institusjonene i nord fått seg forelagt Kunnskapsdepartements brev til Universitetet i Tromsø i forkant av dialogmøtet i Bodø 5. september.

Les også: Kunnskapsdepartementets brev

— Har du dere også oppfattet det slik at det kan komme raske vedtak om strukturen i Nord-Norge?

— Det er jo det som står i brevet fra departementet som vi alle har fått tilgang til, sier Olsvik.

— Uvanlig saksgang

— Hva synes dere om en slik framskynding av beslutninger for Høgskolene i Nord-Norge?

— Man må vel kunne si at det er en noe uvanlig saksgang at man framskynder vedtak rundt situasjonen i Nord-Norge, samtidig som det er iverksatt en landsomfattende prosess, mener Olsvik.

Les også: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt

Olsvik sier at hun til dels kan forstå regjeringens utålmodighet, men at kanskje ikke løsningen er å framskynde vedtak i nord i en debatt som gjelder og angår hele landet.

— Hva tenker Høgskolen i Harstad om eventuelt å bli en del av et universitet?

— Vi er inneforstått at et bredere samarbeid må til, og både ledelse, ansatte og studenter har relativt lave skuldre på det framtiden kan bringe. Men vi er opptatt av at det er på tide at man begynner å bringer inn debatten om innholdet eller arbeidsdelingen i stukturdiskusjonen. Her i Harstad er vi opptatt av at nye vedtak må innebære økt aktivitet ved campus Harstad, og at vi ikke blir redusert til et slags studiesenter.

Spente på dagsorden

Olsvik nevner også at Høgskolen i Harstad kommer til å stille på møtet i Bodø 5. september, og at de er spente på dagsorden for møtet.

— Vi har ikke fått noen dagsorden ennå, men i brevet fra departementet står det at de ønsker debatten «ett eller to universitet i nord». Skal man være realistisk er vel det det mest sannsynlige scenariet på sikt, legger Olsvik til.

Les også: Mener Stortinget bør bli involvert i strukturdebatt

— Ingen grunn til å ta nord før sør

Sven Erik Forfang er rektor på Høgskolen i Nesna. Også han synes Røe Isaksens hastverk er problematisk.

— Vi mener at strukturen ikke er mer moden i nord enn i sør. Det finnes ingen utredning om ett universitet i nord. Stjernøutredningen fra 2008 gjaldt hele landet. Nordlandsutredningen fra 2010 gjaldt bare Nordland, ikke Harstad, som nå har meldt seg på i Nordland. Det finnes flere utredninger i sør, som Innlandsuniversitet og Agder/ Telemark og Mørealliansen, sier Forfang og legger til:

— Vi synes et slikt hurtigtog i nord er problematisk. Vi ønsker å bli behandlet likt med resten av landet – i en felles stortingsmelding.

Lei bykampen mellom Bodø og Tromsø

Primært sier Forfang at han hadde ønsket seg at Høgskolen i Nesna skulle fortsette og være selvstendig, men han sier han ser at de nye kravene tvinger fram nye strukturer.

— Gitt de krav som regjeringen har annonsert, fortoner ett universitet i nord seg som det beste. Vi er lei av bykampen mellom Bodø og Tromsø og frykter at den bare fortsetter, hvis det blir to enheter, sier Forfang.

Etterlyser høgskolepolitikk

Det Forfang synes kanskje er mest beklagelig er at regjeringen ikke har noen høgskolepolitikk.

— Vi har ikke noe ønske om å bli universitet eller del av et universitet. Vi har drevet lærerutdanning i snart 100 år, barnehagelærerutdanning i 40 år, IT-utdanning i 20 år og sykepleierutdanning i over 10 år, og kan godt tenke oss fortsatt å være profesjonshøgskole med nærhet til samfunns- og arbeidslivet i regionen, sier Forfang.

Les også: Høgskolen i Nesna sin høringsuttalelse om struktur